Qatar

Qatar, monarki i Midtøsten (Golfen). Landet grenser til Saudi-Arabia i vest; maritime grenser også mot Bahrain, Forente arabiske republikk og Iran. Befolkningen på knapt 2 millioner er kulturelt sammensatt, med tallmessig dominans av gjestearbeidere fra flere land; den opprinnelige qatarske befolkningen er i klart mindretall. Offisielt språk er arabisk.

Qatars historie er knyttet til utviklingen på Den arabiske halvøy og i Golfen, og landet var lenge et senter for handel med perler. Etter å ha stått under britisk beskyttelse, ble Qatar selvstendig i 1971, og har gradvis blitt en betydningsfull regional politisk aktør. Med store inntekter fra utvinning av olje og gass har Qatar innført en velferdsstat, og investert i utlandet. Selv om Qatar har et nærmest absolutt monarki, har landet innført visse demokratiske rettigheter, inklusive allmenn stemmerett – også til et nasjonalt råd.

Navnet Qatar er avledet fra Qatara, som antas å vise til den gamle handelsbyen Zubara, alternativt at det stammer fra det persiske ordet Gwadar – havn. Qatars nasjonalsang ble offisielt antatt 1954.

Qatar består av en halvøy i Golfen, ut fra Den arabiske halvøy. Halvøya går omtrent direkte i retning nord–sør, og er ca. 160 km lang og varierer i bredde mellom 55 og 90 km. Det meste av landet består av flatt ørkenlandskap; høyeste punkt er Abu al-Bawl på 103 meter. Jordsmonnet består i hovedsak av sand og stein, og er uegnet til jordbruk uten kunstig vanning.

Klimaet er hett med lite nedbør. Luftfuktigheten er høy som følge av fordampning fra Golfen. Temperaturen kan om sommeren nå opp i 50 °C. Vinteren har gjennomsnittstemperaturer på ca. 20 °C. Sandstormer opptrer hyppig, særlig om våren. Vegetasjon finnes bare i nord, både i form av ville planter og irrigert jordbruk. Dyrelivet er begrenset; regjeringen har iverksatt tiltak for å beskytte den arabisk oryx, Qatars nasjonaldyr.

Les mer om Naturgeografi i Qatar og Klima i Qatar.

Qatar er en av de minste statene i den arabiske verden, med ca. 1,9 millioner innbyggere, hvorav rundt en sjudel tilhører landets opprinnelige innbyggere, arabiske beduiner fra de sentrale deler av Den arabiske halvøy. De øvrige er tilflyttede gjestearbeidere, de fleste fra India, Pakistan, Palestina og Iran, men også fra mange vestlige land. Innvandring har vært nødvendig for å sikre arbeidskraft til den raskt voksende økonomien, og har ført til en skjev kjønnsfordeling, med stor overvekt av menn. Rundt 45 % av befolkningen er arabisk.

Det qatarske samfunnet er moderne, samtidig som tradisjonelle verdier og tradisjoner ivaretas. Siden selvstendigheten har landet gjennomgått en rask modernisering bygd på utvinning av de rike gass- og oljeforekomstene. Befolkningen bor hovedsakelig i hovedstaden Doha; bare en tidel bor på landsbygda. Islam er offisiell religion, og flertallet av befolkningen er sunnier, med et lite sjia-mindretall. Kongefamilien bekjenner seg til den samme wahabismen som i Saudi-Arabia, men er mer tolerant; blant annet har kvinner større frihet. Til tross for et nærmest absolutt monarki, har Qatar et åpent samfunn med en relativt fri presse.

Les mer om Qatars befolkning.

Qatar er et konstitusjonelt monarki, styrt av kongefamilien al-Thani. Etter et absolutt styre fra selvstendigheten i 1971 har det i senere år vært en viss politisk liberalisering, og en ny grunnlov trådte i kraft i 2005. Fortsatt har emiren den utøvende makt, og i praksis også de lovgivende og grunnlovgivende funksjoner, mens regjeringen domineres av emirens slektninger. Den nye grunnloven stipulerer et skille mellom den lovgivende og utøvende makt, og etablerte av en folkevalgt nasjonalforsamling (råd), Majlis al-Shura med 45 medlemmer, hvorav 30 skal velges, 15 utpekes. Det er allmenn stemmerett, men ingen politiske partier; lokalvalg ble avholdt i 2011; valg til majlis er fastsatt til 2013.

Qatar har i nyere tid markert seg med en aktiv utenrikspolitikk, på det økonomiske og kulturelle, så vel som det diplomatiske og militære området. Politikken er preget av en balansegang med brede nettverk for å fremme nasjonale sikkerhetsinteresser. Qatar har tillatt USA å opprette en militær base, man landet har også nære forbindelser med Iran. Qatar har handelsforbindelser med Israel, samtidig som landet støtter milits som bekjemper landet; Hamas og Hizbollah. Landet spilte en aktiv rolle under den arabiske våren. Qatar deltok i den internasjonale operasjonen mot Libya, og har tatt til orde for militær intervensjon også i Syria. Landet har opptrådt som mekler i flere konflikter.

Les mer om Qatars politiske system, Qatars internasjonale forbindelser og Qatars forsvar.

Qatars historie er nært knyttet til Golf-regionen og Den arabiske halvøy, og landet fremstår som egen statsdannelse først i moderne tid, og som selvstendig stat fra 1971. Det er påvist menneskelig virksomhet i området fra førhistorisk tid. Landets strategiske beliggenhet ved Persiske bukt bidro til innvandring og handel, blant annet med Mesopotamia og India. På 600-tallet ble Qatar islamisert. I 1076 ble landet erobret av emiren av Bahrain; senere kom Qatar under portugisisk, osmansk og britisk innflytelse.

Qatars kongefamilie, al-Thani, ble innsatt av britene i 1867, og det samme dynasti sitter fortsatt ved makten i landet. Storbritannia anerkjente i 1916 emiren, og undertegnet en vennskaps- og beskyttelsestraktat. Fornyet og utvidet i 1935 ga avtalen Qatar britisk beskyttelse, til landet ble selvstendig i 1971. Året etter ble emiren avsatt i et kupp, og et nytt fant sted i 1995, da sheik Hamad ibn-Khalifa al-Thani kom til makten.

Les mer om Qatars historie.

Qatar har store olje- og gassforekomster, som er grunnlaget for landets økonomiske utvikling fra et fattig land ved selvstendigheten til å bli regnet som verdens rikeste i dag, målt etter inntekt per innbygger. Qatar startet eksport av olje i 1949, og produserer ca. 1,4 millioner fat olje per dag. Både produksjon og kjente reserver er beskjedne i regional målestokk; naturgassforekomstene er desto større: verdens tredje største. Utnyttingen av gassforekomstene tok til på 1990-tallet, for å redusere avhengigheten av olje.

Qatar har knapt naturressurser utenom olje og gass, og bare en liten del av landarealet er egnet for jordbruk. Qatar har en betydelig industrisektor, som i all vesentlighet er utviklet med energi fra landets olje- og gassforekomster. Industrialiseringsstrategien besto i utgangspunktet av å etablere virksomheter i forlengelsen av utvinning av olje og gass, dernest av å utvikle en noe bredere sammensatt industribase. Landets hydrokarbonforekomster har dannet grunnlaget for utvikling av flere store foretak innen kjemisk industri, fremfor alt raffinering av olje, omdanning av naturgass til flytende gass (LNG), samt produksjon av mineralgjødsel, aluminium og stål.

Les mer om Økonomi og næringsliv i Qatar og Mynt, mål og vekt i Qatar.

Qatars kulturarv er dels knyttet til den nomadiske kulturen fra Den arabiske halvøy, dels til sjøfart og perlefiske på kysten; Qatar var i mange hundre år et senter for perlefisket i Golfen. Landet søker å ta vare på sin kulturarv, som er truet av modernisering og innvandring. Som et land med høy inntekt har Qatar bygd ut et gratis utdanningssystem med eget universitet; flere utenlandske utdanningsinstitusjoner har avdelinger i landet.

Qatar lanserte i 1996 tv-kanalen Al Jazeera, som har fått stor utbredelse og betydelig politisk innflytelse i den arabiske verden, ikke minst som felles forankringspunkt ved store hendelser, som den palestinske intifada, invasjonen av Irak og den arabiske våren. Qatar øver også innflytelse gjennom muslimske organisasjoner, og ved å ta imot skriftlærde fra andre muslimske land. Landet satser også på toppidrett, dels ved å få utenlandske utøvere til å ta qatarsk statsborgerskap – og skal arrangere VM i fotball i 2022.

Les mer om Massemedier i Qatar og Skole og utdanning i Qatar.

Qatar har begrenset politisk samkvem med Norge, desto større økonomisk gjennom norske selskaper som har etablert virksomhet i landet. Norsk Hydro er den største norske investor, både innen aluminium og mineralgjødsel, det siste tatt over av Yara, fra 2004. Yara eier 25 % av det felles selskapet Qatar Fertiliser Company (Qafco), som ble etablert i 1969, med Hydro som en av stifterne. Det har siden vært flere utvidelser av fabrikken, som er verdens største produsent av urea fra ett anlegg. Qafco og Yara har samarbeidet om pilotanlegget til Sahara Forest Project i Qatar.

Norsk Hydro etablerte og eier, sammen med Qatar Petroleum, Qatar Aluminium Company Limited (Qatalum), som åpnet i 2010. Fullt utbygd vil smelteverket være verdens største, og har en kapasitet på 585 000 tonn aluminium i året.