Aserbajdsjan er siden 1991 en i prinsippet demokratisk republikk. Grunnloven fra 1995 legger den lovgivende makt til en folkevalgt nasjonalforsamling (Milli Majlis). Den har 125 medlemmer som blir valgt i direkte valg for fem år; etter 2002 velges alle mandatene i énmannskretser. Den utøvende makt ligger hos presidenten, som velges i direkte valg for fem år. Stemmerettsalderen er 18 år. Statsstyret er presidentpreget. Politikken er svært ustabil, og den utbredte korrupsjonen gjør landet vanskelig å styre både politisk og økonomisk. Aserbajdsjan har i prinsippet et flerpartisystem, men partiene spiller en begrenset rolle. Det dominerende parti siden selvstendigheten har vært presidentens parti, det nye aserbajdsjanske parti, som fikk 61 av de 125 plassene ved valget 2005. En grunnlovsendring i 2002 sikret at presidentembetet i praksis gikk i «arv» fra Heidar Alijev til hans sønn Ilham Alijev.

Administrativt er Aserbajdsjan inndelt i den autonome republikken Nakhitsjevan (en eksklave sørvest for Armenia), det autonome området Nagorno-Karabakh (hvor den armenske majoritetsbefokningen søker å opprette en uavhengig stat), 11 uavhengige byer og 65 distrikter.

Domstolsvesenet ledes av en høyesterett.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.