Platon
Platon, byste i Trinity College, Dublin
Platon
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Vestens filosofiske tradisjon innledes med tenkerne i antikkens Hellas, og innen denne greske filosofien etableres også naturvitenskap og matematikk.

De første filosofer er de såkalte joniske naturfilosofene på 500-tallet fvt. Den eldste vi kjenner navnet på var Thales fra Milet som hevdet at vannet er alle tings urstoff. Anaximander og Anaximenes tenkning er bevart i fragmenter. Demokrit og Levkippos utviklet ca. 400 fvt. en lære om atomene som alle tings bestanddeler.

I bystaten Athen la sofister (lærere i retorikk og visdom) grunnlaget for et filosofiens gjennombrudd med sine diskusjoner om politiske og moralske spørsmål. Her fremstod på slutten av 400-tallet Sokrates, som med sine inngående spørsmål om alle ting ble selve filosof-idealet for senere generasjoner. Sokrates etterlot seg ingen skrifter, men er kjent gjennom sin elev Platon.

Med utgangspunkt i Sokrates skapte Platon en idélære med skarpt skille mellom sansenes og ideenes verden. Han grunnla en skole i nærheten av tempelområdet akademeia; ordet har siden kommet til å betegne et høyere lærested. Platons elev Aristoteles, som virket som lærer for Aleksander den store av Makedonia, var mer systematisk og empirisk orientert. Han behandlet i sine verker alle datidens kjente vitenskaper, blant annet biologi, estetikk, etikk og politisk filosofi. Mange grunnleggende begreper innen naturvitenskapene kan føres tilbake til ham.

Epikur, som ca. 300 fvt. grunnla en filosofisk skole i Athen, fikk stor betydning med sin sokratisk inspirerte moralfilosofi. I de neste århundrene fantes et mangfold av religiøs og filosofisk spekulasjon. Nyplatonisme og stoisisme er blant de skoler som forsøkte å lage helhetlige syn eller systemer, blant annet gav stoikerne bidrag til etikk og logikk. Med Romerrikets fremvekst gikk stoisismen opp i en syntese med romersk samfunnstenkning og senere med kristne tanker, og etikken kom i forgrunnen.

Fra antikken ble grekernes filosofi overlevert via de arabiske filosofene, og kunne derfor danne fundamentet for filosofisk og naturvitenskapelig spekulasjon i middelalderen, renessansen og senere.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg