Polens utenrikspolitikk

Polen søkte om medlemskap i Den europeiske union (EU) i 1994 og kom i 1997 med i første gruppe av kandidatland for nye medlemmer. Forhandlingene var harde og kompliserte, men Polen lyktes å få lange overgangsordninger, blant annet innen miljøvern. Avtalen, som ble undertegnet i 2003, ble lagt ut til folkeavstemning 7.–8. juni samme år. Resultatet var at 77,6 prosent stemte for medlemskap.

Sammen med ni andre land ble Polen medlem av EU 1. mai 2004.

Fra polsk side går man inn for å styrke EUs militære kapasitet og for å øke samarbeidet mellom EU og NATO. Polen er opptatt av at utviklingen i eurosamarbeidet ikke må føre til en blokkdeling i EU. Polen hadde formannskapet i EU i andre halvår 2011.

Polen er det medlemslandet som i budsjettperioden 2014–2020 fikk mest støtte fra EU – i alt 206 milliarder euro, herunder 28,4 milliarder euro til jordbruket.

Som EU-medlem er Polen en del av EØS. Landet har siden 2004 vært den største mottaker av EØS-midler, se artikkelen Polens forbindelser med Norge.

Landets tidligere statsminister Jerzy Buzek var den første politikeren fra de nye medlemslandene som ble president i Europaparlamentet. Han var president fra juli 2009 til januar 2012.

Donald Tusk var president i Det europeiske råd fra 1. desember 2014 til 30. november 2019. Han var den første fra de nye EU-landene som ble valgt til denne stillingen.

Polen tiltrådte Schengen-avtalen i 2007. Grensekontrollbyrået FRONTEX har hovedkvarter i Warszawa.

Partiet for lov og rettferdighet (PiS), som hadde makten i Polen i 2015–2023, mente at det ikke vil gagne polsk økonomi å slutte seg til eurosonen.

Polen støtter medlemskap i EU for Ukraina og de seks vestlige Balkanlandene som ennå ikke er medlemmer: Albania, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Nord-Makedonia, Montenegro og Serbia.

Etter at Andrzej Duda fra Partiet for lov og rettferdighet i 2015 ble innsatt som president, og dette partiet samme år dannet en flertallsregjering, førte Polen en mer EU-kritisk politikk. Presidenten kritiserte også den tidligere liberale regjeringen for at den på et møte mellom EU-landenes innenriksministre i september 2015 ikke stemte mot forslaget om å omplassere 66 000 flyktninger fra Midtøsten, herunder 5000 til Polen.

EU-kommisjonen er kritisk til reformene i mediepolitikken og på justissektoren som ble iverksatt da Partiet for lov og rettferdighet hadde makten i Polen.

På EUs toppmøte 14. desember 2023 gjorde statsminister Donald Tusk det klart at Polen vil være en aktiv og konstruktiv partner i EU. Tusk-regjeringen deler EU-kommisjonens holdning til de reformene i mediapolitikken og på justissektoren som den tidligere polske regjeringen iverksatte i 2015–2023.

Gitt Polens historie er forholdet til USA en bærebjelke i landets utenrikspolitikk. En avtale om amerikansk militær tilstedeværelse i Polen ble undertegnet i mai 2011. Etter innlemmelsen av Krim i Russland i mars 2014 og utviklingen i Øst-Ukraina i løpet av 2014 og første halvdel av 2015, ble det amerikanske militære samarbeidet mellom USA og Polen styrket. Det forhold at Polen var det første landet i Sentral-Europa som president Donald Trump besøkte, understreker betydningen de to landene legger på de bilaterale forbindelsene. Statsbesøket fant sted 5.–6. juli 2017.

Som et resultat av den økte spenningen i Ukraina etter årsskiftet 2021/2022 ble 1700 amerikanske soldater i begynnelsen av februar 2022 stasjonert ved Rzeszów-Jasionka internasjonale flyplass, cirka 90 kilometer fra grensen mellom Polen og Ukraina. Siden Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022, er denne flyplassen i stor grad blitt benyttet for blant annet de amerikanske våpenleveransene til Ukraina. I mars 2022 besøkte president Joe Biden Warszawa og Rzeszów. I 2023 etablerte USA en permanent garnison (The U.S. V Corps Forward Command) i Poznań. Garnisonen «koordinerer virksomheten for de amerikanske styrker som er stasjonert i Europa, herunder de cirka 10 000 amerikanske soldatene i Polen». Fra polsk side har man presisert at «dette sender et klart signal til Moskva».

Samarbeidet med Tyskland er omfattende på alle felter. Frankrike, Polen og Tyskland har nær kontakt innenfor rammen av Weimargruppen. Polen har gode forbindelser med de tre baltiske landene Estland, Latvia og Litauen og med de nordiske land.

Det er utviklet et tett samarbeid på flere felter med de tre andre landene i Visegradgruppen: Slovakia, Tsjekkia og Ungarn. Da det nasjonalkonservative partiet for lov og rettferdighet dannet regjering i Polen i 2015, ble det knyttet spesielt nære bånd til Viktor Orbáns regjering i Ungarn. Ungarns holdning til Russlands invasjon av Ukraina har imidlertid ført til at man fra polsk side legger mer vekt på å styrke de bilaterale forbindelsene med Tsjekkia og Slovakia.

Forholdet til Ukraina har historisk sett vært godt. Fra polsk side er man lenge opptatt av å få dette nabolandet sterkere med i de euro-atlantiske samarbeidsfora. Spesielt støttet man fra polsk side den assosieringsavtalen som Ukraina inngikk med EU 21. mars 2014. Etter Russlands anneksjon av Krim inngikk Polen, Litauen og Ukraina 19. september 2014 en avtale om å etablere en felles militær brigade (LITPOLUKRBRIG) på 4500 soldater. Styrken har base i Lublin, men soldatene er fortsatt stasjonert i sine hjemland.

Etter den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022 har Polen spilt en pådriverrolle for militær bistand til Ukraina. De andre NATO- og EU-landene har kunnet nyte godt av Polen som transittland for leveranser av våpen og militært utstyr til Ukraina. I september 2023 oppstod det uenighet mellom Ukraina og EU på den ene siden og Polen på den andre siden om frakt av ukrainsk korn gjennom Polen.

Tusk-regjeringens utenriksminister Radoslaw Sikorski besøkte Ukraina 27. desember 2023 for å gjøre det klart at Polen fortsatt gir full støtte til Ukraina.

Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har 14 741 500 ukrainere krysset grensen til Polen siden Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022. Av disse søkte 1 640 510 om midlertidig beskyttelse i Polen og 956 635 bor nå som flyktninger i Polen.

I 1990–2014 var forholdet til Russland skiftende. De siste russiske soldatene forlot Polen i 1993. Polens ønske om NATO-medlemskap var lenge en belastning for forholdet, men ble etter hvert godtatt. Etter at Donald Tusk fra Borgerplattformen (PO) ble statsminister i 2007, la man fra polsk side vekt på å styrke samarbeidet med Russland. I desember 2011 undertegnet Polen og Russland en grenseboeravtale for Nordøst-Polen og Kaliningrad, hvor det bor vel én million mennesker (2021). Fra polsk side er det gitt uttrykk for bekymring for at Russland i september 2016 utplasserte mellomdistanseraketter av Iskander-klassen i Kaliningrad.

EU-landenes sanksjoner mot Russland i lys av Russlands innlemmelse av Krim i mars 2014, og utviklingen i Øst-Ukraina og påfølgende russiske motreaksjoner, førte til et mer anstrengt forhold mellom Russland og Polen. Etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 har Polen iverksatt alle sanksjoner mot Russland som er vedtatt av EU. Statsminister Mateusz Morawiecki gjorde det i juli 2022 klart at Polens forhold til Russland ikke kan bli normalisert så lenge Vladimir Putin er president.

I desember 2023 ble det kjent at Russland har levert atomvåpen og missiler med en rekkevidde på 500 kilometer til Belarus. Dette skapte sterke reaksjoner i Polen.

Etter at Aleksandr Lukasjenko i 2004 ble valgt til president i Belarus, har Polen støttet de kreftene som arbeider for et demokratisk styresett i nabolandet. Belarus har en polsk minoritetsgruppe på nesten en halv million mennesker. Polske minoritetsorganisasjoner i Belarus er imidlertid forbudt. Fra polsk side har man fremholdt at dette er et brudd på ytrings- og organisasjonsfriheten.

Sommeren og høsten 2021 ble cirka 15 000 migranter fra blant annet Midtøsten sendt med belarusiske fly (mot betaling) fra Irak til Minsk. Fra Minsk ble de fleste migrantene transportert til grensen mellom Polen og Belarus, hvorfra vel 4000 migranter greide å ta seg inn i Polen og videre til Tyskland. Polske myndigheter utplasserte i første omgang 12 000 soldater for å styrke overvåkingen av grensen. Den polske regjeringen gjorde det også klart at det ville bli bygd et stålgjerde med en høyde på 5,5 meter langs 186 kilometer av den 399 kilometer lange grensen mellom de to land. Dette førte til at de fleste migrantene etter hvert ble sendt i retur til Irak. Gjerdet var ferdig i juli 2022.

I 2023 ble Wagner-gruppen, et privat militært russisk selskap med om lag 5000 leiesoldater, overført fra Russland til Belarus. Leiesoldatene har hovedbase ved byen Tsel, 90 kilometer sørøst for Minsk. Minst 100 av disse soldatene er blitt utplassert ved byen Grodno, 15 kilometer fra grensen til Polen og 30 kilometer fra grensen til Litauen. Statsminister Morawiecki har uttrykt bekymring over at disse soldatene kan infiltrere Polen utkledd som migranter og bistå ulovlige migranter i å krysse grensen. Polen har svart med å utplassere 4000 soldater ved den polsk-belarusiske grensen. Ytterligere 6000 polske soldater står i beredskap ved baser i den østlige delen av Polen.

Den innenrikspolitiske situasjonen i Belarus, migrant-saken, Belarus' støtte til Russlands invasjon av Ukraina, utplassering av soldater fra Wagner-gruppen nær grensen til Polen og Russlands levering av atomvåpen og missiler til Belarus har ført til et anstrengt forhold mellom Polen og Belarus.