nyreligiøsitet

Krishna-følgere i Ungarn.
Av /AP.
Lisens: Gjengitt med tillatelse
Jehovas Vitners landskongress i Oslo i 1958. Voksendåp fant sted i to bassenger, et for menn og et for kvinner. 
Av /NTB Scanpix.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Nyreligiøsitet er en betegnelse for i hovedsak nye religioner og nye religiøse trender i Vesten, særlig om religioner og religiøsitet basert på i og for seg gamle religioner.

Faktaboks

Uttale
nˈyreligiøsitˈet

Bakgrunn

Nyreligiøse bevegelser blomstret opp som alternativer til kirkelig kristendom og andre organiserte religioner og som protest mot den vitenskapelige materialismen mot slutten av 1800-tallet. Bevegelsene hentet inspirasjon fra Vestens okkultisme (spiritisme, teosofi) og Østens mystikk. Okkultismen var særlig representert ved Helena Petrovna Blavatsky, som ofte regnes som nyreligiøsitetens «moderskikkelse»; Annie Besant, som etterfulgte henne som leder av Teosofisk samfunn; og Rudolf Steiner, som ble opphavsmann til antroposofien. Østens mystikk var først særlig representert ved Swami Vivekananda og Vedanta Society, men senere har en lang rekke indiske guruer vært virksomme i Vesten.

Om en definerer nyreligiøsitet som religiøs nyorientering som reaksjon på moderniteten (for eksempel historisk-kritisk bibelforsking og Charles Darwins utviklingslære), kan også kristne nyskapninger som Jehovas vitner og Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (mormonene) betraktes som nyreligiøse.

En ny fase av nyreligiøsitet kom i forbindelse med ungdomsopprøret i 1960- og 1970-årene. Mange gikk veien fra sekulær-politiske ideologier over til åndelige frelsesveier av ulike slag. Unge mennesker valfartet til India, og Østens guruer vant gjenklang blant Vestens popidoler. Meget forskjellige bevegelser blomstret opp, for eksempel Children of God, Hare Krishna-bevegelsen, Den forente familie, scientologikirken og Satan-kirken (satanisme). Se også egen artikkel om ekstreme sekter.

På 1980-tallet ble store deler av nyreligiøsiteten kommersialisert og organisert i nettverk, i Norge for eksempel Alternativt nettverk. Det muliggjorde at den enkelte selv kunne velge fritt mellom ulike tanker, ideer og praksiser og selv sette sammen sitt eget eklektiske livssyn bestående av både moderne og tilsynelatende førmoderne elementer (jamfør New Age og alternativbevegelsen).

1990-tallet var preget av en neopaganistisk (nyhedensk) impuls, både i form av sjamanistiske og andre praksiser som ble integrert i alternativbevegelsen, og i form av rekonstruerte førkristne religioner. På 2000-tallet har nyreligiøsiteten befestet sin stilling i samfunnet, noe vi ser i mediedekning, opprettelsen av Holistisk forbund, engleskoler og annet. Blant nye elementer i det nyreligiøse landskapet kan også nevnes kaosmagi.

Fellestrekk

Nyreligiøse retninger er svært forskjellige, men har til felles at de tar stilling til det moderne (moderne vitenskap, moderne medier og så videre) på en annen måte enn de «gamle» religionene gjør. Et annet fellestrekk er at mange nyreligiøse retninger ønsker å forene alle religioner eller kombinere de beste sidene ved dem. Religionene forstås som kulturavhengige systemer, og det nyreligiøse prosjektet går ut på å få tak i de sannhetene som ligger skjult i disse systemene – og nyttiggjøre seg dem. I stedet for begreper som religion eller nyreligiøsitet brukes derfor begreper som spiritualitet, nyåndelighet eller selvutvikling. En snakker også om «religion smurt tynt utover» og «kulturens refortrylling».

Mange tror det finnes en guddommelig kraft som ligger latent i mennesket, og at det finnes metoder som kan frigjøre denne energien; derved vil mennesket finne sitt sanne selv. I noen retninger forholder man seg til en autoritativ mester, som i noen tilfeller anses som Messias for vår tid, Buddha for vår tid eller lignende. I andre miljøer er det et poeng å ikke ha noen absolutt autoritet utenom seg selv. Her kan nyreligiøsiteten sammenlignes med et marked eller en selvbetjeningsbutikk, der hver enkelt avgjør hvilke midler (alternative medisiner, yoga, helhetlig terapi, healing og så videre) som virker for dem, uavhengig av hva for eksempel legevitenskapen eller kirken måtte mene.

Selv om de fleste innenfor det nyreligiøse feltet velger bort naturvitenskap og organisert religion som autoriteter, er det mange som hevder at de forestillingene og praksisene de holder seg til er vitenskapelig fundert – i mange tilfeller i en form for åndsvitenskap. Det er heller ikke uvanlig å tenke at det finnes en sann religion, men at den kristne kirken og andre organiserte religionsformer ikke representerer denne.

Det er også vanlig å tenke seg at det finnes en gjennomgående kraft som fyller kosmos og enkeltmennesket. Denne kraften benevnes ofte som qi, ki eller chi (fra kinesisk). Den kan eksempelvis også kalles Kristusenergien. Jesus betraktes da som en vismann som reiste til Østen og derigjennom fikk den store mystiske erfaringen av Kristusenergien som alle mennesker tenkes å kunne oppnå.

Eksempler på organiserte bevegelser

I tillegg til den nettverksbaserte og til dels individualistiske nyreligiøsiteten har en del mer organiserte nyreligiøse bevegelser også etablert seg i Norge de siste 100–150 årene. De kan sorteres på mange måter, blant annet i lys av hvilken religion, religionstype eller kultur de har sine røtter i. Eksempler:

Kommentarer (2)

skrev Thea Müller

Tusen hjertelig takk for et godt skrevet innlegg!Hadde ikke klart meg uten dette før prøven.-Thea

svarte Ida Jackson

Takk! Så hyggelig! Håper prøven gikk bra! Det er bare å spørre i kommentarfeltene i leksikonet hvis du lurer på noe til en prøve en annen gang!Alt godtIda JacksonNettansvarlig

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg