Aserbajdsjans tradisjonsmusikk er beslektet med iransk musikk, mens kunstmusikken og populærmusikken for det meste følger veslige mønstre.

Folkemusikk

Det finnes svært gammel dokumentasjon på musikkliv i Aserbajdsjan. Helleristninger fra 4000- til 2000-tallet fvt. fremstiller rituelle dansere med slag- og blåseinstrumenter. Sang og spill på fløyte, skalmeie, lutt og harpe er dokumentert fra antikken, og musikere hadde den gang høy status. Litterære kilder fra 900- til 1200-tallet forteller om komposisjoner, fremføringspraksis, musikkens emosjonelle sider og plass i ritualer, seremonier, militære og sosiale funksjoner, instrumentenes tonekvaliteter og musikk ved festivaler, ved hoffet og under jakt.

Av de mange instrumentene nevnt i middelalderkildene er flere fremdeles i bruk:

I middelalderens urbane kultur utviklet det seg en syklisk vokal og instrumental musikkform, mugam, med tekster fra landets klassiske diktekunst. Begrepet mugam er beslektet med det arabiske makam og angir at musikken blir improvisert på grunnlag av regler for toneutvalg, omfang, obligatoriske melodiske og rytmiske motiver og tempi. Hver mugam har navn som uttrykker dens karakter. I melodikken inngår mikrotonalitet, blant annet har tār tverrbånd som deler oktaven inn i 17 eller 19 intervaller.

Den tradisjonelle musikeren, ashug, har status som dikter og komponist.

Kunstmusikk

Mot slutten av 1800-tallet ble musikalske impulser fra Østen og Midtøsten avløst av russisk påvirkning med innføring av europeiske musikkformer og institusjoner som symfoniorkester, opera, teater, og senere etablering av konservatorium i Baku i 1921. Etter en lengre musikkpolitisk polemikk seiret på 1930-tallet det synet at fremtiden for aserbajdsjansk kunstmusikk ligger i en syntese av europeiske og nasjonale tradisjoner. På dette grunnlaget ble komponisten Uzeir Hajibeyov (1885–1948) toneangivende, og stilen hans ble utviklet videre, blant annet av Kara Karayev (1918–1982), i seriell og aleatorisk musikk med nasjonalt preg.

Populærmusikk

Internasjonale sjangere som pop, rock, jazz og EDM har slått an også her.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg