Grønnalger, en stor og uensartet algedivisjon. Omfatter mellom 8000 og 10 000 arter, ca. 10 % er marine, de fleste i ferskvann, på fuktig jord, trestammer o.l. Mange arter er encellete eller kolonidannende, og forsynt med to eller flere like flageller. Andre er ubevegelige, en- eller flercellede, og med flageller bare i tilknytning til formeringen. De flercellete kan bestå av enkle eller forgrenede cellerekker, være bladaktige eller mer komplisert bygget. Grønnalger har vanligvis en gressgrønn farge som hos høyere planter, og cellene har tilsvarende kloroplaster som inneholder klorofyll a og klorofyll b, foruten ulike karotenoider, og med stivelse som fotosynteseprodukt. Moser og høyere planter har utviklet seg fra grønnalger beslektet med klassen kransalger.

Formeringen skjer dels kjønnet, dels ukjønnet ved hjelp av svermesporer (zoosporer) som vanligvis har fire flageller, eller ved ubevegelige sporer (aplanosporer) eller datterkolonier. Den kjønnete formeringen kan skje ved sammensmeltning av to bevegelige gameter som er like (isogami) eller ulike (anisogami), eller mellom en bevegelig hannlig gamet og en ubevegelig eggcelle (oogami). I en særstilling står ordenen Zygnematales, som bl.a. omfatter desmidiacéer, der den kjønnete formeringen skjer ved konjugasjon, noe som innebærer at det dannes en forbindelseskanal mellom to celler og sammensmeltning av celleinnholdet i de to celler til en zygote. Hos noen grønnalger er det generasjonsveksling mellom diploide sporeplanter (sporofytter) og haploide kjønnsplanter (gametofytter). Andre er haploide gjennom hele livsløpet, idet reduksjonsdeling (meiose) finner sted ved spiring av zygoten.

I ferskvann forekommer mange encellete og kolonidannende grønnalger i plankton. Volvox danner selvbevegelige, kulerunde kolonier som kan bestå av flere tusen enkeltindivider. I bekker og pytter dominerer ofte trådformete individer (f.eks. arter av slektene Cladophora, Spirogyra, Oedogonium). Mange grønnalger vokser på fuktig jord og fjell og danner et grønt belegg. Noen terrestre grønnalger kan anrike røde pigmenter i cellene (hematokrom), særlig når de går over i en hviletilstand. Fenomenet rød snø, som ofte sees på snø og isbreer i fjellet, skyldes store forekomster av den encellete grønnalgen Chlamydomonas nivalis som er rik på hematokrom. Beslektede alger, bl.a. Haematococcus, gir rødfarge i pytter og på fuktig fjell. Fiolstein er en flercellet art som danner et rødbrunt belegg på stein og som avgir duft av fiol i fuktig vær. Enkelte encellete grønnalger lever i symbiose med andre organismer, f.eks. algekomponent i mange lav og i enkelte virvelløse ferskvannsdyr (zoochloreller).

Vanlige grønnalger i sjøen langs kysten er havsalat, arter av tarmgrønske og grønndusk. I næringsrikt vann og i brakkvann kan slike grønnalger bli dominerende og være tegn på overgjødsling (eutrofi). Pollpryd er en bemerkelsesverdig art som blir inntil 50 cm høy og består av forgrenede, inntil 1 cm tykke, runde grener med en svampaktig konsistens. I varme havområder finnes mange grønnalger med forkalket cellevegg. Noen av disse er forbløffende lik fossile former, kjent helt tilbake til Ordovicium for ca. 500 millioner år siden. Kransalger vokser på sand- og mudderbunn i brakkvann og ferskvann.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.