egyptisk, gammelegyptisk, utdødd språk som ble talt og skrevet i Egypt før det fra 700-tallet e.Kr. ble fortrengt av arabisk. Det tilhører den afroasiatiske språkfamilien og er i slekt med språk som nå snakkes i Nord- og Øst-Afrika, bl.a. berber- og tchadspråk, og semittiske språk i Midtøsten, bl.a. arabisk og hebraisk. Vi kjenner det egyptiske språkets historie og utvikling fordi egypterne skrev ned sine tekster i forskjellige skrifttyper og på ulike materialer.
Historikk
Egyptisk kan inndeles i seks perioder: 1) Proto-egyptisk i Den predynastiske tid og Den arkaiske tid (ca. 4000–ca. 3000 f.Kr.). Ingen skrevne dokumenter fra denne tiden er til nå blitt funnet. 2) Gammelegyptisk utviklet seg fra Det gamle riket (ca. 2700–ca. 2160 f.Kr.) til slutten av Den første overgangsperioden (ca. 2160–ca. 1991 f.Kr.). Gammelegyptisk er belagt som skriftspråk. 3) Mellomegyptisk fra Mellomriket (ca. 1991–ca. 1785 f.Kr.) til slutten av Den andre overgangsperioden (ca. 1785–ca. 1558 f.Kr.). 4) Senegyptisk fra Det nye riket (ca. 1558–ca. 1069 f.Kr.) til Den saïtiske perioden (ca. 664–ca. 525 f.Kr.). 5) Demotisk var tale- og skriftspråk i tiden 500-tallet f.Kr.–ca. 450 e.Kr. 6) Koptisk regnes som den siste fasen i det egyptiske språkets utvikling. Det ble brukt fra ca. 100 f.Kr. og var talespråk frem til 900-tallet e.Kr.; i Sør-Egypt overlevde det frem til 1600-tallet blant noen kristne familier. Koptisk ble fra midten av 700-tallet e.Kr. fortrengt av arabisk som landets språk. I dag brukes koptisk bare som kirkespråk for kopterne (se koptere, språk).
Skrift
Fra og med Det gamle riket (ca. 2700–ca. 2160 f.Kr.) skrev egypterne språket sitt med både hieroglyfisk og såkalt hieratisk skrift (se hieroglyfer). Disse to skrifttypene ble brukt samtidig. Hieroglyfene ble først og fremst brukt på monumenter, mens hieratisk skrift, som består av forenklede hieroglyfer, ble brukt til daglig. I tiden ca. 600 f.Kr.–ca. 400 e.Kr. ble det brukt en forenklet form av hieratisk skrift, såkalt demotisk skrift. Fra 100-tallet f.Kr. gikk egypterne over til å bruke koptisk.
De gamle egyptere betraktet mellomegyptisk som den klassiske formen av språket sitt som de brukte også i senere perioder for å skrive kongelige og religiøse tekster. Fra å være et syntetisk språk med suffikser som bøyes i kjønn, tall og kasus for substantiver og adjektiver, utviklet språket seg i analytisk retning med mer nyansert og rikere syntaks i tillegg til utvidet vokabular. I likhet med de semittiske verbene uttrykte egyptiske verber aspekter, dvs. avsluttet handling (perfektiv) og kontinuerlig eller gjentatt handling (imperfektiv).
Om litteraturen skrevet på det egyptiske språket, se Egypt I (litteratur).