født i Kristiansund, norsk politiker og embetsmann. Kom 11 år gammel på skole i Bergen, cand.jur. 1799, sekretær i det danske kanselli 1801–08. Vendte tilbake til Norge 1809 som sorenskriver i Nordhordland med bosted i Bergen. Møtte på Eidsvoll 1814 som første representant for Bergen, og fungerte som sekretær under forhandlingene. Han hørte til selvstendighetspartiet, men spilte ingen fremtredende rolle. Straks etter riksforsamlingens slutt ble han med i en deputasjon som skulle overbringe Christian Frederiks brev og erklæringer til Storbritannias prinsregent og forsøke å få Storbritannia til å gå inn for Norges selvstendighet. Den diplomatiske misjon ble resultatløs, da deputasjonen ikke fikk foretrede for ansvarlig myndighet. Han var så til stede under den siste del av de forhandlinger som førte til Mossekonvensjonen. Valgt som en av Bergens fire representanter til det overordentlige storting høsten 1814, med bundet mandat til å stemme mot en union med Sverige. 11. oktober ble han valgt til stortingspresident og gjenvalgt hver uke senere. Uten å være noen fremragende taler ledet han forhandlingene på en ypperlig måte. Med sine utpregede formelle evner bidrog han til å skape en sikker konstitusjonell praksis. Christie hadde hovedæren for at kongevalget ble utsatt 20. oktober, og at det ble mulig å få i stand unionen med Sverige uten vesentlige forandringer av Grunnloven, selv om han, bundet av sitt mandat, stemte mot unionen. Under forhandlingene med de svenske kommissærer viste han en fasthet og sindighet som skaffet ham respekt. Det skyldtes i første rekke hans innsats at folkesuverenitetsprinsippet ble en fast rettesnor for det overordentlige stortings forhandlinger.
Etter kongevalget 4. november var Christie formann for den deputasjon som hadde det vanskelige verv å hilse Karl 13 som Norges konge og overbringe ham Stortingets adresse og et eksemplar av Grunnloven. Han løste sin oppgave på en glimrende måte, og Stortinget skjenket ham en gullpokal som takk. Christie møtte på Stortinget 1815 og 1818; 1815 fungerte han hele tiden som president og var tidvis president 1818, dessuten iblant president i Odelstinget og Lagtinget. Under denne tid ble det reist en del kritikk mot ham, særlig ble hans sympatiske innstilling overfor mange bondekrav tolket som om han var under Karl Johans innflytelse for å svekke Stortingets makt. Det foreliggende kildemateriale gjør ikke denne antagelse berettiget. Sviktende helbred fikk Christie til å trekke seg ut av det politiske liv etter 1818. 1815 ble han utnevnt til stiftamtmann i Bergen, tok avskjed 1825. Fungerte deretter fra 1828 som tollinspektør. To ganger (1814 og 1828) tilbød Karl Johan ham statsrådembete, men Christie avslo. Han hadde sterke kulturhistoriske og arkeologiske interesser. 1825 stiftet han Bergens Museum, og utenfor museet står hans statue, utført av C. Borch, opprinnelig reist på byens torg i 1868. I forbindelse med Grunnlovens 175–årsjubileum ble det 1989 avduket en statue av ham utenfor Stortinget, utført av Kristian Blystad. Også i hans fødeby er det reist et minnesmerke over ham. Christie ble tildelt Storkors av St. Olav 1847 «for statsborgerlig og Embedsfortjeneste».