Etter det første demokratiske valget i 1994 lanserte sørafrikanske myndigheter et omfattende og ambisiøst program for få bukt med arven etter apartheid. Dette inkluderer en ny økonomisk politikk med omfordeling av rikdom, store investeringer i infrastruktur for å bedre levekår for den svarte befolkningen og stimulanser til svart næringsliv. Samtidig førte Sør-Afrikas nye rolle internasjonalt til en vekst i eksport og nye investeringer fra utlandet. Dette bidro til kraftig vekst i deler av sørafrikansk økonomi. Blant annet var det stor vekst i bygg- og anleggssektoren, i offentlig tjenesteyting, en framvoksende kjøpesterk svart middelklasse og til at mange store bedrifter og lokomotiver i sørafrikansk økonomi fikk nye vekstmuligheter på det afrikanske kontinentet. Sør-Afrika hadde også en markant økonomisk vekst de første 15 årene, men etter den globale finanskrisen i 2008 har veksten avtatt og flatet ut. Sør-Afrika er det eneste landet i Afrika – ved siden av Botswana, Gabon og Mauritius – som tilhører gruppen av øvre middelinntektsland.
På viktige områder hadde den økonomiske politikken likevel ikke den tilsiktede virkningen. Sør-Afrika er fortsatt blant de land i verden som har størst ulikhet i fordeling av formue og inntekt samtidig som halvparten av befolkningen lever i fattigdom. Sør-Afrika har gjort store framskritt når det gjelder å få folk ut av ekstrem fattigdom. Utbygging av trygdeordninger som nå når 17 millioner sørafrikanere, mot to millioner på slutten av 1990-tallet, har blitt et viktig sikkerhetsnett for de fattigste. Investeringer i infrastruktur – tilgang på rent vann, elektrisitet og massiv sosial boligbygging – har også gjort levekårene betre for svært mange. En kraftig økning av levealderen fra midten av 2000-årene vitner også om betydelig framgang på viktige områder. Fortsatt lever imidlertid halvparten av befolkningen – hovedsakelig svarte afrikanere – under fattigdomsgrensen. Ulikheten mellom fattige svarte og en voksende svart middelklasse har også økt dramatisk.
En sentral årsak til fattigdom og ulikhet har vært den store arbeidsløsheten, som har økt trass økonomisk vekst. Siden finanskrisen i 2008 har ledigheten ligget på mellom 25 og 30 prosent og nærmere 40 prosent for ungdom mellom 15 og 34 år. I Jacob Zumas presidentperiode fram mot 2018 ble de økonomiske problemene forverret med tiltagende korrupsjon, særlig gjennom offentlige innkjøp og vanstyre av store statsselskaper.
Et annet hovedproblem for den økonomiske veksten springer ut av lavt utdannet arbeidskraft. Utdanningsvesenet har blitt bygget kraftig ut etter apartheids fall, men kvaliteten på utdanningen er fortsatt lav. Dette har gitt stor mangel på høyt utdannet og faglært arbeidskraft.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.