IEA (Det internasjonale energibyrået)

Fatih Birol har vært generalsekretær i IEA siden 2015. Under hans ledelse startet en omfattende reformprosess i IEA der de setter søkelys på hele det globale energisystemet.
Av /IAEA Imagebank.
Lisens: CC BY SA 2.0

Artikkelstart

Det internasjonale energibyrået (IEA – International Energy Agency) er en selvstendig internasjonal organisasjon innenfor OECD.

Faktaboks

Også kjent som

International Energy Agency

IEA ble opprettet i 1974 med sikte på å skape en motvekt til den økende markedsmakten oljeproduserende land hadde demonstrert gjennom oljekrisen i 1973–1974. Dette skulle oppnås ved å lagre olje og samarbeide om fordeling av disse lagrene ved en fremtidig forsyningssvikt.

I dag er IEAs virksomhet innenfor informasjon, statistikk, analyser og utredninger om globale energiutfordringer mer omfattende enn håndteringen av oljeforsyningskriser. Særlig står de energipolitiske utfordringene som følger av klimaendringer sentralt i IEAs virksomhet.

IEAs målsetting og virksomhet

Forsyningssikkerhet

Selv om utfordringene i internasjonal energipolitikk er dramatisk endret siden IEA ble etablert i 1974, er det fortsatt behov for internasjonalt samarbeid om oljeforsyningssikkerhet. I 2018 oppdaterte IEA retningslinjene for dette samarbeidet, som kalles International Energy Program (IEP). Kjernen i koordineringssystemet er medlemslandenes forpliktelse til å bygge opp lagre av råolje og oljeprodukter som kan dekke minst 90 dagers import. Ved en akutt krise kan disse lagrene tappes ned og fordeles mellom medlemslandene. Statene skal også ha planer for hvordan de skal begrense forbruket i en krisesituasjon.

Beslutningen om å utløse bruken av lagrene forutsetter at IEAs sekretariat identifiserer en reduksjon på syv prosent i de daglige oljeforsyningene, eller har forventninger om en slik reduksjon. IEAs styre kan imidlertid overstyre dette ved en flertallsavgjørelse basert på veide stemmevekter (se under). IEA har tatt IEP i bruk ved tre anledninger:

IEP legger ikke opp til at økning i oljeprisen skal kunne utløse bruken av lagrene. I forbindelse med den iranske revolusjonen i 1978 og utbruddet av krigen mellom Iran og Irak i 1980 ble IEP ikke aktivert selv om disse hendelsene til sammen reduserte Iran og Iraks oljeproduksjon med over fem millioner fat per dag. Andre produsenter kompenserte i all hovedsak dette bortfallet, men markedsprisen på olje steg kraftig. I 1984 innførte IEA en mer uformell prosedyre kalt Coordinated Emergency Response Measures (CERM), med sikte på å håndtere mindre forsyningsbortfall.

På 1980-tallet ble oljehandelen langt mer markedsbasert. Dette reduserte sannsynligheten for at den fysiske forsyningen av olje skulle stoppe opp. På den annen side ble markedsprisen i større grad bestemt av forventingene om markedsutviklingen blant oljehandlere. Dermed kunne prisen både stige og synke kraftig, uavhengig av den faktiske fysiske balansen mellom tilbud og etterspørsel i markedet.

IEA og den globale energiomstillingen

I 2015 startet en omfattende reformprosess i IEA, med den nyvalgte direktøren Fatih Birol i spissen. For å bevare sin egen relevans måtte IEA sette søkelys på hele det globale energisystemet. Deres analyser, råd og anbefalinger kunne ikke bare dreie seg om olje, men måtte i større grad vektlegge hvordan fossile energikilder kan erstattes av fornybare kilder.

En annen utfordring var at mens OECD-landene i 1974 sto for 67 prosent av verdens energiforbruk, er det i dag land utenfor OECD som står for 61 prosent av verdens energiforbruk. Disse fremvoksende økonomiene måtte trekkes inn i organisasjonen gjennom assosierte medlemskap (se under). IEA har også opprettet to nye avdelinger i sekretariatet, for fornybar energi og energieffektivitet, og satt søkelys på behovet for tilgang til energi i utviklingsland som ledd i å nå FNs bærekraftsmål.

IEAs som ledende energirådgiver

IEA har bygget opp en omfattende database om global energi, og utarbeider analyser blant annet om energiteknologi, energieffektivisering, og markedsforhold knyttet til alle energiformer. Organisasjonens flaggskipspublikasjon World Energy Outlook, er et referanseverk for alle interessert i internasjonale energispørsmål.

IEA organiserer en rekke konferanser og møteplasser for private og offentlige aktører innenfor energisektoren, og har møter om energispørsmål med andre internasjonale organisasjoner, energiselskaper og andre relevante aktører. IEA gjør også analyser av enkeltlands energisituasjon, kommer med anbefalinger og drøfter disse med landets myndigheter. Motsetningsforholdet til OPEC er endret gjennom dannelsen av International Energy Forum (IEF) hvor alle medlemmer av både IEA og OPEC er med.

Historikk

Bakgrunn

I oktober 1973 brøt den fjerde arabisk-israelske krigen ut (også kjent som Yom Kippur-krigen eller Oktoberkrigen). Arabiske oljeproduserende land truet med å kutte oljeeksporten hver måned, inntil Israel trakk seg tilbake fra de okkuperte områdene. Deres oljeleveranser til USA ble helt stoppet. Dette skapte frykt for mangel på oljeprodukter i alle de oljekonsumerende landene, og mange land innførte strenge restriksjoner på for eksempel bilbruken.

Et mottiltak fra de oljekonsumerende landene var å etablere et tettere samarbeid for å sikre oljeforsyninger og motvirke oljeprodusentenes markedsmakt. For USA var det helt uakseptabelt å bli holdt som et slags gissel gjennom stans i oljeleveransene for å endre støtten til Israel. De europeiske konsumentlandene var mer villig til å forhandle med de arabiske oljeprodusentene. De var også langt mer avhengig av oljeleveranser fra Midtøsten enn USA.

Dannelsen av IEA

Selv om den fysiske tilførselen av olje tok seg opp i løpet av våren 1974, steg oljeprisen kraftig. For å forene de ulike oppfatningene blant konsumentlandene ble ikke IEA opprettet som en egen organisasjon, men som en selvstendig enhet innenfor OECD. IEA ble også gitt et bredere mandat for å unngå et tydelig anti-OPEC preg, selv om USAs utenriksminister Henry Kissinger ønsket nettopp det.

Organisasjons- og beslutningsstruktur

IEAs ministermøte holdes annethvert år. Ministermøtet vedtar organisasjonens overordnede strategiske planer og fokusområder. I 2015 vedtok ministermøtet en plan for modernisering av organisasjonen. I 2017 vektla ministermøte IEAs rolle som verdens ledende energimyndighet og globale samlingspunkt for ren energi.

Det øverste beslutningsorganet er IEAs styre, som møtes tre til fire ganger årlig. Her sitter det én representant for hvert av medlemslandene. Styrets beslutninger er bindende for alle medlemsland. Beslutninger knyttet til IEAs arbeidsprogram, prosedyrespørsmål og anbefalinger fattes med flertallsavgjørelser basert på stemmevekter (se under). Alle andre beslutninger krever enstemmighet, herunder beslutninger innenfor IEP om bruk av oljelagrene. I tillegg har IEA en rekke stående arbeidsgrupper og komiteer hvor medlemslandene er representert:

  • The Standing Group on Emergency Questions (SEQ)
  • The Standing Group on the Oil Market (SOM)
  • The Standing Group on Long-Term Co-operation (SLT)
  • The Standing Group on Global Energy Dialogue (SGD)
  • The Committee on Energy Research and Technology (CERT)
  • The Committee on Budget and Expenditure (CBE)

IEA har også en rekke programmer for samarbeid med private aktører innenfor energiindustrien om blant annet teknologiutvikling.

Sekretariatet står for den daglige driften av organisasjonen. Sekretariatet ledes av IEAs direktør. Staben ved hovedkontoret i Paris utgjør om lag 250 personer, der mange er utsendt fra medlemslandene for kortere perioder.

Medlemmer

Medlemmer (røde), assosierte medlemmer (lyserøde) og søknadsland (gule) til IEA.
IEA
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Alle medlemsland er forpliktet til følgende:

  • å ha tilgjengelig lagre av olje og/eller oljeprodukter for 90 dagers forbruk
  • å ha et program for å redusere nasjonalt oljeforbruk med ti prosent
  • nasjonal lovgivning og organisasjon for å følge opp CERM

De siste tiårenes tiltagende energiforbruk blant fremvoksende økonomier utenfor OECD har skapt et press på IEAs organisatoriske plassering innenfor OECD. For å bevare organisasjonens relevans og posisjon er kontakten med energikonsumerende land utenfor OECD blitt styrket. Åtte slike land har fått status som assosierte medlemmer av IEA: Brasil, India, Indonesia, Kina, Marokko, Singapore, Sør-Afrika og Thailand. Fire land er per 2022 søkere til fullt medlemskap: Chile, Colombia, Israel og Litauen.

Stemmevektene er fordelt som følger: De ordinære medlemmene gis alle tre generelle stemmevekter, deretter gis de vekter ut fra deres oljeforbruk i 1973. Tabellen under angir året for medlemskap samt de samlede stemmevektene knyttet til krisefordelingsprogrammet.

Medlemsland

Land Medlem fra Stemmevekter

Australia

1979

4

Belgia

1974

4

Canada

1974

7

Danmark

1974

4

Estland

2014

3

Finland

1992

4

Frankrike

1992

9

Hellas

1976

3

Irland

1974

3

Italia

1974

8

Japan

1974

17

Luxembourg

1974

3

Mexico

2018

5

Nederland

1974

4

New Zealand

1977

3

Norge

1975

*)

Polen

2008

4

Portugal

1981

3

Slovakia

2007

3

Spania

1974

5

Storbritannia

1974

8

Sveits

1974

4

Sverige

1974

5

Sør-Korea

2002

4

Tsjekkia

2001

4

Tyrkia

1974

4

Tyskland

1974

10

Ungarn

1997

3

USA

1974

45

Østerrike

1974

4

*) Norges medlemskap inkluderer ikke krisefordelingsprogrammet (IEP).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Van de Graaf, Thijs (2012) «Obsolete or resurgent? The International Energy Agency in a changing global landscape» i Energy Policy, 48(2012): 233-241.
  • Downie, Christian (2020) «Strategies for Survival: The International Energy Agency’s response to a new world» i Energy Policy, 141(2020): 111452.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg