Diploid beskriver en celle eller en organisme som inneholder to sett kromosomer. Kroppscellene hos mennesket og mange andre dyr, og cellene i mange planter, er diploide. Ett sett kromosomer er arvet fra mor og ett fra far.
Kjønnsceller inneholder ett sett kromosomer, og er dermed haploide. Diploide celler har dobbelt så mange kromosomer som kjønnscellene.
Diploide celler er et resultat av mitose – den type celledeling hvor vanlige celler gir opphav til nye vanlige celler med det samme antall kromosomer. Mitose skjer når flercellete organismer vokser og når gamle celler erstattes av nye.
Hos mennesker har kroppscellene 46 kromosomer (to sett) mens de haploide kjønnscellene (eggcelle og sædcelle) har 23 kromosomer (ett sett). Slik er det også hos de fleste andre dyr og mange planter.
En del planter og alger skifter mellom et stadium i sin livssyklus der de har et haploid kromosomtall, og et stadium med diploid kromosomtall. Det varierer hvilket av disse stadiene som dominerer. Det haploide stadiet kalles gametofytt og det diploide stadiet kalles sporofytt.
Fordelen med å ha en slik veksling mellom haploide og diploide stadier, er at organismen både har kjønnet og ukjønnet formering og får dermed fordelene av begge disse typene reproduksjon. Kjønnet formering gir mer genetisk variasjon fordi to ulike individer kombinerer sine gener, mens ukjønnet formering er enklere fordi man ikke trenger en partner.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.