Anthophyta eller Angiospermae, den yngste, høyest organiserte og største rekken av frøplanter, med ca. 225 000 arter. Karakteristisk for denne rekken er at de har blomster som i utgangspunktet består av blomsterdekke, pollenbærere og frøemner (fra ytterst til innerst), og at frøemnene sitter i en lukket beholder, fruktknuten. Dette i motsetning til nakenfrøete, som har nakne frøemner og ikke utvikler frukt, men bare frø. Blomsten er en evolusjonær suksess. Dens ulike strukturer kan varieres og modifiseres til å tilpasses de ulike pollinatorer, det være seg dyr som insekter og fugler eller vind og vann. Dekkfrøete planter er kjent siden øvre jura, ca. 140 mill. år siden.
Systematisk deles dekkfrøete planter tradisjonelt i to klasser: tofrøbladete og enfrøbladete. Moderne DNA-baserte metoder har avslørt at denne todelingen er for enkel. Mens enfrøbladete fortsatt kan forsvares som en monofyletisk gruppe, blir de tofrøbladete delt opp i flere ubeslektete grupper. Disse gruppene har ennå ikke fått formelle navn. Grovt sett vil det nye systemet for dekkfrøete planter se slik ut: «Urdekkfrøete» er en liten gruppe som står helt basalt i systemet og som representerer nålevende former av de eldste dekkfrøete. Her finner vi den lille busken Amborella fra Ny-Caledonia (mest basal), nøkkerosefamilien (Nymphaeaceae) og krydderbusken stjerneanis, Illlicium. Fra denne spalter minst tre grupper seg ut: (1) enfrøbladete (Liliopsida); (2) en gruppe som omfatter blant annet magnoliafamilien (Magnoliaceae), laurbærfamilien (Lauraceae), holurtfamilien (Aristolochiaceae) og pepperfamilien (Piperaceae); og (3) «ekte tofrøbladete» («Eudicotyledonae») som omfatter resten av de tofrøbladete, f.eks. soleie-, rose-, erteblomst- og kurvplantefamilien.