Faktaboks

Wilhelm Frimann Koren Christie

W.F.K. Christie, Wilhelm F. K. Christie

Født
7. desember 1778, Kristiansund
Død
10. oktober 1849, Bergen
Virke
Embetsmann og politiker
Familie

Foreldre: Byfogd og postmester Johan Koren Christie (1745–1823) og Anne Thue Brodtkorb (1753–1834).

Ugift.

Brorsønn av Werner Hosewinckel Christie (1746–1822).

Maleri av Wilhelm Frimann Koren Christie, ca. 1814

Wilhelm Frimann Koren Christie var medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll i april–mai 1814 og det overordentlige storting i oktober–november samme år. Her ledet han forhandlingene med svenskene om en svensk-norsk union, og det er i stor grad hans fortjeneste at den norske grunnloven ble bevart i unionen.

Maleri av Wilhelm Frimann Koren Christie, ca. 1814
Av /※.

Wilhelm Frimann Koren Christie var en norsk politiker og embetsmann. Han var medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 og møtte siden på Stortinget. Christie var en av de store politiske skikkelsene i frihetsåret 1814. Som leder av forhandlingene med svenskene høsten 1814 er det i stor grad hans fortjeneste at den norske grunnloven ble bevart i unionen med Sverige.

Christie var stortingspresident og president i Odelstinget og Lagtinget. Fra 1815 til 1825 var han stiftamtmann i Bergen. I 1825 stiftet han Bergens Museum.

Bakgrunn

Christie var født i Kristiansund, men allerede 10 år gammel ble han sendt til Bergen for å gå på latinskolen. 16 år gammel ble han i 1794 student i København og tok cand.jur.-eksamen i 1799. Han ble værende i København og var sekretær i Det danske kanselli helt frem til 1808. I den solide dansk-norske sentraladministrasjonen lærte han orden og nøyaktighet, å gripe det vesentlige i en sak og legge den frem for de høyere instanser som hadde avgjørelsen. I 1808 ble han utnevnt til sorenskriver i Nordhordland med sete i Bergen. Han tiltrådte året etter.

Det var i sine københavnerår at Christie utviklet seg til en moden mann og fikk formet sin personlighet. Han var et barn av opplysningstiden og en samler av tidens kunnskapsmasse. Han lærte seg tysk, engelsk, fransk og italiensk og fikk dermed åpnet døren til samtidens rike europeiske litteratur. Sorenskriverembetet og livet i Bergen gav ham ytterligere en dimensjon. Her kunne han for første gang vise sine store evner som leder og organisator, og han ble en meget populær dommer på bygdetingene rundt om i sorenskriveriet. Han nærte likevel verken nå eller senere noen nesegrus beundring for de norske bøndene, men så det som et mål å lede dem til en bedre fremtid.

Herreklubben Quodlibet

11. februar 1813 stiftet Christie sammen med åtte venner den litterære og politiserende foreningen Quodlibet (latin for ’hva som helst’ eller ’hva du lyster’) i Bergen. Den var nærmest en miniatyrutgave av Det norske Selskab i København. Medlemmene var alle akademikere og embetsmenn. Her finner vi menn som Christies nære venn artillerikaptein Peter Motzfeldt, sogneprest Jonas Rein, overlærer Lyder Sagen og kjøpmennene Jens Rolfsen og Wollert og August Konow.

Da valget på representanter fra Bergen til Riksforsamlingen på Eidsvoll ble holdt på stormannsmøtet i februar 1814, ble Christie, Motzfeldt, Rolfsen og Rein valgt.

Hendelsene i 1814

Riksforsamlingen på Eidsvoll (april–mai)

Eidsvold 1814

Representantene for Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. I midten står Christian Magnus Falsen. Wilhelm F. K. Christie, som var forsamlingens sekretær, sitter til høyre for Falsen. Maleriet henger i dag på Stortinget.

Eidsvold 1814
Av .

Da Christie kom til Eidsvoll, hadde han ikke som så mange andre et ferdig utkast til grunnlov i lommen. Ei heller hadde han noen større politisk erfaring eller noen romantiske forhåpninger og forventninger til det som skulle skje. Han var en glimrende jurist, en nøktern realist som talte til forstanden, men som ikke lot seg rive med av stemninger og følelser. I hans grunnlovsarbeid var det heller juristen enn politikeren som talte og handlet.

Christie ble valgt til riksforsamlingens faste sekretær, noe som til en viss grad hindret ham i å markere seg i debattene. Likevel var det heller hans mangel på den erfaringen som blant andre Herman Wedel Jarlsberg, Georg Sverdrup, Nikolai Wergeland eller Christian Magnus Falsen, hadde som hemmet ham. Et handikap var det også at han ikke kom med i konstitusjonskomiteen, riksforsamlingens viktigste.

Under riksforsamlingens arbeid gir Christie inntrykk av å være en forsiktig reformator i opplysningens ånd. Han var ingen demokrat, men ønsket en velordnet stat. Han gikk mot forslag som kunne svekke samfunnsstabiliteten, for eksempel ved å gi jøder og jesuitter adgang til landet (se jødeparagrafen). Han hørte til selvstendighetspartiet.

Utsending til Storbritannia (juli)

Straks etter riksforsamlingens slutt ble Christie med i en deputasjon som skulle overbringe Christian Frederiks brev og erklæringer til Storbritannias prinsregent og forsøke å få Storbritannia til å gå inn for Norges selvstendighet. Den diplomatiske misjonen ble resultatløs, da deputasjonen ikke fikk foretrede for ansvarlig myndighet. Han var deretter til stede under den siste del av de forhandlingene som førte til Mossekonvensjonen, som avsluttet den korte krigen mot Sverige.

Det overordentlige storting (oktober–november)

Christie ble valgt som en av Bergens fire utsendinger til det overordentlige storting som trådte sammen 7. oktober, med bundet mandat til å stemme mot en union med Sverige. Det var her Christie skulle gjøre sin store innsats. 11. oktober – dagen etter at Christian Frederik hadde avlevert sin abdikasjonserklæring på Ladegårdsøen (Bygdøy) – ble Christie valgt til stortingspresident. Under det overordentlige stortinget ble presidenten valgt for en uke av gangen, og han ble gjenvalgt hver gang.

I forhandlingene med svenskene hadde Christie planen klar. Han skjønte at krigen som hadde pågått i juli–august raskt kunne bryte ut igjen, og at Norge var dømt til å tape den. Men samtidig forstod han at Karl Johan nødig ville starte et nytt angrep, både av hjemlige og utenrikspolitiske grunner. På Eidsvoll hadde Christie hørt til selvstendighetspartiet og stått Christian Frederik politisk nær. Situasjonen fikk pragmatikeren Christie til nå å skifte mening. Hans mål ble nå å bevare grunnloven i den uunngåelige unionen.

Christie utformet voteringstema for Stortinget for forhandlingene med de svenske kommissærene:

  1. Hadde Stortinget mandat til å velge en ny konge etter Christian Frederiks abdikasjon?
  2. Skal Norge som et selvstendig rike på visse vilkår gå inn i union med Sverige?
  3. Skal kongen velges straks?

Spørsmål 1 ble ble besvart med ja, mot én stemme. Etter en beveget debatt ble svaret det samme på spørsmål 2, mot fem stemmer. Blant de fem var Christie og de tre andre representantene fra Bergen, som hadde bundet mandat hjemmefra. Når det gjaldt det tredje spørsmålet, ble det med 47 mot 30 stemmer vedtatt at kongevalget skulle utsettes til de nødvendige endringene i grunnloven var foretatt. Christies taktikk hadde lykkes: Først sikre grunnloven, så velge konge.

I de følgende forhandlingene med de svenske utsendingene var Christie den drivende kraften. Han viste en fasthet og sindighet som skaffet ham respekt. Det skyldtes i første rekke hans innsats at folkesuverenitetsprinsippet ble en fast rettesnor, og han ledet forhandlingene på en ypperlig måte. Med sine utpregede formelle evner bidro han til å skape en sikker konstitusjonell praksis. I forhandlingen utfoldet han alle sine diplomatiske kvaliteter – sitt vinnende vesen, sin naturlige verdighet og sine store kunnskaper, godt støttet av sin bergenske medrepresentant, kaptein Motzfeldt. Med minimale endringer aksepterte svenskene grunnloven, og 4. november ble Karl 13. valgt til norsk konge. Unionen var et faktum.

Etter kongevalget var Christie formann for den deputasjonen som hadde det vanskelige verv å hilse Karl som Norges konge og overbringe ham Stortingets adresse og et eksemplar av Grunnloven. Han løste sin oppgave på en glimrende måte, og Stortinget skjenket ham en gullpokal som takk.

Politisk engasjement etter 1814

Maleri av Wilhelm Frimann Koren Christie, 1837

Stortingsrepresentant og -president

Christies store innsats var over etter det overordentlige storting høsten 1814. Han satt på Stortinget også i årene 1815–1818, størsteparten av tiden som stortingspresident. Han var iblant også president i Odelstinget og Lagtinget. Under denne tiden ble det reist en del kritikk mot ham, blant annet på grunn av hans arbeid for unionen. Han ble beskyldt for å være under Karl Johans innflytelse for å svekke Stortingets makt. Det foreliggende kildematerialet gjør imidlertid ikke denne antagelsen berettiget. Også Christies samarbeid med bonderepresentantene på Stortinget i årene etter 1814 ble kritisert. Han var dessuten trett etter det veldige arbeidspresset – og han lengtet tilbake til Bergen.

To ganger (1814 og 1828) tilbød Karl Johan ham å bli statsråd, men Christie avslo.

Amtmann og tollinspektør

Sviktende helse fikk Christie til å trekke seg ut av det politiske liv etter 1818. I 1815 ble han utnevnt til stiftamtmann i Bergenhus stiftamt og amtmann i Søndre Bergenhus. Sommeren 1823 ble Christie rammet av slag og måtte søke permisjon fra embetet som stiftamtmann. Året etter reiste han på kuropphold til Karlsbad i Østerrike (nå Karlovy Vary i Tsjekkia), og en kortere tid oppholdt han seg i København. Ved hjemkomsten søkte han på ny permisjon, for så å søke avskjed som stiftamtmann i januar 1825. Først etter et opphold i fødebyen Kristiansund sommeren etter følte han seg restituert fysisk, om han enn kanskje ikke helt gjenvant sin åndelige vitalitet.

I 1827 tilbød kongen Christie embetet som høyesterettsjustitiarius, men av helsemessige grunner avslo han. Likeledes avslo han kongens tilbud om å bli statsminister i Stockholm. Derimot sa han i 1828 ja til det etter måten makelige og meget godt lønnede embetet som tollinspektør i Bergen, en stilling han satt i til sin død.

Christies karriere som politiker på den nasjonale arena ble kort, men lysende. Slik sett kan han sammenlignes med Christian Michelsen, det store samlingspunktet under unionsoppløsningen i 1905, men ingen politisk leder verken før eller senere.

Bergens Museum

Christie hadde i tillegg sterke kulturhistoriske og arkeologiske interesser. I Bergen arbeidet Christie til gagn for byen på mange områder. Han var blant stifterne av byens første bank, Bergens Sparebank (1823), og han tok initiativet til den senere Christieparken i bydelen Fridalen. Han var medlem av representantskapet (bystyret) fra 1837 til 1841 og preses i Det Nyttige Selskab fra 1831 til sin død.

Han vendte også tilbake til sine gamle interesser – språk, historie og arkeologi. Mens han hadde sykdomspermisjon i 1824, reiste han rundt på Vestlandet og samlet inn oldsaker, og snart oppstod tanken om å opprette et museum. I 1825 stiftet han Bergens Museum, og Christie ofret all sin fritid gjennom resten av livet på å utvikle det. Ved hans død fylte samlingene to bygninger, den ene reist som Norges første museumsbygning.

Personlighet

I det private var Christie et festmenneske, glad i mat og drikke. Han giftet seg aldri, men fikk to sønner utenfor ekteskap. Han døde av slag høsten 1849.

Æresbevisninger

Christie var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim fra 1820 og ble 1846 valgt til æresmedlem av Foreningen til Norske Fortidsminnesmærkers Bevaring. Han ble utnevnt til kommandør (storkors) av Nordstjärneorden i 1816, fikk Borgerdådsmedaljen i gull i 1825 og var blant de fire første som fikk storkors av St. Olavs Orden da den ble stiftet i 1847.

Minnesmerker

Fotografi av Christiestøtten utenfor Bergens Museum
Utenfor Bergens Museum står Christie-støtten, utført av Christopher Borch, opprinnelig reist på byens torg 17. mai 1868.

Utenfor Bergens Museum står Christie-støtten, utført av Christopher Borch, opprinnelig reist på byens torg 17. mai 1868. I forbindelse med 175–årsjubileumet for Grunnloven i 1989 ble det avduket en statue av ham utenfor Stortinget, utført av Kristian Blystad. Også i hans fødeby Kristiansund er det reist et minnesmerke over ham, og han har fått gater oppkalt etter seg i flere norske byer.

Utgivelser

Christie skrev en lang rekke mindre avhandlinger, redigerte tidsskriftet Urda i årene 1834–1847 og utarbeidet et Norsk Dialect-Lexicon med nærmere 20 000 oppslagsord. I det hele ble Christies arbeid et viktig ledd i den nasjonale reisningen og utviklingen av en norsk identitet.

Trykt materiale

  • En rekke småartikler om arbeidet ved Bergens Museum, trykt i Urda 1837–47

Etterlatte papirer

  • Dagbok fra Eidsvoll 10.4.–11.5.1814, trykt i Norske Samlinger, bind 2, 1860, s. 563–611
  • Nielsen, Yngvar: «W. F. K. Christies dagbok 25. mai – 23. oktober 1815», i Historisk tidsskrift 1901, s. 28–213
  • opptegnelser fra stortingene 1815–16 og 1818, i Riksarkivet

Avbildninger

Kunstneriske portretter (et utvalg)

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Andersen, E. B.: Bergenske skulpturer i friluft, Bergen 1985
  • Biografi i Norsk Forfatter-Lexikon, bind 2, 1888
  • Forland, Astrid og Haaland, Anders: Universitetet i Bergens historie, bind 1, Bergen 1996
  • Fossen, Anders Bjarne (red.): Vestlandsreise, Bergen 1998
  • Fossen, Anders Bjarne: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)
  • Hartvedt, G. H.: Bergen byleksikon, 1994
  • Koht, Halvdan: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 3, 1926
  • Lindstøl, Tallak: biografi i Stortinget og statsraadet 1814–1914, bind 1, 1914
  • Mykland, Knut: Kampen om Norge 1784-1814, bind 9 i Cappelens Norgeshistorie, 1977
  • Steen, Johan: Bergens eldste skole. Katedralskolen 800 år, Bergen 1953
  • Steen, Sverre: «Wilhelm Frimann Koren Christie», i Fra Christie til Nordahl, Bergen 1945
  • Wiesener, A. M.: «Om Quodlibet i Bergen og dets historie fra selskapets stiftelse i 1813 til dets ophør i 1836», i Bergens Historiske Forenings Skrifter 46, 1940

Faktaboks

Wilhelm Frimann Koren Christie
Historisk befolkningsregister-ID
pg00000000794982

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg