kromosomer

Kromosomer er strukturer som rommer genene (arveanleggene). Cellene i levende organismer inneholder kromosomer. Kromosomene kommer til syne i mikroskop når cellene deler seg, men er ellers ikke synlige i mikroskop fordi de er ekstremt lange og tynne.

Genene ligger etter hverandre på rekke og rad på kromosomene. Gener er oppskrifter på hvordan organismer skal se ut og fungere, og kromosomene kan sammenlignes med bøker som inneholder mange oppskrifter.

Kromosomene oppbevares inne i cellekjernen i cellene, bortsett fra i bakterier der ligger kromosomene fritt i cellerommet.

I dyr, planter og sopp har kromosomene form som staver, mens i bakterier har kromosomene form som en sirkel. Noen arter har mange kromosomer, andre har få. Antallet er forskjellig fra art til art og det har lite å gjøre med hvor kompleks organismen er. Kromosomene opptrer to og to i par. Mennesker har 23 par kromosomer – to sett – som til sammen utgjør 46 kromosomer totalt.

Art

Totalt antall kromosomer

Antall par kromosomer
Bananflue 8 4
Rundorm 12 6
Mus 40 20
Menneske 46 23
Vandrefalk 50 25
Torsk 46 23
Mais 20 10
Åkersnelle 216 108
Gjær 32 16
Malariaparasitt 14 7

Alle parene består av to identiske kromosomer, bortsett fra ett par som er kjønnskromosomene. I noen arter er også kjønnskromosomene like, men disse er unntak. Som regel er kjønnskromosomene forskjellige, slik som i mennesker hvor vi har kjønnskromosomene X og Y.

Det ene settet med kromosomer kommer fra mor, det andre fra far. De fleste celler har begge sett med kromosomer og da kalles de diploide (di betyr to eller dobbel). Kjønnscellene har kun ett sett kromosomer og de kalles haploide.

Avvik i antall kromosomer i forhold til det som er normalt for en art kan føre til alvorlige forstyrrelser av utviklingen. Det kan også føre til at et embryo ikke overlever. Kreftceller har som regel avvikende kromosomtall.

Kromosomer er store molekyler som består av DNA (arvemateriale) og proteiner. DNA har form som lange, tynne tråder som er flere centimeter lange, men i kromosomene er disse trådene kveilet opp og surret sammen ved hjelp av proteiner slik at kromosomene blir mye tykkere enn det selve DNA-tråden er. Mange forskjellige proteiner er festet til DNA og holder DNA-tråden sammen.

Fem ulike proteiner som kalles histoner pakker DNA i en fiber med små knuter, nukleosomer, som er grunnenheten i oppbyggingen av kromosomet. Denne fiberen er kveilet opp til en tykkere kromosomfiber, som i sin tur er foldet til den kromosomtråden vi kan se med lysmikroskop under celledeling. Pakkingen her skjer ved hjelp av sure proteiner, men detaljene i disse finstrukturene er ikke kjent. Når cellen ikke er i deling, er DNA mindre tett pakket og kromosomene sees da som uregelmessige, trådaktige strukturer i kjernen, kromatin.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.