Vedvev, eller vedfibrer, er den delen av plantenes ledningsvev som har til oppgave å transportere vann og oppløste ioner fra roten til skuddet. Transporten går gjennom vedrør og trakeider. Vedrør består egentlig av en lang rekke av vedrørceller, hvor endeveggene er helt eller delvis oppløst. Vedrør er døde og har relativt tykke vegger med cellulose og lignin som viktigste bestanddeler. Hos enkelte planter, f.eks. eik, ask, alm og gresskar, er vedrørene så vide at de uten forstørrelse kan sees på et snitt. Hos nakenfrøede planter, f.eks. bartrærne, mangler vedrør, og vanntransporten går der gjennom trakeidene. Trakeidene er langstrakte (gjerne 1–4 mm) døde celler med tykk, forvedet cellevegg. I de sterkt skråstilte endeveggene finnes mange porer, linseporer, slik at vanntransporten kan gå fra celle til celle opp gjennom rot og stengel.

Vedvev inneholder oftest også vedfibrer (libriformceller) og vedparenkym. Vedfibrene har støttefunksjon, og består av lange, smale celler med tykk, forvedet (lignifisert) vegg. Nakenfrøede planter mangler også vedfibrer. Vedparenkym er levende celler som hos flerårige planter lagrer organisk stoff om vinteren. Hos treaktige planter blir vedvevet gjerne kalt ved.

Jf. ledningsvev, ledningsstreng.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.