konglepalmer

Konglepalmer er kjennetegnet ved å ha en enkel kraftig stamme, ofte kortvokst, men hos noen opptil 20 meter høy. De har en rosett av store, oppdelte finnete blad i toppen.

De har nakne, konglelignende strobili, med tallrike pollenbærere hos hannplanten, og mange fruktblad på en lang akse hos hunnplanten.

I én av slektene, Cycas, er de unge bladene innrullet som hos de fleste bregnene.

Alle konglepalmeartene har spesielle «koralloide» røtter. Disse inneholder cyanobakterier (blågrønnbakterier) som utfører nitrogenfiksering, som dermed bidrar til gjødsling av plantene i det næringsfattige miljøet de lever i.

Kongleplanter er særbu (dioic), som vil si at trærne er enten hannlige eller hunnlige. De skruesnodde spermatozoidene er selvbevegelige.

Konglepalmene er en gammel gruppe som sannsynligvis oppsto i karbon, men var mest artsrik og variabel i jordas mellomtid (mesozoikum). Da konglepalmene dominerte, kan vi forestille oss at frøene har vært spredt av dinosaurer.

Konglepalmene representerer en monofyletisk gruppe. Det vil si at alle artene har utviklet seg fra et felles utgangspunkt.

Konglepalmene er populære som prydplanter i tropiske og tempererte strøk. De har liten økonomisk betydning på hjemstedet, men dyrkes ofte i drivhus. Stammen inneholder mye stivelse. Margen av Cycas circinnalis fra Sørøst-Asia og C. revoluta fra Japan er rik på stivelse og brukes til fremstilling av sago. Denne er av dårligere kvalitet enn ekte sago fra sagopalmen.

Hele planten, og spesielt frøene, er giftig og kan fremkalle alvorlige reaksjoner hos mennesker og dyr. Derfor må de delene av planten som skal spises, avgiftes før bruk.

• Nakenfrøete planter

• The World List of Cycads, online edition