Helleristninger fra 4000- til 2000-tallet f.Kr. fremstiller rituelle dansere med slag- og blåseinstrumenter. Sang og spill på fløyte, skalmeie, lutt og harpe er dokumentert fra antikken, og musikere hadde den gang høy status. Litterære kilder fra 900- til 1200-tallet forteller om komposisjoner, fremføringspraksis, musikkens emosjonelle sider og plass i ritualer, seremonier, militære og sosiale funksjoner, instrumentenes tonekvaliteter og musikk ved festivaler, ved hoffet og under jakt.

Av de mange instrumenter kjent i middelalderen er flere fremdeles i bruk: endeblåst fløyte (ney), blokkfløyte (tutek), skalmeietypene balaman og zurna, sekkepipe (tulum), langhalsluttene saz og tār, strykeinstrumentet kemanche, sylindertrommen nagara og pauketypen kyos.

I middelalderens urbane kultur utviklet det seg en syklisk vokal og instrumental musikkform, mugam, med tekster fra landets klassiske diktekunst. Begrepet mugam er beslektet med det arabiske makam og angir at musikken blir improvisert på grunnlag av regler for toneutvalg, omfang, obligatoriske melodiske og rytmiske motiver og tempi. Hver mugam har navn som uttrykker dens karakter. I melodikken inngår mikrotonalitet, bl.a. har tār tverrbånd som deler oktaven inn i 17 eller 19 intervaller.

Den tradisjonelle musikeren, ashug, har status som dikter og komponist.

Mot slutten av 1800-tallet ble musikalske impulser fra Østen og Midtøsten avløst av russisk påvirkning med innføring av europeiske musikkformer og institusjoner som symfoniorkester, opera, teater, og senere etablering av konservatorium i Baku (1921). Etter en lengre musikkpolitisk polemikk seiret på 1930-tallet det synet at fremtiden for aserbajdsjansk kunstmusikk ligger i en syntese av europeiske og nasjonale tradisjoner. På dette grunnlaget skapte komponisten Uzeir Hajibeyov skole, som er utviklet videre, bl.a. av Kara Karayev, i seriell og aleatorisk musikk med nasjonalt tonefall.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.