Figur 1: Viser de 23 parrene med kromosomer som finnes i mennesker. X og Y er de to kjønnskromosomene. Dette individet er en hann siden det har både et X-kromosom og et Y-kromosom. Hunner har to X-kromosomer og ingen Y-kromosomer. Ved hjelp av de mørke tverrbåndene kan hvert enkelt kromosom identifiseres. Båndmønsteret er fremkalt ved behandling med trypsin før farging med Giemsa-farge. Tegning etter mikrofotografi.

Av /KF-arkiv ※.

Figur 2. Tegningene viser hvordan DNA blir pakket sammen, tettere og tettere, til å bli kromosomer. Illustrasjonene i ramme 1–4 er tegnet i gradvis større forstørrelse. 1) Kromosomer. 2) Kromosomtråd. 3) Kromosomfiber. 4) Basalfiber med små knuter. Disse fibrene inneholder DNA og histoner.

Av /KF-arkiv ※.

Kromosomer. Skjematisk fremstilling av et kromosom, (kromosom nr. 1) med to kromatider slik det fremkommer i metafasen, og betegnelser som kan beskrive et gens lokalisasjon på kromosomet. Pilen peker på et gen lokalisert til 1q2.4. Båndstrukturen til et metafasekromosom kan sees i lysmikroskop etter farging med f.eks. Giemsa (G-bånd-farging).

Av /Store medisinske leksikon ※.

Kromosomer er strukturer som rommer genene (arveanleggene). Cellene i levende organismer inneholder kromosomer. Kromosomene kommer til syne i mikroskop når cellene deler seg, men er ellers ikke synlige i mikroskop fordi de er ekstremt lange og tynne.

Faktaboks

uttale:
kromosˈomer
etymologi:
av gresk krom- ‘farge’ og soma ‘legeme, kropp’

Genene ligger etter hverandre på rekke og rad på kromosomene. Gener er oppskrifter på hvordan organismer skal se ut og fungere, og kromosomene kan sammenlignes med bøker som inneholder mange oppskrifter.

Kromosomene oppbevares inne i cellekjernen i cellene, bortsett fra i bakterier der ligger kromosomene fritt i cellerommet.

Form og antall

I dyr, planter og sopp har kromosomene form som staver, mens i bakterier har kromosomene form som en sirkel. Noen arter har mange kromosomer, andre har få. Antallet er forskjellig fra art til art og det har lite å gjøre med hvor kompleks organismen er. Kromosomene opptrer to og to i par. Mennesker har 23 par kromosomer – to sett – som til sammen utgjør 46 kromosomer totalt.

Antall kromosomer varierer fra art til art

Art

Totalt antall kromosomer

Antall par kromosomer
Bananflue 8 4
Rundorm 12 6
Mus 40 20
Menneske 46 23
Vandrefalk 50 25
Torsk 46 23
Mais 20 10
Åkersnelle 216 108
Gjær 32 16
Malariaparasitt 14 7

Alle parene består av to identiske kromosomer, bortsett fra ett par som er kjønnskromosomene. I noen arter er også kjønnskromosomene like, men disse er unntak. Som regel er kjønnskromosomene forskjellige, slik som i mennesker hvor vi har kjønnskromosomene X og Y. Alle de andre kromosomene som ikke er kjønnskromosomer kalles autosomer.

Det ene settet med kromosomer kommer fra mor, det andre fra far. De fleste celler har begge sett med kromosomer og da kalles de diploide (di betyr to eller dobbel). Kjønnscellene har kun ett sett kromosomer og de kalles haploide.

Avvik i antall kromosomer i forhold til det som er normalt for en art kan føre til alvorlige forstyrrelser av utviklingen. Det kan også føre til at et embryo ikke overlever. Kreftceller har som regel avvikende kromosomtall. En del genetiske sykdommer har avvik i antall kromosomer, for eksempel Downs syndrom som har et ekstra kromosom 21 (trisomi 21 er den vanligste formen for Downs syndrom) og Klinefelters syndrom som er menn med et ekstra X kromosom (genotypen er XXY).

Kromosomer består av DNA og proteiner

Kromosomer er store molekyler som består av DNA (arvemateriale) og proteiner. DNA har form som lange, tynne tråder som er flere centimeter lange, men i kromosomene er disse trådene kveilet opp og surret sammen ved hjelp av proteiner slik at kromosomene blir mye tykkere enn det selve DNA-tråden er. Mange forskjellige proteiner er festet til DNA og holder DNA-tråden sammen.

Proteiner og pakking av DNA i kromosomene

Fem ulike proteiner som kalles histoner pakker DNA i en fiber med små knuter, nukleosomer, som er grunnenheten i oppbyggingen av kromosomet. Denne fiberen er kveilet opp til en tykkere kromosomfiber, som i sin tur er foldet til den kromosomtråden vi kan se med lysmikroskop under celledeling. Pakkingen her skjer ved hjelp av sure proteiner, men detaljene i disse finstrukturene er ikke kjent. Når cellen ikke er i deling, er DNA mindre tett pakket og kromosomene sees da som uregelmessige, trådaktige strukturer i kjernen, kromatin.

DNA (den tynne mørkeblå tråden) er kveilet opp rundt histoner (de lyseblå boksene).

Les mer i Store Norske Leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg