Magnolia

Magnolia i Glasgow botaniske hage.

Magnolia sieboldii. Sieboldmagnolia (også kalt junimagnolia) er hardfør nok til å tåle lavlandsklimaet i Sør-Norge. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Oksemagnolia (M. grandiflora). Frøene sitter to og to og har rødt frøskall som tiltrekker fugler

Artikkelstart

Magnolia er en slekt av trær og busker i magnoliafamilien. Blomstene er store og kan minne om nøkkeroser. De sitter enkeltvis i enden av kvistene og er hvite, kremfargete, rosa, purpurfargete eller gule. Flere arter og kultivarer dyrkes som prydtrær i Norge.

Faktaboks

Uttale
magnˈolia
Etymologi

Slekten er oppkalt etter den franske botanikeren Pierre Magnol (1638-1715)

Beskrivelse

Plantene har store, læraktige og helrandede blader (uten tenner eller fliker) og er enten løvfellende eller alltidgrønne. Løvfellende arter blomstrer gjerne på bar kvist, altså før løvsprett om våren.

Blomstene har fra 6 til mange frie blomsterblad som alle ser ut som kronblad, og mange pollenbærere og fruktemner som sitter tett i tett langs en forlenget blomsterbunn. Fruktemnene har oftest to frøemner. Når frukten åpner, blir hvert frø hengende og dingle i en tråd. Frøet har et rødt eller rødlig, kjøttfullt frøskall.

Utbredelse og økologi

Slekten omfatter omkring 220 arter og har to atskilte utbredelsesområder. Det ene strekker seg fra det østlige Canada til lengst sør i Brasil via Mellom-Amerika og Karibia. Det andre strekker seg fra India til Kurilene og Ny-Guinea. Fossiler av frø viser at slekten hadde større utbredelse og blant annet vokste i Europa gjennom periodene paleogen og neogen.

Magnoliablomsten er først hunnlig og deretter hannlig. I tempererte områder blir blomstene typisk pollinert av dagaktive biller, i mindre grad også av andre insekter. Blant tropiske arter forekommer en mer spesialisert form for pollinering som gjør bruk av store, nattaktive biller og involverer temperaturheving av blomstene (termogenese). Frøene blir spredd av fugler.

Bruk

Slekten har stor betydning innen tradisjonell kinesisk og japansk medisin. Mange arter har også økonomisk betydning som kilde til tømmer av god kvalitet. Slekten er likevel mest kjent for sine spektakulære blomster og bruken som prydplanter.

De fleste artene er tilpasset varmere klima enn vi har i Norge. Flere arter og krysninger klarer seg likevel godt på gunstige steder i sørlige deler av landet. Blant disse er snømagnolia (Magnolia kobus), sieboldmagnolia (Magnolia sieboldii), stjernemagnolia (Magnolia stellata), wilsonmagnolia (Magnolia wilsonii), Magnolia obovata og krysninger og kultivarer som praktmagnolia (Magnolia x soulangeana), Magnolia ‘Galaxy’ og Magnolia ‘Susan’. Det nordamerikanske treet oksemagnolia (Magnolia grandiflora) dyrkes mye i varmere land for sine tykke, glinsende blader og svært store, hvite blomster. Ellers er det særlig asiatiske arter som har stor betydning som prydplanter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg