Økonomi og næringsliv i Aserbajdsjan

Petroleumsindustrien er Aserbajdsjans viktigste næring. Produksjon av oljeplattformer i Baku. En ny oljeplattform er på vei ut av havna. Foto fra 2020.

Oljeplattform i Baku

Av President of the Republic of Azerbaijan.

Lisens:

Oljeutvinning på land utenfor Baku.

Oljeutvinning

Av Indigoprime.

Lisens:

Aserbajdsjans bruttonasjonalprodukt (BNP) økte med 5,6 prosent i 2021 og utgjorde da 54,62 milliarder amerikanske dollar (data fra Verdensbankens). Bruttonasjonalproduktet per innbygger var i 2021 høyere i Aserbajdsjan (5384 amerikanske dollar) enn i Georgia (5042 amerikanske dollar) og Armenia (4670 amerikanske dollar). Inflasjonen og arbeidsledigheten utgjorde i 2021 henholdsvis 6,7 og 6,1 prosent.

Aserbajdsjan er en stor produsent av olje og gass, og utbygging av offshore-sektoren i Det kaspiske hav har vært den økonomiske drivkraften siden begynnelsen av 2000-tallet. Det går en rørledning på 1768 kilometer fra en terminal sør for hovedstaden Baku via Tbilisi i Georgia til Ceyhan ved den tyrkiske middelhavskyst. 443 kilometer av denne rørledningen er i Aserbajdsjan, 249 kilometer i Georgia og 1076 kilometer i Tyrkia. Da denne rørledningen ble operativ i 2006 kunne Aserbajdsjan for første gang eksportere olje uten å bruke Russland som transittland.

I tillegg til utvinning av hydrokarboner, har Aserbajdsjan et landbruk som produserer bomull, frukt og grønnsaker. Landet har også noe utvinning av mineraler, blant annet aluminium, bly, jern og sink.

En av de største utfordringene i økonomien er høy grad av korrupsjon. Landet var i 2021 nummer 128 av 180 land på Transparency International's Corruption Perception Index. Oljen har skapt en liten gruppe nyrike mennesker. Til tross for oljeinntektene lever 4,9 prosent av befolkningen under fattigdomsgrensen (2015). I kjølvannet av oljeindustrien har byggesektoren også opplevd en stor vekst, spesielt i Baku. Landbruksproduktene holder god kvalitet, men foredling og markedsføring er lite utviklet.

Historisk utvikling

En av rutene på Silkeveien gikk gjennom Aserbajdsjan, og historisk har handel spilt en viktig rolle i økonomien. I 1846 ble det funnet olje utenfor Baku. På begynnelsen av 1900-tallet ble halvparten av verdens olje produsert i Aserbajdsjan. Hovedsakelig var det europeiske investorer som tjente seg rike på oljen, mens lokale arbeidere levde i fattigdom. Forholdene for oljearbeiderne og de enorme klasseskillene i Aserbajdsjan førte til politiske og etniske motsetninger, og bidro til grobunnen for den russiske revolusjonen i 1917.

Da Aserbajdsjan var en del av Sovjetunionen (1922 til 1991), var landet mindre industrialisert enn Armenia og Georgia og produserte mest råvarer for eksport til andre sovjetrepublikker. De første årene etter selvstendigheten bar preg av mange problemer, i første rekke kostnadene av Nagorno-Karabakh-krigen. Levestandarden sank og bruttonasjonalproduktet ble halvert under første halvdel av 1990-årene.

Den økonomiske utviklingen skjøt fart i siste halvdel av 1990–årene, da utenlandske selskaper kom til for å delta i utnyttelsen av olje og naturgass. I 2006 var den økonomiske veksten på 34,5 prosent, den høyeste i verden på det tidspunktet.

Jordbruk

Jordbruket i Aserbajdsjan produserer blant annet bomull.

Bomullsproduksjon i Aserbajdsjan

Av OmarBayramov.

Lisens: CC BY SA 4.0

Jordbruket bidro i 2017 med seks prosent av bruttonasjonalproduktet og sysselsatte 37 prosent av den yrkesaktive befolkningen. Næringen ble etter 1991 omstrukturert fra kollektiv drift til privatdrevne gårdsbruk. I løpet av 2001 var alle de statsdrevne brukene overført til private brukere.

55 prosent av Aserbajdsjan er dyrkbar mark, men liten nedbør og stor fordampning i innlandsstrøkene hemmer jordbruksnæringen. Cirka 70 prosent av jordbruksarealet blir kunstig vannet. Fjellområdene og det frodige Lenkoran-området ved Det kaspiske hav får tilstrekkelig nedbør. Hovedavlingen er hvete, men i senere år har det vært sterk økning i bomullsdyrkingen. Dessuten dyrkes sitrusfrukt, mais, grønnsaker, tobakk, te, ris og silke. Husdyrholdet er stort, særlig i fjellstrøkene. Det holdes mest sau og geit.

Bergverk

Aserbajdsjan har svært verdifulle mineralforekomster. Det produseres i første rekke olje og naturgass, men også jernmalm, aluminium, kobber, bly, sink, salt og svovel. Omkring 1900 kom cirka halvparten av verdens oljeproduksjon fra Aserbajdsjan, men produksjonen gikk senere sterkt tilbake, særlig på grunn av foreldet produksjonsteknologi. Myndighetene oppfordret fra 1997 til utenlandske investeringer i petroleumssektoren. Dette har ført til en sterk økning i oljeutvinningstempoet. Omkring 80 prosent av olje- og naturgassforekomstene ligger langs vestbredden av Det kaspiske hav; øst, nord og sør for hovedstaden.

Energi

Mingatsjevir vannkraftverk i Aserbajdsjan.

Presidential Press and Information Office.

Lisens:

Landet er en stor produsent av råolje og naturgass og har en av verdens høyeste selvforsyningsgrad for energi. Andelen fornybar energi er lav, men regjeringen ønsker nå en diversifisering av det innenlandske energiforbruket ved å stimulere investeringer i ny fornybar energi.

Etter 2000 har forbruket av primærenergi økt med 40 prosent til 654 petajoule i 2020. Nesten 99 prosent av forbruket var basert på fossil energi i form av naturgass og petroleumsprodukter. Per innbygger var forbruket 64,5 gigajoule (GJ), som er noe mindre enn gjennomsnittet for hele verden.

Elektrisitetsforsyningen

Naturgass har nå overtatt som den viktigste energikilden for produksjon av elektrisk energi og utgjør rundt 95 prosent av kraftmiksen. Samlet produksjon i 2020 var 25,6 terawattimer (TWh), som tilsvarer en gjennomsnittlig økning på 1,5 prosent per år siden 1990.

Vannkraft er den viktigste fornybare energikilden med andel på 4 prosent. De siste årene har det kommet inn et mindre innslag av kraft basert på solenergi og vindenergi.

Elektrisitetsforsyningen er bygd ut til hele landets befolkning. Per innbygger ligger det årlige sluttforbruket på rundt 2 300 kWh.

Aserbajdsjan har vedtatt en lov om bruk av fornybare energikilder. Som en oppfølging av den har regjeringen til hensikt å øke andelen fornybare energikilder i landets samlede energiproduksjon til 30 prosent innen 2030.

Oljevirksomhet

Oljereservene ble i 2016 beregnet til 7 milliarder fat, som regnes for å være de 24. største i verden. Fra toppåret i 2009 har produksjonen av råolje falt fra rundt 1 million fat per dag til 600 000 fat per dag i 2020.

Forekomstene av naturgass er beregnet til cirka 1 billion kubikkmeter (10¹² m³). Årlig utvinning av naturgass har i 2021 steget til 43,8 milliarder kubikkmeter (43,8·10⁹ m³) og ventes å stige til 50·10⁹ m³ i 2026.

Sammen med flere andre utenlandske selskaper har Equinor en produksjonsavtale fra 1994 med det statlige aserbajdsjanske oljeselskapet (SOCAR) i forbindelse med utviklingen av Azeri-Chirag-Gunashli-feltet, som er det største oljefeltet i den aserbajdsjanske sektor av Det kaspiske hav. Equinors eierandel i dette feltet er på 7,27 prosent. Fra terminalen Sangachal, 55 kilometer sør for Baku, blir oljen transportert i rørledningen til Ceyhan ved den tyrkiske middelhavskysten (Baku-Tbilisi-Ceyhan pipeline). Equinor har en eierandel på 8,71 prosent i denne rørledningen.

Industri

Landets petroleumsindustri har vært i sterk utvikling siden selvstendigheten i 1991. Industrien (inkludert bergverk og kraftproduksjon) sto i 2017 for 53,5 prosent av bruttonasjonalproduktet og sysselsatte 14,3 prosent av den yrkesaktive befolkningen. I Baku finnes raffinerier, etylenfabrikker og store kjemiske anlegg som alle har tilknytning til petroleumsvirksomheten. I Sumgait produseres stålrør, aluminium og diverse kjemikalier. Ellers har landet en del tekstilindustri og nærings- og nytelsesmiddelindustri.

Utenrikshandel

Aserbajdsjans eksport beløp seg til 15,21 milliarder amerikanske dollar i 2020, mens importen utgjorde 15,54 milliarder amerikanske dollar. Med dette hadde landet et mindre underskudd på handelsbalansen med utlandet. De viktigste eksportvarer er petroleumsprodukter, som utgjør cirka 90 prosent av den totale eksporten. Andre viktige eksportvarer er tekstiler, maskiner og næringsmidler. Det importeres blant annet biler, råvarer til industrien, maskiner, hvete og medisinsk utstyr. De viktigste handelspartnere er Italia, Tyrkia, Russland, Kina og Tyskland.

Samferdsel

Det er til sammen 24 981 kilometer veier (2013). Landet har 2944 kilometer jernbane. Det er jernbaneforbindelser til Russland, Georgia, Tyrkia og Armenia (ofte ute av drift på grunn av konflikten mellom Armenia og Aserbajdsjan). Det er fergeforbindelse mellom Baku og Astrakhan i Russland og mellom Baku og Turkmenbasji i Turkmenistan.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Aserbajdsjans geografi

Sten Lundbo

Siviløkonom, tidligere ambassadør