generasjonsveksling - botanikk

Hos mosene er det det grønne, bladete stadiet som er haploid, mens sporofyttstadiet (de røde stilkene) er mye mindre og kortlevd. Hos frøplanter er gametofyttstadiet ekstremt redusert og stort sett mikroskopisk. 
Storbjørnemose av /Artsdatabanken. CC BY 3.0

Generasjonsveksling hos planter vil si at livssyklus består av en regelmessig veksling mellom to generasjoner, der en er haploid og en er diploid. Dette tar form av en gametofytt og en sporofytt, som har forskjellige formeringsmåter.

Faktaboks

Uttale
generasjˈonsveksling

Eksempelvis er det man vanligvis tenker på som solsikkeplanten sporofyttstadiet, mens gametofyttstadiet finner sted i den kjønnede formeringen rett før frø dannes.

Gametofytten består av haploide celler og produserer gameter (kjønnsceller). Ved befruktning dannes en diploid zygote som vokser ut til en sporofytt. Denne danner til slutt ved reduksjonsdeling, meiose, sporer, som spirer til gametofytter. Denne generasjonsvekslingen er koblet til en kjernefaseveksling, altså veksling mellom haploid og diploid stadium. Dette er tilfelle hos de aller fleste planter. Forholdet mellom de to generasjonene er imidlertid ganske forskjellig hos plantegruppene.

Alger

Hos algene er gametofytt og sporofytt oftest selvstendige individer med samme eller ulikt utseende. Hos enkelte algegrupper kan gametofytten være så sterkt redusert at den bare består av kjønnscellene.

Sopp

Hos sopp er det stor variasjon i generasjonsvekslingen, men hos de høyere sopper er de to generasjoner alltid forent i den samme organisme.

Moser

Hos mosene er generasjonsvekslingen morfologisk meget tydelig. Sporen spirer til et lite forkim, og fra dette dannes den grønne plante med stengel og blad (gametofytt). På denne dannes kjønnsorganer, og fra den befruktede eggcellen dannes et stilket sporehus med sporer (sporofytt).

Karsporeplanter

Hos karsporeplantene er gametofytten redusert til bare å omfatte forkimen, som her har kjønnsorganer, mens resten av planten med bladene utgjør sporofytten, som også danner sporer. Enkelte karsporeplanter (heterospore) har to typer sporer. Megasporene (makrosporene) spirer til sterkt reduserte forkim med hunnlige kjønnsorganer som er innesluttet i sporene, mens mikrosporene danner forkim med hannlige kjønnsorganer.

Frøplanter

Dette er en overgang til forholdene hos frøplantene, hvor gametofytten er enda mer redusert, og hvor gametofytten ikke frigjøres fra sporofytten. Hos de nakenfrøete er det ennå rester av forkimen, mens denne hos de dekkfrøete planter er helt forsvunnet. I dens sted består den hunnlige gametofytt av i alt 8 celler (hvorav en er eggcellen) som utgjør embryosekken inne i frøemnet. Den hannlige gametofytt består av pollenkorn som på arret spirer til en pollenslange som inneholder 2 sædceller. Etter befruktningen utvikles eggcellen til den diploide sporofytten som på den måten består av hele planten med røtter, stengel, blad og blomster.

Ulike organismegrupper

En sammenligning av generasjonsveksling hos de ulike organismegruppene viser tydelig en økende dominans av sporofytten under utviklingen (fylogenien) fra enkle organismer til karplanter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg