Bertel Thorvaldsen. Relieffet Natten, 1815.

Anon. Begrenset gjenbruk

Bertel Thorvaldsen, islandsk-dansk billedhugger. I sin oppvekst hjalp han faren som var billedskjærer; 1781 Johannes Wiedewelts elev på Kunstakademiet. Thorvaldsens arbeider fra denne tiden har ennå preg av senrokokko. Fra 1797 var han bosatt i Roma i mer enn 40 år. Her virket tidens klassisistiske strømning sterkt på ham; under ledelse av den danske arkeologen Georg Zoëga studerte og tegnet han antikk skulptur, og også møtet med Asmus J. Carstens virket inspirerende.

Etter et par mindre arbeider modellerte han 1802–03 statuen Jason, som vakte stor oppsikt og kom til å stå som nyklassisismens sentrale verk. I rask rekkefølge fulgte verker som Ganymedes (1804), Hebe (1806), Amor og Psyke (1807), Adonis (1808), Ganymedes med ørnen (1817) og De tre gratier (1817–19), dessuten relieffer hvor hans særegne følelse for et harmonisk linjeforløp kom tydelig til uttrykk, som Briseis føres bort (1803), Priamos bønnfaller Akhillevs om Hektors lik (1815) og den 35 m lange Aleksanderfrisen (1812), portrettstatuer og en lang rekke byster.

Etter et besøk i hjemlandet 1819–20 ble han opptatt med en rekke store monumenter rundt om i Europa, og han kom til å beskjeftige mange yngre kunstnere, blant annet Hermann E. Freund og Herman Vilhelm Bissen. 1819 modellerte han Schweizer-løven ved Luzern, 1821 fyrst Potocky (Krakóws domkirke), 1823 Nicolaus Copernicus og 1826 fyrst Poniatowski (Warszawa), 1824–31 pave Pius 7 (Peterskirken), 1831 Lord Byron (Cambridge) og 1835 Friedrich Schiller (Stuttgart). Gutenberg-statuen (1834) i Mainz er i alt vesentlig utført av Bissen. Endelig utførte han 1821–42 skulpturutsmykningen av Vor Frue kirke i København, blant annet med den berømte Kristus-statuen.

I 1838 vendte Thorvaldsen hjem, fikk en fyrstelig mottagelse og modellerte senere blant annet sitt selvportrett støttet til Håbet (1839) og Herkules (1843). Han testamenterte alle sine modeller, skisser og tegninger og sin rike kunstsamling til et Thorvaldsens museum, som ble oppført etter tegninger av Michael G. Bindesbøll 1839–48, og hvor han ligger begravd. Iallfall etter Antonio Canovas død 1822 stod han i samtidens bevissthet uten konkurrenter som formidler av de klassiske skjønnhetsidealer, som han tolket med en mild og klar ro. Tre av hans portrettbyster eies av Videnskabernes Selskab, Trondheim. Bergen Kunstmuseum eier bysten av J. C. Dahl (1821).

  • Bogh, Mikkel: Bertel Thorvaldsen, 1997, isbn 87-7248-531-0
  • Jørnæs, Bjarne: Billedhuggeren : Bertel Thorvaldsens liv og værk, 1993, isbn 87-01-09332-0
  • Oppermann, Theodor: Thorvaldsen, 1924-30, 3 b.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.