Novembergrunnloven, vanlig betegnelse på Grunnloven slik den lød etter de endringene som ble vedtatt 4. november 1814 for å tilpasse Grunnloven til unionen med Sverige. Vedtaket skjedde i Christiania i overordentlig Storting, og det var første gang Stortinget trådte sammen. Representantene var under betydelig press, siden grunnlovsendringene egentlig skulle vedtas før våpenhvilen med Sverige utløp 21. oktober 1814.

Grunnlovens egne regler om grunnlovsendringer ble ikke fulgt, men det har aldri vært tvil om at endringene var rettmessige som konstitusjonell nødrett. Etter at endringene var vedtatt både av Stortinget og av de svenske forhandlerne, ble Carl 13 av Sverige valgt til norsk konge (som Karl 2).

Novembergrunnlovens § 1 fikk denne ordlyd: «Kongeriget Norge er et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt Rige, forenet med Sverrige under een Konge. Dets Regjeringsform er indskrænket og arvelig monarkisk.».

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

29. juli skrev Sverre Olav Lundal

Det har då vore diskutert om landet hadde ei eller to grunnlover i løpet av 1814?

31. juli skrev Jon Gisle

Den oppfatningen må vel i så fall bunne i at betegnelsen "novembergrunnloven" gir inntrykk av at denne var en egen grunnlov til forskjell fra Grunnloven av 17. mai. Men slik var det ikke. Novembergrunnloven var Grunnloven av 17. mai med noen viktige endringer.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.