Wahhabitter, puritansk reformbevegelse i islam. Grunnleggeren, den hanbalittiske rettslærde Muhammad Ibn Abd al-Wahhab (1720–1792), oppfordret de troende til å vende tilbake til «islams opprinnelige budskap», fordømte sufi-doktriner og sufi-praksis og gikk inn for en bokstavtro tolkning av Koranen og tradisjonen.

Wahhabittenes strenge budskap fikk innflytelse i Midtøsten, Afrika og Sør-Asia, og wahhabi-inspirerte grupper er i dag aktive i den muslimske verden og i Vesten.

I sin forkynnelse var  Muhammad Ibn Abd al-Wahhab inspirert av Ahmad ibn Hanbal (780–855) (se hanbali-skolen) og Ibn Taymiyya (1263–1328). Han fikk mange tilhengere på Den arabiske halvøy, og bevegelsen vant politisk støtte hos en av de mektige klanlederne, Muhammad ibn Saud (1727–1765) i Najd.

Omkring 1750 var wahhabittene den dominerende politiske og religiøse kraft på Den arabiske halvøy, og al-Saud-familiens makt nådde et høydepunkt ved erobringen av fyrstedømmet Riyadh i 1773. Derved var grunnlaget for den første Saudi-staten lagt. På tross av tyrkisk intervensjon (1811–1118 og 1838–1840) og en rekke nederlag for wahhabittene, forble bevegelsen en maktfaktor og fikk sin renessanse på 1900-tallet, takket være wahhabi-lederen, senere kong Abd al-Aziz ibn Abd al-Rahman al-Saud (1879–1953), regnet som Saudi-Arabias grunnlegger. Fortsatt er wahhabittenes doktrine, tolket og anvendt av representanter for hanbali-skolen, et viktig grunnlag for religiøs og rettslig praksis i Saudi-Arabia.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.