Mircea Eliade

Var en rumensk forfatter og en av 1900-tallets betydeligste religionshistorikere. Han studerte filosofi i Bucureşti og deretter filosofi og yoga i India 1928–1932. Som professor ved universitetet i Bucureşti innledet han et skjønnlitterært forfatterskap inspirert av franske symbolister samt indisk religion og mytologi. Under den annen verdenskrig var han knyttet til den rumenske utenrikstjenesten i London og Lisboa, og han var uavhengig forsker i Paris 1945–1957. Professor i religionshistorie ved University of Chicago fra 1957.

Ledetråden i Eliades forskning er menneskets møte med det hellige i utallige former, dette grunnleggende og skapende element i menneskets eksistens har han sett som sin oppgave å formidle til det moderne europeiske menneske. Spesielt har han vært opptatt av å formidle arkaiske og ikke-europeiske symbolverdener, myter og frelsessystemer.

Eliades forskning har hatt en enestående bredde, han har gitt vesentlige bidrag innen så vidt forskjellige områder som yoga, sjamanisme, alkymi og australsk religion. Hans hovedverk er De religiøse ideers historie (3 bind 1976–1984, dansk oversettelse 1983–1986), der menneskehetens samlede religionshistorie gis en helhetlig fremstilling. Til hans øvrige verker hører Det hellige og det profane (1957, norsk oversettelse 1994), Yoga. Immortality and Freedom (1958), Shamanism. Archaic Techniques of Ecstasy (1964), The Quest (1969) og Australian Religions (1973). I 1993 kom kortromanen I Mântuleasa-gaten og i 1995 novellesamlingen Dr. Honigbergers hemmelighet og andre noveller på norsk.