'fjell-landet', republikk i Russland (Respublika Dagestan), ligger på nordskråningen av Kaukasus, på vestsiden av Kaspiske hav; 50 300 km2 med 2 688 000 innb. (2008). Hovedstad: Makhatsjkala (464 200 innb. 2008).

Dagestan består til størstedelen av et vilt fjellandskap, med en rekke topper over 4000 moh. Høyest når Bazardjuzi (4466 moh.). Langs Kaspiske hav ligger en smal kystslette, som i nord når opp til elven Tereks delta.

Befolkningen er sterkt blandet og består av mer enn 30 folkegrupper, de største er (2002): avarer (29 %), lesgiere (13 %) i fjelldalene, et kaukasisk folk, og de tyrkiske kumyker (14 %) på kystsletta i nord. Russere, hvis andel av befolkningen er fallende utgjør ca. 9 % av befolkningen, bor vesentlig i byene. Topografien har virket til å isolere de enkelte folkegruppene fra hverandre. Siden midten av 1990-årene har det vært en betydelig strøm av flyktninger fra Tsjetsjenia.

Jordbruk er viktigste næringsvei. Det dyrkes mais, ris (Terekdeltaet), frukt, vin, bomull m.m. I fjellene fedrift (sauer), ved kysten en del fiske. Dagestan har forekomster av olje og naturgass, samt mindre forekomster av kull og jernmalm, og er rikt på vannkraft (i Sulak).

Dagestan het i oldtiden Avaria; den største stammen av lesgiere kalles ennå avarer. De holdt seg uavhengige til 1859, da russerne tok landet. Kystlandet lå under persisk innflytelse. Her ble den kaspiske mur bygd til beskyttelse mot steppefolkene i nord. Landet kom under kommunistenes herredømme 1920; autonom republikk fra 1921. Etter Sovjetunionens oppløsning undertegnet republikkens ledelse 1992 Føderasjonsavtalen, se Russland (Stat og styresett).

Sommeren 1999 brøt det ut væpnet konflikt i Dagestan, etter at islamittiske opprørere gikk til angrep mot flere landsbyer og erklærte Dagestan som en egen muslimsk stat. Russisk politi og soldater ble satt inn i kampen mot de islamittiske fundamentalistene, og det var harde kamper mellom partene.

De sosiale og økonomiske forholdene i republikken ble forverret mot slutten av 1990-årene, med bl.a. økende arbeidsledighet (nærmere 40 %) og økende kriminalitet. Islamsk fundamentalisme vokste frem i takt med disse problemene. Situasjonen i Dagestan har mange likhetstrekk med naborepublikken Tsjetsjenia, og mye tyder på at de islamittiske opprørene har sitt utspring derfra. Russland har spesielle interesser i området, ettersom oljeledningen fra Aserbajdsjan går via Dagestan og Tsjetsjenia.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.