Fargelagte menneskelige kromosompar av HYanWong/National Institute of Health. Falt i det fri (Public domain)

kromosomer

Kromosomer. Skjematisk fremstilling av et kromosom, (kromosom nr. 1) med to kromatider slik det fremkommer i metafasen, og betegnelser som kan beskrive et gens lokalisasjon på kromosomet. Pilen peker på et gen lokalisert til 1q2.4. Båndstrukturen til et metafasekromosom kan sees i lysmikroskop etter farging med f.eks. Giemsa (G-bånd-farging).

Kromosomer.

Av ALa, KF-arkiv/Store medisinske leksikon ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Kromosomer er strukturer som rommer genene (arveanleggene). Cellene i levende organismer inneholder kromosomer. Kromosomene kommer til syne i mikroskop når cellene deler seg, men er ellers ikke synlige i mikroskop fordi de er ekstremt lange og tynne.

Faktaboks

uttale:: kromosˈomer
etymologi:: av gresk krom- ‘farge’ og soma ‘legeme, kropp’

Genene ligger etter hverandre på rekke og rad på kromosomene. Gener er oppskrifter på hvordan organismer skal se ut og fungere, og kromosomene kan sammenlignes med bøker som inneholder mange oppskrifter.

Kromosomene oppbevares inne i cellekjernen i cellene, bortsett fra i bakterier der ligger kromosomene fritt i cellerommet.

Form og antall

I dyr, planter og sopp har kromosomene form som staver, mens i bakterier har kromosomene form som en sirkel. Noen arter har mange kromosomer, andre har få. Antallet er forskjellig fra art til art og det har lite å gjøre med hvor kompleks organismen er. Kromosomene opptrer to og to i par. Mennesker har 23 par kromosomer – to sett – som til sammen utgjør 46 kromosomer totalt.

Antall kromosomer varierer fra art til art

Art	Totalt antall kromosomer	Antall par kromosomer
Bananflue	8	4
Rundorm	12	6
Mus	40	20
Menneske	46	23
Vandrefalk	50	25
Torsk	46	23
Mais	20	10
Åkersnelle	216	108
Gjær	32	16
Malariaparasitt	14	7

Alle parene består av to identiske kromosomer, bortsett fra ett par som er kjønnskromosomene. I noen arter er også kjønnskromosomene like, men disse er unntak. Som regel er kjønnskromosomene forskjellige, slik som i mennesker hvor vi har kjønnskromosomene X og Y. Alle de andre kromosomene som ikke er kjønnskromosomer kalles autosomer.

Det ene settet med kromosomer kommer fra mor, det andre fra far. De fleste celler har begge sett med kromosomer og da kalles de diploide (di betyr to eller dobbel). Kjønnscellene har kun ett sett kromosomer og de kalles haploide.

Avvik i antall kromosomer i forhold til det som er normalt for en art kan føre til alvorlige forstyrrelser av utviklingen. Det kan også føre til at et embryo ikke overlever. Kreftceller har som regel avvikende kromosomtall. En del genetiske sykdommer har avvik i antall kromosomer, for eksempel Downs syndrom som har et ekstra kromosom 21 (trisomi 21 er den vanligste formen for Downs syndrom) og Klinefelters syndrom som er menn med et ekstra X kromosom (genotypen er XXY).

Les mer om kromosomavvik

Kromosomer består av DNA og proteiner

Kromosomer er store molekyler som består av DNA (arvemateriale) og proteiner. DNA har form som lange, tynne tråder som er flere centimeter lange, men i kromosomene er disse trådene kveilet opp og surret sammen ved hjelp av proteiner slik at kromosomene blir mye tykkere enn det selve DNA-tråden er. Mange forskjellige proteiner er festet til DNA og holder DNA-tråden sammen.

Proteiner og pakking av DNA i kromosomene

Fem ulike proteiner som kalles histoner pakker DNA i en fiber med små knuter, nukleosomer, som er grunnenheten i oppbyggingen av kromosomet. Denne fiberen er kveilet opp til en tykkere kromosomfiber, som i sin tur er foldet til den kromosomtråden vi kan se med lysmikroskop under celledeling. Pakkingen her skjer ved hjelp av sure proteiner, men detaljene i disse finstrukturene er ikke kjent. Når cellen ikke er i deling, er DNA mindre tett pakket og kromosomene sees da som uregelmessige, trådaktige strukturer i kjernen, kromatin.

DNA (den tynne mørkeblå tråden) er kveilet opp rundt histoner (de lyseblå boksene).

Nukleosomer

Av Lene Martinsen. Laget i Biorender.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Les mer i Store Norske Leksikon

Kromsomer har fått navnet sitt fra gresk krom- ‘farge’ og soma ‘legeme, kropp’. De er lette å se i mikroskop under celledeling. Bildet er fra kromosomundersøkelser fra 1960-tallet.

Undersøkelse av kromosomer i mikroskop

Av National Institutes of Health.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Genetikk

Lene Martinsen

Universitetet i Oslo