Swaziland, monarki i sørøstlige Afrika. Swaziland er regionens minste stat og grenser til Sør-Afrika i nord, vest og sør, og til Mosambik i øst. Hovedstad er Mbabane. Landet er bundet til Sør-Afrika gjennom en toll- og valutaunion.

Swaziland ble i 1894 protektorat under boerrepublikken Transvaal, men etter boerkrigen 1899-1902 kom Swaziland under britisk kontroll. Selvstendig kongedømme med egen grunnlov fra 1968, eneveldig monarki fra 1973. Swaziland er i dag et av de siste monarkier i verden der kongen har absolutt makt. 

Navnet er etter swazi, landets dominerende folkegruppe.  Swazilands nasjonalsang er Nkulunkulu Mnikati wetibusiso temaSwati.

Swaziland er et lite land (17 363 km²) med et variert og frodig landskap, rikt på naturresurser. Landet ligger på skråningen av det sørafrikanske høyplatå, med høyest terreng i vest og lavest i øst. Hovedstad og største by er Mbabane, med 95 000 innbyggere. Lebombofjellene i det sørlige Afrika strekker seg gjennom Sør-Afrika, Mosambik og Swaziland. Klimaet varierer fra tropisk til temperert. 

I motsetning til andre land i Afrika har Swaziland en relativt homogen befolkning; den etniske majoriteten er swazi. Etterkommere av europeere (hvite) utgjør 3 %. Offisielle språk er swazi og engelsk.

Om lag 40 prosent av befolkningen er kristne sionister (en blanding av kristendom og lokal folketro) og 20 prosent er romersk-katolske. Blant resten av befolkningen finnes det anglikanske kristnemetodister og mormoner, men også muslimer, baha'i og jøder. 

I løpet av de to siste tiårene er hiv/aids blitt en folkesykdom i Swaziland, som i dag er det landet i verden hvor størst andel av befolkningen er hiv-smittet (30 %). Den forventede levealderen er derfor lav; 49 år for kvinner og 50 for menn. Polygami er utbredt blant velstående, ikke minst i kongefamilien.

Klasseskillene i Swaziland er store. 69 prosent av befolkningen er ikke i stand til å dekke grunnleggende behov for mat, mens 43 prosent lever i kronisk fattigdom. 

Siden kong Sobhuza II (konge fra 1899 til 1982) forkastet grunnloven og erklærte seg eneveldig i 1973, har den politiske situasjonen vært preget av splittelse mellom kongemakten og kritikere av denne. 

Swaziland er ett av de siste absolutte monarkier i verden, og Afrikas eneste. Kongen er statens overhode, med lovgivende og dømmende makt. Kong Mswati III styrer landet ved dekret gjennom moderne statlige enheter, men partipolitisk aktivitet er ikke tillatt. Statsministeren er leder av regjeringen og utfører i praksis den utøvende makt. Kongen utnevner 10 av de 65 medlemmene i parlamentet, inkludert statsministeren, og kan nedlegge veto mot vedtatte lover i den lovgivende forsamlingen.

Swaziland er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, bl.a. Verdensbanken, for øvrig av bl.a. Verdens handelsorganisasjon, Commonwealth, Afrikanske Union, SADC og Cotonou-avtalen (tidl. Lomé-konvensjonen).

Swasiene etablerte seg i dagens Swaziland i begynnelsen av det 19. århundret, etter angrep fra zuluer i Mosambik. I løpet av 1800-tallet kom europeere inn i området for å søke konsesjoner, og i 1894 ble Swaziland et protektorat under Transvaal. Begrenset selvstyre ble ikke gitt før 1963, og fire år senere ble Swaziland et uavhengig kongedømme med ny grunnlov. 6. september 1968 oppnådde Swaziland full uavhengighet, men beholdt medlemskapet i Det britiske samvelde

I 1973 avskaffet kong Sobhuza II grunnloven for i 1978 å vedta en ny grunnlov, som konsentrerte all makt rundt kongen. Etter kong Sobhuzas død i 1982 ble ett av hans 210 barn, prins Makhosetive Dlamini, valgt som hans etterfølger og kronet som kong Mswati III i 1986.  

Swazilands økonomi er i hovedsak landbruksbasert. Omlag 60 % av landbruket drives som husholdningsjordbruk, mens sukkerrør er den viktigste eksportvaren. Andre eksportvarer er bruskonsentrater, bomullstekstiler, tremasse og forbruksvarer, og kulldrift og mineralressurser som asbest, gull og diamanter er også en viktig del av industrien. Landet har flere naturreservater, og turisme er under utvikling.

Swazilands økonomi er tett forbundet til Sør-Afrikas, og en stor del av statens inntekter består av inntekter fra den sørafrikanske tollunionen. Valutaen, lilangeni (fork. SZL), er knyttet til den sørafrikanske randen, og inflasjon i landet er derfor sterkt påvirket av priser i nabolandet. Sørafrikanske rand (ZAR) er også i bruk, og vekslingskursen mellom SZL og SAR er 1:1. 

En av hovedprioriteringene ved landets uavhengighet i 1968 var å utvide skolesystemet. I løpet av de følgende 20 årene ble store ressurser gjort tilgjengelig for alle utdanningsnivåer, og regjeringen arbeidet systematisk mot å sikre grunnskoleutdanning for alle i 1985. Grunnet økonomiske begrensninger, AIDS-epidemien og fattigdom har det imidlertid vært vanskelig å opprettholde FNs utdanningskrav. Om lag 12 prosent av den voksne befolkningen er analfabeter. 

Swaziland er representert i Norge ved sin ambassade i København, mens Norge er representert i Swaziland ved sin ambassade i Pretoria (Sør-Afrika) og konsulat i Mbabane.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.