Figur 1: Viser de 23 parrene med kromosomer som finnes i mennesker. X og Y er de to kjønnskromosomene. Dette individet er en hann siden det har både et X-kromosom og et Y-kromosom. Hunner har to X-kromosomer og ingen Y-kromosomer. Ved hjelp av de mørke tverrbåndene kan hvert enkelt kromosom identifiseres. Båndmønsteret er fremkalt ved behandling med trypsin før farging med Giemsa-farge. Tegning etter mikrofotografi.
Kromosomer av Kunnskapsforlaget/A. Brøgger/KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse
Figur 2. Tegningene viser hvordan DNA blir pakket sammen, tettere og tettere, til å bli kromosomer. Illustrasjonene i ramme 1–4 er tegnet i gradvis større forstørrelse. 1) Kromosomer. 2) Kromosomtråd. 3) Kromosomfiber. 4) Basalfiber med små knuter. Disse fibrene inneholder DNA og histoner.
Kromosomer av Kunnskapsforlaget/A. Brøgger/KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse
Kromosomer er strukturer som rommer genene (arveanleggene). Cellene i levende organismer inneholder kromosomer. Kromosomene kommer til syne i mikroskop når cellene deler seg, men er ellers ikke synlige i mikroskop fordi de er ekstremt lange og tynne.
Genene ligger etter hverandre på rekke og rad på kromosomene. Gener er oppskrifter på hvordan organismer skal se ut og fungere, og kromosomene kan sammenlignes med bøker som inneholder mange oppskrifter.
Kromosomene oppbevares inne i cellekjernen i cellene, bortsett fra i bakterier der ligger kromosomene fritt i cellerommet.
Form og antall
I dyr, planter og sopp har kromosomene form som staver, mens i bakterier har kromosomene form som en sirkel. Noen arter har mange kromosomer, andre har få. Antallet er forskjellig fra art til art og det har lite å gjøre med hvor kompleks organismen er. Kromosomene opptrer to og to i par. Mennesker har 23 par kromosomer – to sett – som til sammen utgjør 46 kromosomer totalt.
Antall kromosomer varierer fra art til art
Art
Totalt antall kromosomer
Antall par kromosomer
Bananflue
8
4
Rundorm
12
6
Mus
40
20
Menneske
46
23
Vandrefalk
50
25
Torsk
46
23
Mais
20
10
Åkersnelle
216
108
Gjær
32
16
Malariaparasitt
14
7
Alle parene består av to identiske kromosomer, bortsett fra ett par som er kjønnskromosomene. I noen arter er også kjønnskromosomene like, men disse er unntak. Som regel er kjønnskromosomene forskjellige, slik som i mennesker hvor vi har kjønnskromosomene X og Y.
Det ene settet med kromosomer kommer fra mor, det andre fra far. De fleste celler har begge sett med kromosomer og da kalles de diploide (di betyr to eller dobbel). Kjønnscellene har kun ett sett kromosomer og de kalles haploide.
Avvik i antall kromosomer i forhold til det som er normalt for en art kan føre til alvorlige forstyrrelser av utviklingen. Det kan også føre til at et embryo ikke overlever. Kreftceller har som regel avvikende kromosomtall.
Kromosomer består av DNA og proteiner
Kromosomer er store molekyler som består av DNA (arvemateriale) og proteiner. DNA har form som lange, tynne tråder som er flere centimeter lange, men i kromosomene er disse trådene kveilet opp og surret sammen ved hjelp av proteiner slik at kromosomene blir mye tykkere enn det selve DNA-tråden er. Mange forskjellige proteiner er festet til DNA og holder DNA-tråden sammen.
Proteiner og pakking av DNA i kromosomene
Fem ulike proteiner som kalles histoner pakker DNA i en fiber med små knuter, nukleosomer, som er grunnenheten i oppbyggingen av kromosomet. Denne fiberen er kveilet opp til en tykkere kromosomfiber, som i sin tur er foldet til den kromosomtråden vi kan se med lysmikroskop under celledeling. Pakkingen her skjer ved hjelp av sure proteiner, men detaljene i disse finstrukturene er ikke kjent. Når cellen ikke er i deling, er DNA mindre tett pakket og kromosomene sees da som uregelmessige, trådaktige strukturer i kjernen, kromatin.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.