Konglepalmer, cycadales, er en gruppe av nakenfrøete planter med treaktige arter som kan minner om palmer i vekstformen og bregner i bladene. Navnet er  misvisende, da konglepalmer ikke har kongler. De er heller ikke beslektet med palmer (som hører tl de enfrøbladete innen de dekkfrøete plantene).

Konglepalmene er spesielle, fåtallige og truet av utryddelse. De vokser meget langsomt, noen vokser bare én meter på 500 år. Omfatter neppe mer enn 130 arter fordelt på to familier og 10-11 slekter. Utbredt i tørre, tropiske og subtropiske strøk, spesielt i steppeområder i Sør- Afrika og i Australia.

Konglepalmer er kjennetegnet ved å ha en enkel kraftig stamme, ofte kortvokst, men hos noen opptil 20 meter. De har en rosett av store, oppdelte finnete blad i toppen.

De har nakne, konglelignende strobili, med tallrike pollenbærere hos hannplanten, og mange fruktblad på en lang akse hos hunnplanten.

I én av slektene, Cycas, er de unge bladene innrullet som hos de fleste bregnene

Alle konglepalmeartene har spesielle «koralloide» røtter. Disse inneholder cyanobakterier (blågrønnbakterier) som utfører nitrogenfiksering, som derved bidrar til gjødsling av plantene i det næringsfattige miljøet de har overlevd i.

Kongleplanter er særbu (dioic), som vil si at trærne er enten hannlige eller hunnlige. De skruesnodde spermatozoidene er selvbevegelige.

Konglepalmene er en gammel gruppe som sannsynligvis oppsto i karbon, men var mest artsrik og variabel i jordas mellomtid (mesozoicum). Da konglepalmene dominerte, kan vi forestille oss at frøene har vært spredt av dinosaurer.

Konglepalmene representerer en monofyletisk gruppe. Det vil si at alle artene har utviklet seg fra et felles utgangspunkt.

Konglepalmene er populære som prydplanter i tropiske og tempererte strøk. De har liten økonomisk betydning på hjemstedet, men dyrkes ofte i drivhus. Stammen inneholder mye stivelse. Margen av Cycas circinnalis fra Sørøst-Asia og C. revoluta fra Japan er rik på stivelse og brukes til fremstilling av sago. Denne er av dårligere kvalitet enn ekte sago fra sagopalmen.

Hele planten, og spesielt frøene, er giftig og kan fremkalle alvorlige reaksjoner på mennesker og dyr. Derfor må de delene av planten som skal spises, avgiftes før bruk. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.