Kromosomer, fargbare, trådformede organeller som kommer til syne i cellens kjerne når den deler seg. Kromosomer inneholder arvestoffet deoksyribonukleinsyre, DNA, bundet til protein.

Hvert enkelt kromosom består av et opp til flere centimeter langt DNA-molekyl. Fem ulike histon-typer (histoner er basiske proteiner), pakker DNA i en basalfiber med små knuter, nukleosomer, som er grunnenheten i kromosomet. Denne fiberen er kveilet opp til en tykkere kromosomfiber, som i sin tur er foldet til den kromosomtråden vi kan se med lysmikroskop. Pakkingen her skjer ved hjelp av sure proteiner, men detaljene i disse finstrukturene er ikke kjent. Når cellen ikke er i deling, er DNA mindre tett pakket og kromosomene sees da som uregelmessige, trådaktige strukturer i kjernen, kromatin.

Hver art har sitt bestemte antall kromosomer, som er det samme i alle celler i individet (som oftest med unntak av kjønnscellene) og hos alle individer innen arten. Kroppscellene hos mennesket har 46 kromosomer. Diploide celler har to sett med kromosomer, hvor to kromosomer som utgjør et kromosompar kalles homologe kromosomer. Haploide celler (som kjønnscellene hos mennesket) har ett sett med kromosomer (se også celledeling). Avvik i kromosomtall kan føre til alvorlige utviklingsforstyrrelser eller manglende levedyktighet. Kreftceller har som regel avvikende kromosomtall.

DNA-molekyler som utgjør arveanleggene hos bakterier og virus kalles også kromosomer. Se genetikk og celledeling.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.