Al Jazeera

Siden starten i 1996 har Al Jazeera vokst fra å være en ukjent arabisk nyhetskanal til å bli et mektig internasjonalt mediekonsern. I tillegg til nyhetskanalene Al Jazeera Channel (arabisk, fra 1996) og Al Jazeera English (engelskspråklig nyhetskanal på lufta fra 2006), består konsernet av en rekke nisjekanaler som spesialiserer seg på sport, barneprogram, dokumentarer og direktesendte politiske møter.

De siste årene har Al Jazeera Network også lansert smalere nyhetskanaler for regionale mediemarkeder, som for eksempel Al Jazeera America, med engelskspråklige nyheter for det nordamerikanske markedet, fra 2013 og Al Jazeera Balkans, med nyheter på serbisk, kroatisk og bosnisk, fra 2011.

Før de arabiske satellittkanalene ble etablert på 1990-tallet var de statseide tv- og radiokanalene strengt sensurert. Al Jazeera Channel var den første arabiskspråklige nyhetskanalen på arabisk jord som kritiserte hjemlige myndigheter og eliter. Selv om analytikerne er svært uenige om Al Jazeeras redaksjonelle linje, er det bred enighet om at kanalen innførte et internasjonalt nyhetsspråk, med direktesendinger, kritiske intervjuer og spissede debatter i den arabiske verden (Miles 2005). Den kontroversielle kanalen utfordret både politiske, økonomiske og sosiale tabuer (Rugh 2004). Forskere, myndigheter og kanalens konkurrenter har beskyldt den for å være sensasjonspreget, populistisk og tabloid, for å søke konfrontasjon framfor kompromiss, og for å invitere ekstremister framfor moderate stemmer.

Noen trekk ved Al Jazeera Channel kan forklare kanalens gjennomslag (Zayani og Sahraoui 2007): Al Jazeera har nyhetsteft og prioriterer store nyhetssaker, den har en alternativ vinkling og tøyer etiske og politiske grenser. Kanalen har alltid invitert inn ulike opposisjonelle motstemmer, og det har vært stor takhøyde internt i redaksjonen.

Al Jazeera Channel har også hatt en gjennomført arabisk vinkling, med særlig vekt på Israel-Palestina-konflikten, Krigen i Afghanistan, Golfkrigen i 2003 og den amerikanskledede krigen mot terror. Kanalens dekning av disse konfliktene, og dens evne til å fange og formidle sinnet og frustrasjonen i den arabiske opinionen, gjorde den nyhetsledende i Midtøsten og Nord-Afrika (Lynch 2006).

Al Jazeera Network er finansiert av myndighetene i Qatar, og er dermed både økonomisk og politisk avhengig av den qatarske kongefamilien. Mediekonsernets bindinger til eierne forhindrer det dermed fra å være redaksjonelt uavhengig. Qatar er, til tross for gjentatte løfter om politisk reform, et absolutt monarki (enevelde) og det er ikke reell ytringsfrihet i den lille Gulf-staten. Al Jazeera må forstås i sammenheng med Qatars utenrikspolitikk, og er en viktig brikke i en strategi om å sette mikrostaten på kartet internasjonalt. Dette betyr ikke at Al Jazeera er en propagandakanal, for den vil bare ha verdi for myndighetene i Qatar dersom den i lengden oppfattes som redaksjonelt uavhengig. Det er likevel ikke til å nekte for at Al Jazeera er påfallende taus om kritiske forhold i hjemlandet, noe som blir stadig mer utfordrende journalistisk etter hvert som Qatar er blitt en regional stormakt.

Etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001 ble Al Jazeera raskt et internasjonalt fenomen da kanalen sendte Al Qaida-leder Osama bin Ladens videotale. I motsetning til de store vestlige mediene dekket Al Jazeera terrorkrigen fra sivilbefolkningens perspektiv, den lot USAs fiender komme til orde og vektla den amerikanskledede koalisjonens militære og strategiske tilbakeslag.

I 2006 lanserte mediekonsernet en engelskspråklig nyhetskanal – Al Jazeera English. Kanalen har en uttalt målsetning om å være en internasjonal motstemme, dekke de delene av verden som de store vestlige mediene glemmer og la svake grupper komme til orde. Gjennom en bred tilstedeværelse på bakken, lokale journalister, alternative kildenettverk og samarbeid med sin arabiske søsterkanal, fikk kanalen sitt gjennombrudd i dekningen av Gaza-krigen 2008–2009. To år senere ble Al Jazeera-nettverket en viktig plattform for den brede folkelige mobiliseringen under den første fasen av Den arabiske våren, et opprør Al Jazeera støttet og dekket inngående.

Al Jazeera Network har verken endret globale seermønstre eller konkurrentenes mediedekning over natta. Mediehusets bidrag til internasjonal journalistikk er en ny og sterk bevissthet rundt medienes vinkling og perspektiver: At det ikke finnes én objektiv versjon av internasjonale hendelser, men mange.

• medier i Qatar
• Qatars samtidshistorie

• Al Jazeera English
• Al Jazeera Arabisk
• Al Jazeera America
• Al Jazeera Turk
• Al Jazeera Balkans

• El-Nawawy, M. & Iskandar, A. (2002) Al-Jazeera: the story of the network that is rattling governments and redefining governments and redefining modern journalism, Cambridge: Westview.
• Figenschou, T. U. (2014) Al Jazeera and the Global News Landscape: The South is Talking Back, New York: Routledge.
• Figenschou, T. U. (2009) «Al-Jazeera effekten», pp: 245-60, i Elisabeth Eide og Anne Hege Simonsen (red.) Dekke verden! Lærebok i utenriksjournalistikk, IJ Forlaget.
• Fromhertz, A. J. (2012) Qatar: a modern history, Washington DC: Georgetown University Press.
• Lynch, M. (2006) Voices of the new Arab public: Iraq, Al-Jazeera and Middle East politics today, New York: Colombia University Press.
• Miles, H. (2005) Al-Jazeera: the inside story of the Arab news channel that is challenging the West, New York: Grove Press.
• Reportere uten grenser (2013), Press Freedom Index 13 (http://en.rsf.org/press-freedom-index-2013,1054.html)
• Rugh, W.A. (2004) Arab mass media: newspapers, radio, and television in Arab politics, Westport, Connecticut and London: Praeger.
• Zayani, M. & S. Sahraoui (2007) The culture of Al Jazeera: inside an Arab media giant, Jefferson, North Carolina & London: McFarland & Company.