Skole og utdanning i Aserbajdsjan – Store norske leksikon

Det er elleve år obligatorisk skolegang i Aserbajdsjan, fordelt på fire år barneskole og syv år ungdomsskole. Retten til utdanning er grunnnlovsfestet. Utdanningssystemet i Aserbajdsjan følger i stor grad vestlige standarder, men er stadig preget over sin fortid med religiøs innflytelse og av å være en del av den tidligere Sovjetunionen.

Utdanningen reguleres av utdanningsdepartementet i Aserbajdsjan og er bygget på fundamentet om å utvikle staten og samfunnet. Systemet er demokratisk, sekulært og fundert på nasjonale og internasjonale verdier. Som del av ulike reformer i utdanningen står livslang læring sentralt. I 2013 vedtok myndighetene en ny strategi for utviklingen av utdanning i Aserbajdsjan innen 2025.

På grunn av et godt utbygd skolevesen i tiden som sovjetrepublikk regnes analfabetisme i Aserbajdsjan å være svært lav. Tall fra FNs utviklingsprogram viser at under én prosent av befolkningen er analfabeter (2009).

Nærmest 100 prosent av barna innrulleres i grunnskolen, ca. 94 prosent i videregående skole og ca. 27 prosent i høyere utdanning (2018).

Undervisningsspråket er aserbajdsjansk. Dette er landets offisielle språk og snakket som morsmål av om lag 92 prosent av befolkningen. Russisk og engelsk undervises i skolen som andrespråk. Det finnes imidlertid flere skoler som underviser på russisk, i tillegg til internasjonale skoler som underviser på engelsk.

Grunnskole

Grunnskolen er obligatorisk i Aserbajdsjan. Barna starter når de er seks år gamle, og grunnskolen varer til man er femten. Skoleåret starter i september og avsluttes i mai. Første løp i grunnskolen varer i fire år. Majoriteten av barna går på offentlige skoler, selv om det finnes mange private skoler i landet. Offentlige skoler er gratis fra første til niende trinn. I fjerde trinn, når barna er ti år, må de ta en eksamen for å kunne gå videre.

Ungdomsskolen går fra femte til niende trinn, fra man er 10 til 15 år. På ungdomsskolen undervises det i blant annet litteratur, matematikk, språk, historie, kultur, sport, naturfag og kunst. Ved slutten av ungdomsskolen må elevene ta en eksamen for å få vitnemål.

Videregående skole

Videregående opplæring er to-årig og er gratis i offentlige skoler. Det finnes to ulike løp for videregående elever, enten å studere i to år på en allmenn skole for å få vitnemål for fullført videregående opplæring, eller å gå på en yrkesfaglig opplæring. Studenter må gjennomføre en nasjonal opptaksprøve for å ta høyere utdanning.

Høyere utdanning

Høyere utdanning i Aserbajdsjan består av fire ulike typer institusjoner: universiteter, akademier, institutter og konservatoriumer. Universitetenes rett til autonomi er garantert i utdanningsloven. Utdanningsdepartementet har ansvar for å overse alle høyere utdanningsinstitusjoner.

Majoriteten av finansiering av høyere utdanning i Aserbajdsjan kommer fra studentene. Både offentlige og private institusjoner finansieres av skolepenger. Disse kan betales av myndighetene eller av studentene selv.

Det eldste universitetet, Baku State University, ble etablert i 1919. Det finnes 38 offentlige universiteter og elleve private universiteter. Ifølge landets myndigheter var det i 2016 innrullert i overkant av 34 000 studenter. På grunn av landets kultur og store respekt for sekulær undervisning har Aserbajdsjan tradisjonelt sett vært et senter for utdanning for muslimer fra den tidligere Sovjetunionen. Store deler av befolkningen har høyere utdanning, særlig innenfor vitenskapelige og tekniske fagfelt. Flere av yrkesskolene spesialiserer seg innenfor oljeindustrien og andre primærnæringer.

Aserbajdsjan har vært et fullt medlem av Bologna-prosessen siden 2006. Som følge av dette har landet gått igjennom flere utdanningsreformer for å imøtekomme europeiske standarder for høyere utdanning. I 2009 ble en ny lov om utdanning vedtatt.

Bachelorprogrammer har vanligvis en varighet på tre år. Masterprogrammer varierer i lengde på et og et halvt år eller to år. Doktorgradsprogrammer varer i tre, fire eller fem år.

Majoriteten av studentene som innrulleres er lokale. Flere prosjekter er igangsatt for å øke studentmobilitet og internasjonalisering i høyere utdanning, blant annet samarbeid med universiteter fra Europa, USA, Canada, samt andre land og regioner.

Historikk

I tiden før 1920, da landet ble en del av Sovjetunionen, besto utdanningen i hovedsak av islamsk religiøs undervisning fra tidlig barndom til tjueårene. Utdanningsinstitusjonene var tilknyttet moskeer. I 1865 ble den første tekniske ungdomsskolen og de første ungdomsskolene for kvinner etablert i hovedstaden Baku. Sekulære grunnskoler ble etter hvert etablert, mens høyere utdanningsinstitusjoner og å undervise på aserbajdsjansk var forbudt i Transkaukasia under tsar-veldet. Majoriteten av aserbajdsjanske barn fikk ingen utdanning i denne perioden, og andelen lese- og skrivekyndige i befolkningen var svært lav, særlig blant kvinner.

I løpet av tiden som sovjetrepublikk (1920–1991) økte utdanningsnivået i befolkningen betraktelig. Det aserbajdsjanske utdanningssystemet var basert på en standardmodell fra Moskva, som inkluderte statlig kontroll over alle utdanningsinstitusjonene og inneholdt undervisning i marxistisk-lenisistisk ideologi på alle nivå.

Ved uavhengigheten i 1991 var en av de første vedtatte lovene i parlamentet å erstatte det kyrilliske alfabetet med et modifisert latinsk alfabet. Det har vært få strukturelle endringer i utdanningssystemet, utover at forbudet mot religiøs utdanning har blitt opphevet og endringer i pensum har vektlagt bruken av det aserbajdsjanske språket.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Utdanning i Asia

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt