formering - biologi

Formering. Paringsakten hos snegler. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Paringsakten hos sebraer. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Formering, også kalt reproduksjon, er når et eller flere individer får avkom eller barn. Formering er en grunnleggende egenskap ved levende organismer (se liv). Man skiller mellom ukjønnet og kjønnet formering, der ukjønnet formering kun krever én forelder, mens kjønnet formering krever to foreldre. Kjønnet formering vil si at begge foreldrenes arveanlegg blandes og fordeles, så avkommet får nye og andre kombinasjoner av arveanleggene enn foreldrene.

Faktaboks

uttale:
formˈering
etymologi:

av middelnedertysk, reproduksjon av latin reproductio

også kjent som:

reproduksjon

Ukjønnet formering

Ved ukjønnet eller vegetativ formering dannes avkommet ved at et individ kopierer sitt eget arvemateriale. Det kan skje ved bruk av sporer hvor sporen vil vokse opp til et nytt voksent individ, eller ved avsnøring, fragmentering eller utvekster. Avsnøring, fragmentering og utvekster er alle kloner av forelderen som faller av eller blir sluppet av så den kan vokse opp.

Den enkleste vegetative formering er en enkel todeling, hvor hele individet bare kopierer hele seg selv. Det foregår hos bakterier og mange encellede alger. Knoppskyting er en annen form for ukjønnet formering der det vokser ut en datter fra forelderen som til slutt vil falle av. Fragmentering av vev er når en bit av organismen faller av og kan fortsette å vokse opp til et helt voksent individ. Fragmentering forekommer hos større alger, sopp og lav.

Formeringsorganer

Lav kan danne spesielle formeringsorganer; soredier og isidier, som kan slippes og vokse videre. Mange alger, moser og karsporeplanter kan danne yngleskudd eller yngleknopper som er nye skudd som faller av og da allerede er et ungt individ i vekst. Frøplantene kan i tillegg formere seg ved underjordiske rotutløpere, overjordiske stengelutløpere, underjordiske stengelutløpere, som alle er utløpere fra en plante som kan vokse opp til et helt nytt individ.

En spesiell form for vegetativ formering hos planter er apomixis, som etterlikner kjønnet forplantning. Det innebærer at man få dannet frø som enten inneholder bare arvemateriale fra morplanten eller fra farplanten.

Ukjønnet formering hos dyr

Ukjønnet formering er ikke så vanlig hos dyr, men noen arter formerer seg ukjønnet ved behov, eller i deler av livet. Noen enkle, encellede dyr, har enkel tverrdeling. Det vil si at de deler seg på midten og blir to nye individer. Polyppdyr har knoppskyting, som planter. Enkelte dyr, kalt sporedyr, produserer sporer ved behov som kan overleve harde kår og vokse opp når miljøet er bedre for dem. Enkelte leddormer kan dele seg, og leddene som faller av kan vokse opp til et nytt individ. Partenogenese, det dyret føder en klon av seg selv, finnes hos noen smådyr, som ikter, småkreps, og mange insekter (bier, bladlus).

Kjønnet formering

Ved kjønnet, eller seksuell formering dannes avkommet ved en sammensmeltning av to kjønnsceller. Dette kalles befruktning. Det finnes mange forskjellige kjønnsceller, og de deles inn i hovedgruppene isogami som vil si at kjønnscellene er like, og heterogami som betyr at kjønnscellene er ulike. En form for heterogami er oogami, hvor den ene kjønnscellen er et egg, og den andre en sædcelle. Egget er stort og ubevegelig, og sædcellen er liten og bevegelig. I dyreriket kalles sædcellen spermatozo eller spermie, i planteriket kalles den spermatozoid.

Ved kjønnet formering skapes avkom som er genetisk forskjellig fra foreldrene. Foreldrenes arvemateriale blandes og deles igjen, og derfor kan også søsken ha store genetiske forskjeller, denne prosessen kalles rekombinasjon. Dette er en grunn til at kjønnet formering er så vanlig som det er; i et miljø hvor forholdene endrer seg, vil neste generasjon sannsynligvis være bedre rustet om den har litt andre egenskaper enn foreldregenerasjonen. På denne måten kan arten hele tiden endre seg med miljøet rundt.

Kjønnet formering hos enkle organismer

Kjønnet formering er ikke påvist hos blågrønnbakterier. Hos andre bakterier skjer en form for kjønnet formering ved at én bakterie fester seg i en annen bakterie og overfører arvestoff. Når mottakeren av arvestoffet deler seg vil datterbakteriene ha arvestoff fra begge foreldrene. Spesielle varianter av kjønnet formering finnes hos encellede organismer, som flimmerdyr og mange encellede alger, hvor to celler legger seg ved siden av hverandre og utveksler arvemateriale. Det kalles konjugasjon.

Kjønnet formering hos planter

Mange planter, og større alger, har generasjonsveksling mellom en ukjønnet generasjon, som produserer sporer, og en kjønnet generasjon, som formerer seg ved kjønnsceller. Som regel dannes sporene ved reduksjonsdeling, som fører til en ny sammensetning av arvematerialet, mens kjønnscellene dannes ved vanlig celledeling.

Kjønnet formering hos dyr

Hos dyr er kjønnet formering den vanlige formen for formering, og de fleste har oogami med egg og spermie. Egg og spermier dannes som regel i ulike individer, der en hunn lager egg mens en hann lager spermier. Hos noen grupper kan egg og spermier dannes i samme individ, det kalles hermafrodittisme.

Noen dyr veksler mellom ukjønnet og kjønnet formering etter som miljøbetingelsene endrer seg (se generasjonsveksling).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg