Store norske leksikon
Johann Friedrich Struensee var en dansk-norsk lege og politiker av tysk herkomst. Han ble kong Christian 7s livlege i 1769, og fikk stor innflytelse over kongen. Fra 1770 til 1772 var han Danmark-Norges egentlige makthaver, og innførte en rekke reformer i opplysningstidens ånd, blant annet opphevelse av sensuren. Det vokste imidlertid frem en opposisjon mot Struensee, og han ble til slutt henrettet for å ha overtrådt kongeloven.
Johann Friedrich Struensee
Faktaboks
Johann Friedrich Struensee
greve
- uttale:
-
tysk uttale ʃtrˈuənze:
- født:
- 5. august 1737, Halle an der Saale, Preussen (nå i Tyskland)
- død:
- 28. april 1772, København, Danmark
Portrett av Johann Friedrich Struensee (1737-1772), malt av den danske maleren Jens Juel.
Av
Jens Juel.
Lisens:
Falt i det fri (Public domain)
Struensee og vennen Enevold Brandt ble henrettet og kvartert, og kroppsdelene deres satt på steile og hjul. Teksten under bildet lyder «Forrige grev Iohan Frid. Struensee og grev Enevold Brandt forrestillet og afbildet po hiul og steyler d. 28. Aprill 1772.».
Veien mot makten
Struensee var stadsfysikus (datidens fylkeslege) i Altona i 1758, og ble lege for kong Christian 7 under hans reise i 1768. Med sitt vinnende vesen klarte han å få stor innflytelse over kongen. I 1769 ble Struensee livlege og bodde på slottet fra 1770, hvor han innledet et forhold til dronning Caroline Mathilde.
Han befestet snart sin politiske maktstilling da geheimestatsminister Johan Hartvig Ernst Bernstorff ble avsatt i september 1770. Kort tid etter ble Struensee i realiteten kongens eneste minister, og i desember samme år opphevet han konseilet. I juli 1771 lot han seg utnevne til geheimekabinettsminister og like etter til greve.
Ideer og virke
Struensee var preget av opplysningstidens tanker og drømte om en reformvirksomhet i dens ånd og etter prøyssisk forbilde. Han forenklet og omla sentraladministrasjonen fra et kollegie- til et kabinettstyre, en mildere straffelovgivning ble innført, statsrådet ble opphevet, det samme ble den norske stattholderposten. På det næringspolitiske område delte han tidens opposisjon mot det merkantilistiske system.
Opphevelse av sensuren førte til en livlig litterær og journalistisk debatt, med til dels sterk kritikk av de bestående samfunnsforholdene.
Motstand og dødsdom
På grunn av reformpolitikken vokste det i Danmark frem en opposisjon mot Struensee, og folkets forargelse over hans forhold til dronningen økte motstanden. Ved siden av rene eventyrere inkluderte opposisjonen menn som Ove Høegh Guldberg og arveprins Frederik.
I januar 1772 ble Struensee og flere av hans venner (blant andre Enevold Brandt) fengslet. Han ble dømt til døden for å ha krenket dronningen og for å ha overtrådt kongeloven. Struensee og Brandt ble henrettet 28. april 1772.
Som dronningens elsker er han etter all sannsynlighet far til prinsesse Louise Augusta (1771–1842), moren til dronning Caroline Amalie.
Struensees liv og skjebne har vært dikterisk behandlet av en rekke romanforfattere (blant andre Carl Bernhard, Axel Lundegård og Per Olov Enquist) og dramatikere (blant andre Michael Beer og Eugène Scribe).
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Cedergreen Bech, S.: S. og hans tid, 1972, Finn boken
- Winkle, S.: J.F.S.: Arzt, Aufklärer und Staatsmann, 1983, isbn 3-437-10845-x, Finn boken
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.