Økonomi og næringsliv i Aserbajdsjan

Under sovjettiden var Aserbajdsjan mindre industrialisert enn Armenia og Georgia og produserte mest råvarer for eksport til andre sovjetrepublikker. De første årene etter selvstendigheten bar preg av mange problemer, i første rekke kostnadene av Nagorno-Karabach-krigen. Levestandarden sank og BNP ble halvert under første halvdel av 1990-årene. Den økonomiske utviklingen skjøt fart i siste halvdel av 1990–årene, da utenlandske selskaper kom til for å delta i utnyttelsen av olje og naturgass.

I 2008 var den økonomiske veksten over 23 % En av de største utfordringene i økonomien er høy grad av korrupsjon. Oljen har skapt en liten gruppe nyrike mennesker. Til tross for oljeinntektene lever en betydelig del av befolkningen under fattigdomsgrensen I kjølvannet av oljeindustrien har byggesektoren også opplevd en stor boom, spesielt i Baku. Landbruksproduktene holder god kvalitet, men foredling og markedsføring er lite utviklet.

Jordbruket bidrog med 6 % av bruttonasjonalproduktet (2008) og sysselsatte 41 % av yrkesbefolkningen. Næringen ble etter 1991 omstrukturert fra kollektiv drift til privatdrevne gårdsbruk. I løpet av 2001 var alle de statsdrevne brukene overført til private brukere.

Omtrent halvparten av republikkens areal er dyrkbart, men liten nedbør og stor fordampning i innlandsstrøkene hemmer jordbruksnæringen. Ca. 70 % av jordbruksarealet blir kunstig vannet. Fjellområdene og det frodige Lenkoran-området ved Det kaspiske hav får tilstrekkelig nedbør. Hovedavlingen er hvete, men i senere år har det vært sterk økning i bomullsdyrkingen. Dessuten dyrkes sitrusfrukt, mais, grønnsaker, tobakk, te, ris og silke. Husdyrholdet er stort, særlig i fjellstrøkene. Det holdes mest sau og geit.

Aserbajdsjan har svært verdifulle mineralforekomster. Det produseres i første rekke olje og naturgass, men også jernmalm, aluminium, kobber, bly, sink, salt og svovel. Omkring 1900 kom ca. halvparten av verdens oljeproduksjon fra Aserbajdsjan, men produksjonen gikk senere sterkt tilbake, særlig pga. foreldet produksjonsteknologi. Myndighetene oppfordret fra 1997 til utenlandske investeringer i petroleumssektoren. Dette har ført til en sterk økning i oljeutvinningstempoet. Omkring 80 % av olje- og naturgassforekomstene ligger langs vestbredden av Kaspiske hav, nord og sør for hovedstaden.

I 2003 ble 72 % av landets elektriske kraft generert fra petroleumsprodukter hvorav 19,8 % fra naturgass. Resten er hovedsakelig vannkraft.

Statoil har 15,5 prosent eierandel i gassfeltet Shah Deniz og South Caucasus-rørledningen.

Landets petroleumsindustri har vært i sterk utvikling siden selvstendigheten i 1991. Industrien (inkl. bergverk og kraftproduksjon) stod i 2008 for 63,3 % av BNP og sysselsatte 7 % av yrkesbefolkningen. I Bakı finnes raffinerier, etylenfabrikker og store kjemiske anlegg som alle har tilknytning til petroleumsvirksomheten. I Sumgait produseres stålrør, aluminium og diverse kjemikalier. Ellers en del tekstil- og nærings- og nytelsesmiddelindustri.

Viktigste eksportvarer er petroleumsprodukter (90 % av total eksport), og ellers tekstiler, maskiner og næringsmidler. Det importeres bl.a. råvarer til industrien, maskiner og matvarer. Viktigste handelspartnere er Russland, Italia, Tyrkia, Frankrike, Tyskland og USA.

Det er til sammen ca. 60 000 km vei (2008). Jernbaneforbindelser til Russland, Georgia, Ukraina og Armenia (har ofte vært ute av drift på grunn av konflikten mellom Armenia og Aserbajdsjan). Fergeforbindelse mellom Bakı og Astrakhan (Russland) og mellom Bakı og Krasnovodsk i Turkmenistan.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.