europeisk romorganisasjon opprettet 31. mai 1975 (avtalen ratifisert 30. oktober 1980) ved sammenslåing av ESRO (European Space Research Organization) og ELDO (European Launcher Development Organization). Skal fremme europeisk samarbeid for sivile formål innen romforskning, romteknologi og anvendelse av rommet. ESA er en uavhengig organisasjon, men har bånd til EU gjennom en avtale.
Medlemsland. ESA hadde 2008 17 fullverdige medlemmer: Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Helles, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Norge, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyskland og Østerrike. Canada deltar i en del prosjekter gjennom en samarbeidsavtale, mens Ungarn, Polen, Romania og Tsjekkia er europeiske samarbeidspartnere.
Prosjekter
Innen det vitenskapelige programmet ble første satellitt, COS-B (for måling av gammastråling) skutt opp 9. august 1975. Av senere oppskytninger kan nevnes IUE (International Ultraviolet Explorer, samarbeid mellom USA og Storbritannia), kometsonden Giotto i 1985, Hubble-romteleskopet (samarbeid med USA) i 1990, solsonden Ulysses (samarbeid med USA) i 1990, ISO (Infrared Space Observatory, samarbeid med USA) i 1995, SOHO (Solar and Heliospheric Observatory, samarbeid med USA) i 1995, Titan-landingsfartøyet Huygens i 1997, røntgenstråle-observatoriet XMM-Newton i 1999, fire Cluster-satellitter i 2000, gammastråle-observatoriet Integral i 2002, Mars-sonden Mars Express i 2003, Måne- og teknologisonden Smart 1 i 2003 og kometsonden Rosetta i 2004.
Innen jordobservasjon har ESA utviklet de meteorologiske satellittene i Meteosat-serien (første oppskytning i 1977) og ERS-1/-2 (opp i 1991 og 1995) og Envisat (2000).
Innsatsen på telekommunikasjonsområdet omfatter kommunikasjonssatellittene OTS (første vellykkede oppskytning i 1978), ECS (1983) og MARECS (1981), dessuten kringkastingssatellitten Olympus (1989) og eksperimentsatellitten Artemis (2001).
På romfartsiden har ESA utviklet laboratorieseksjonen Spacelab for bruk i den amerikanske romfergen og har hatt astronauter med på romfergeferder. I samarbeid med Russland har man ved to anledninger (EuroMir 94 og EuroMir 95) hatt to astronauter om bord i romstasjonen Mir. ESA deltar i Den internasjonale romstasjonen, og skal blant annet bidra med det ubemannede forsyningsfartøyet ATV (Automated Transfer Vehicle) og laboratorieseksjonen Columbus.
Økonomi
ESA hadde 2003 et budsjett på 2,7 milliarder euro. Organisasjonen opererer med basis i såkalt geografisk retur, som betyr at det i hvert medlemsland plasseres romrelaterte kontrakter for omtrent samme beløp landet bidrar med. Norges bidrag til ESA i 2003 var ca. 200 millioner kroner.
Organisasjon
ESA ledes av et råd med representanter fra alle medlemsland. En generaldirektør, valgt av rådet for en begrenset periode, er øverste administrative leder. Organisasjonen hadde i 2003 ca. 1920 ansatte. Hovedkvarteret ligger i Paris. Viktige sentre er ESTEC (European Space Research and Technology Centre) ved Noordwijk i Nederland, ESOC (European Space Operations Centre) ved Darmstadt i Tyskland, ESRIN (European Space Research Institute) ved Frascati i Italia og EAC (European Astronaut Centre) ved Köln i Tyskland.
Norge har vært medlem av ESA siden 1. januar 1987, og bindeleddet til organisasjonen er Norsk Romsenter.