Konglepalmer, cycadales, er en gruppe av nakenfrøete planter med trekk som overflatisk kan minner om palmer og trebregner. Navnet er misvisende. Konglepalmer har ikke kongler og er heller ikke beslektet med egentlige palmer.

Konglepalmene er spesielle, fåtallige og truet av utryddelse. De vokser meget langsomt, noen vokser bare en meter på 500 år. Antallet arter er gjenstand for diskusjon. Noen regner med 130 arter, andre opererer med 300 arter. Artene er  fordelt på to familier og 10-11 slekter. Utbredt i tørre, tropiske og subtropiske strøk, spesielt i steppeområder i Sør- Afrika og Australia.

Konglepalmer er kjennetegnet ved å ha en enkel kraftig stamme, ofte kortvokst, men hos noen opptil 20 meter. De har en rosett av store oppdelte finnete blad i toppen.

De hunnlige organene, det vil si frøemner som sitter på makrosporofyll, er oftest organisert i kongleliknende strukturer. Unntaket er Cycas der makrosporofyllene er plassert blant vanlige blad i toppen av skuddet. Kongle, slik vi kjenner det hos bartrærne, er et organ som ikke er homologt med det hunnlige organet hos konglepalmene.

I det hannlige organet, sitter et stort antall pollensekker på mikrosporofyll, også plassert i kongleliknende strukturer.

I én av slektene, Cycas, er de unge bladene innrullet som hos de fleste bregnene

Alle konglepalmeartene har spesielle "koralloide" røtter. Disse inneholder cyanobakteiere som utfører nitrogenfiksering, og som derved bidrar til gjødsling av plantene i det næringsfattige miljøet de har overlevd i.

Kongleplanter er særbu (dioic), som vil si at trærne er enten hannlige eller hunnlige. De hannlige kjønnscellene (gametene) kan kalles spermatozoider siden de er selvbevegelige med et stort antall flageller.

Konglepalmene er en gammel gruppe som sannsynligvis oppsto i Karbon, men var mest artsrik og variabel i jordas mellomtid (Mesozoicum). Da konglepalmene dominerte kan vi forestille oss at frøene har vært spredt av disnosaurer.

De representerer en monofyletisk gruppe, noe som vil si at alle artene har utviklet seg fra et felles utgangspunkt.

De er populære som prydplanter i tropiske og tempererte strøk. De har liten økonomisk betydning på hjemstedet, men dyrkes ofte i drivhus.  Margen av Cycas circinnalis fra Sørøst-Asia og C. revoluta fra Japan, er rik på stivelse og brukes til fremstilling av sago, som brukes i velling, grøt og pudding. Sago fra konglepalmer skal være av dårligere kvalitet enn ekte sago fra sagopalmen (Metroxylon sago).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.