Aserbajdsjan er en republikk. Presidenten er statsoverhode, mens statsministeren er regjeringssjef. Presidenten og regjeringen har begge utøvende makt. Den lovgivende makten ligger hos presidenten og nasjonalforsamlingen.
Aserbajdsjans politiske system
Regjeringsbygningen i Baku.
Grunnlov og politisk system
Ilham Alijev ble president i Aserbajdsjan i 2003. Han tok over embetet etter sin far Hejdar Alijev (president 1993–2003). Bildet viser Ilham Alijev under et TV-intervju i oktober 2020. Aserbajdsjans flagg til venstre, riksvåpenet til høyre.
Aserbajdsjan er siden 1991 en i prinsippet demokratisk republikk. Grunnloven fra 1995 legger den lovgivende makt til den folkevalgte nasjonalforsamlingen Milli Majlis. Den har 125 medlemmer som blir valgt i direkte valg for fem år. Etter 2002 velges alle mandatene i énmannskretser. Den utøvende makt ligger hos presidenten, som velges i direkte valg for fem år. Stemmerettsalderen er 18 år.
Statsstyret er presidentpreget. Politikken er svært ustabil, og den utbredte korrupsjonen gjør landet vanskelig å styre både politisk og økonomisk. Aserbajdsjan har i prinsippet et flerpartisystem, men partiene spiller en begrenset rolle. Det dominerende partiet siden selvstendigheten har vært presidentens parti, det nye aserbajdsjanske parti. En grunnlovsendring i 2002 sikret at presidentembetet i praksis gikk i «arv» fra Hejdar Alijev (president 1993–2003) til hans sønn Ilham Alijev.
Administrativt
Administrativt er Aserbajdsjan inndelt i den autonome republikken Nakhitsjevan (en eksklave sørvest for Armenia), det autonome området Nagorno-Karabakh (hvor den armenske majoritetsbefolkningen søker å opprette en uavhengig stat), 11 uavhengige byer og 65 distrikter.
Rettsvesen
Domstolsvesenet ledes av en høyesterett.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.