Endosperm er et cellevev i frø som inneholder næring til kimen (groen, embryoet) til en plante. Det finnes i frøene til de fleste plantearter. Endospermcellene inneholder stivelse, fett og protein i forskjellige mengder. Hos noen arter, som lakséroljeplante, inneholder endospermen mye fett. Hos andre, som hvete, bygg og rug, inneholder den mest stivelse. Hos noen arter (som hagebønne, hageert og solsikke) kan endospermen fortæres helt av kimen før frøet spirer, slik at næringen går over til å lagres i kimbladene. Slike arter får tykke kimblad som i sin tur gir næring til den voksende spiren.
endosperm
Den næringsrike endospermen er grunnen til at mennesket dyrker korn.
Mengden endosperm i et frø
Det varierer hvor stor andel av et frø som er fylt med endosperm. For eksempel utgjør endospermvevet omtrent 80% av frøet hos kornsorter, mens det hos noen arter forblir lite utviklet. Noen arter har frø som inneholder et annet vev med opplagsnæring kalt perisperm i tillegg til eller istedenfor endospermen. Hos andre arter mangler både endosperm og perisperm helt, og kimen kan kun hente næring utenfra når den spirer. Dette er tilfellet hos orkidéer.
Endosperm hos nakenfrøete planter
Endospermen hos nakenfrøete planter kalles primær endosperm. Den er en del av det samme vevet som gir opphav til de hunnlige kjønnsorganene (arkegonier) med eggceller i frøemnet (storsporehuset). Både eggcellene og endospermen har ett sett med kromosomer (de er haploide), og stammer fra en haploid makrospore som har delt seg gjentatte ganger. Endospermen og arkegoniene utgjør sammen megagametofytten, den haploide generasjonen hos nakenfrøete planter.
Endosperm hos dekkfrøete planter
Endospermen hos dekkfrøete planter kalles sekundær endosperm. Den oppstår i frøemnet under såkalt dobbelt befruktning, som er spesielt for denne plantegruppen. Pollenslangen slipper to sædkjerner ut i embryosekken. Den ene befrukter eggcellen og danner kimen, mens den andre befrukter en eller flere cellekjerner (polkjerner) som befinner seg i en celle i midten av embryosekken kalt sentralcellen. Cellekjernen som oppstår fra den andre sædkjernen og polkjernen(e) gir opphavet til endospermen, enten gjennom gjentatt celledeling, eller ved at cellekjernen først mangedobler seg før det oppstår cellevegger og celledeling begynner.
Ulikt antall sett med kromosomer i endosperm hos dekkfrøete planter
De fleste dekkfrøete arter har to haploide polkjerner, og siden sædkjernen også er haploid, får endospermen tre sett med kromosomer (triploid). Hos noen arter utvikler embryosekken seg på en annen måte, slik at den inneholder et annet antall polkjerner eller et annet antall sett med kromosomer i polkjernene. Slike arter gir dermed opphav til en endosperm med annerledes antall sett med kromosomer (annerledes ploidi). Arter i liljeslekta (Lilium) har for eksempel to polkjerner, hvorav den ene er haploid og den andre er triploid. Når sædkjernen smelter sammen med disse dannes dermed endosperm med fem sett med kromosomer (pentaploid). Arter i blant annet nøkkeroseordenen (Nymphaeales) har én haploid polkjerne, slik at endospermen blir diploid. I tillegg til disse eksemplene finnes flere andre varianter av utvikling av embryosekken som gir opphav til endosperm som ikke er triploid.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.