Aserbajdsjans historie

Qız qalası, Jomfrutårnet, i Baku er fra 1100-tallet.

Qız qalası av . CC BY-SA 4.0
Petroglyfene (billedskriften) fra steinalderen i Gobustan nasjonalpark i Aserbajdsjan er på UNESCOs verdensarvliste.
Gobustan nasjonalpark av . CC BY SA 3.0

Området som i dag utgjør staten Aserbajdsjan har hatt en omskiftende historie. Den geografiske posisjonen mellom Europa, Asia og Midtøsten har ført til at området har vært underlagt en rekke forskjellige riker og befolket av forskjellige folkeslag. Derfor har navn, språk og religion endret seg flere ganger opp gjennom historien.

Noen aserbajdsjansk statsdannelse eksisterte ikke før på 1900-tallet. Etter den russiske revolusjonen ble Den demokratiske republikken Aserbajdsjan opprettet i 1918, men allerede to år senere ble området innlemmet i Sovjetunionen. I august 1991 erklærte Aserbajdsjan seg selvstendig, og etter Sovjetunionens oppløsning i desember samme år ble republikken anerkjent som en selvstendig stat.

Eldre historie

De eldste tegnene på hominider i Eurasia finnes i Azykh-hulen i Aserbajdsjan. Redskaper som er funnet hulen er antatt å være minst 700 000 år gamle.

En rekke sivilisasjoner og folkeslag har påvirket området som er dagens Aserbajdsjan. Den geografiske posisjonen mellom Europa, Asia og Midtøsten har ført til at området har vært underlagt en rekke forskjellige riker og befolket av forskjellige folkeslag.

På 900-tallet fvt. kom kaukasiske albanere (ikke relatert til dagens Albania) til området. Aserbajdsjan var i oldtiden en del av Media. Området ble en del av Persia rundt år 600 fvt, og zoroastrisme ble den dominerende religionen. Aleksander den store erobret Aserbajdsjan i 330 fvt. Senere ble området kalt Atropatene etter en av Aleksander den stores satraper, som landet tilfalt etter rikets deling. I 190 til 428 fvt. var deler området underlagt et armensk kongedømme. På 100-tallet fvt. oppstod det albanske kongedømmet, som ble kristent på 300-tallet evt.

Araberne la området under seg på 600-tallet evt., og brakte med seg islam. På 1200-tallet kom mongolene. I århundrene som fulgte var Aserbajdsjan en del av det persiske imperiet, men samtidig et konfliktfylt grenseområde mellom tyrkisk, persisk og etter hvert russisk innflytelse.

Delt mellom Russland og Iran

Ødeleggelser i hovedstaden Baku etter et jordskjelv i 1902.
Jordskjelv av /NTB Scanpix. Gjengitt med tillatelse
Forsvaret av Aserbajdsjans hovedstad Baku under første verdenskrig. Britiske og armenske soldater med en russisk kanon. August 1918.
Baku under første verdenskrig av /NTB Scanpix. Gjengitt med tillatelse

Mot slutten av 1700-tallet begynte Russland å ekspandere sørover i Kaukasus. I 1799 inntok russerne Tbilisi i Georgia. Sjaen av Persia gikk til krig mot Russland for å gjenvinne Georgia, men endte med å også tape Dagestan og Aserbajdsjan til tsaren. Russland erobret en del av Aserbajdsjan i 1813, og i 1828 ble området delt mellom Russland og Persia ved elven Araks. Den sørlige delen har forblitt en del av Persia (Iran), mens den nordlige delen erklærte seg uavhengig i 1918.

I 1846 ble det funnet olje utenfor Baku. På begynnelsen av 1900-tallet ble halvparten av verdens olje produsert i Aserbajdsjan. Hovedsaklig var det europeiske investorer som tjente seg rike på oljen, mens lokale arbeidere levde i fattigdom. Forholdene for oljearbeiderne og de enorme klasseskillene i Aserbajdsjan førte til politiske og etniske motsetninger, og bidro til grobunnen for den russiske revolusjonen i 1917.

Etter revolusjonen ble Den demokratiske republikken Aserbajdsjan opprettet i 1918. Denne statsdannelsen ble kortlivet. Den uavhengige staten støttet seg først på tyrkisk, siden britisk innflytelse. Da britene trakk seg ut i 1920, rykket Den røde armé inn i landet.

Sovjetrepublikk (1920–1991)

Boligblokker fra sovjettiden i Sumqayit.
Boligblokker av . CC BY SA 3.0

Etter russernes innmarsj i 1920 ble sovjetrepublikken Aserbajdsjan opprettet, og i 1922 ble republikken slått sammen med Georgia og Armenia til Den transkaukasiske føderative sovjetrepublikk. I 1936 fikk Aserbajdsjan status som egen unionsrepublikk i Sovjetunionen.

Etter 1920 ble nasjonalistiske og religiøse ledere forfulgt og mange ble drept. Den religiøse forfølgelsen var spesielt alvorlig i 1930-årene, da mange moskeer og andre religiøse steder ble ødelagt. Også tvangskollektiviseringen og Stalins politiske forfølgelser i slutten av 1930-årene (den store terroren) rammet republikken hardt.

Fra 1960-årene var Heidar Alijev Aserbajdsjans ledende politiske skikkelse. I 1987, etter at Mikhail Gorbatsjov hadde overtatt som sovjetisk partisjef, mistet han plassen i politbyrået i Moskva. Politisk misnøye ga seg etter hvert utslag i demonstrasjoner mot republikkens styre.

Nagorno-karabakh-konflikten

Fra februar 1988 var det særlig striden med Armenia om Nagorno-Karabakh som preget Aserbajdsjan. Konflikten utviklet i perioder til ren krigstilstand.

Nagorno-Karabakh var i sovjettiden et selvstyrt distrikt innen Aserbajdsjan; tre fjerdedeler av befolkningen er armenere. Konflikten startet som et opprør blant armenerne i Nagorno-Karabakh med krav om frigjøring fra Aserbajdsjan og tilslutning til Armenia.

I januar 1990 brøt det ut voldsomme opptøyer over store deler av Aserbajdsjan. Utgangspunktet var den armensk-aserbajdsjanske konflikten. Aserbajdsjans nasjonalistiske folkefront anklaget regjeringen for ikke å gjøre nok for å gjenopprette landets suverenitet over Nagorno-Karabakh. Situasjonen kom raskt ut av myndighetenes kontroll. Folkefronten var nær ved å ta makten i republikken, da store enheter fra sovjetisk hær og marine ankom republikken. Unntakstilstand ble innført i Bakı (Baku) og andre byer, og statsminister Ajaz Mutalibov ble ny partisjef.

Ved valget høsten 1990 fikk det aserbajdsjanske kommunistpartiet 80 prosent av mandatene til republikkens øverste sovjet. Ajaz Mutalibov ble valgt til president, og da forsamlingen trådte sammen i februar 1991, samlet opposisjonspartiene seg i paraplyorganisasjonen Demokratisk blokk.

Selvstendighet

Folk i Aserbajdsjans hovedstad Bakı feirer selvstendigheten i 1991. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Aserbajdsjan av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Aserbajdsjan var blant de republikkene som frem til august 1991 sterkest støttet tanken om en samlet union. Ved folkeavstemningen om ny unionsavtale i mars 1991 stemte et stort flertall av velgerne ja. President Ajaz Mutalibov støttet også kuppforsøket i Moskva august 1991. Opposisjonen protesterte mot denne linjen og boikottet det direkte presidentvalget i september, der Mutalibov – som eneste kandidat – ble gjenvalgt.

I august 1991 erklærte republikken seg uavhengig. Uavhengigheten ble bekreftet av en enstemmig nasjonalforsamling i oktober, da det også ble vedtatt å opprette en nasjonal hær. Etter den endelige oppløsningen av Sovjetunionen ble Aserbajdsjan allment anerkjent som selvstendig stat.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg