Fornuft, mangetydig filosofisk og dagligspråks-uttrykk for en menneskelig tenkeevne eller erkjennelsesevne; evne til abstrakt tenkning; evne til å abstrahere begreper og kunnskap på grunnlag av sansing, erfaring, opplevelse og hukommelse. Fornuft er den vanlige norske oversettelse av blant annet gresk nous, logos og dianoia, og av latin ratio og intellectus.

Fornuft brukes noen ganger om den erkjennelsesevne som «renest» manifesterer seg i logikk og matematikk. Uttrykket er også brukt om det kompleks av evner og egenskaper som skiller mennesket fra dyrene. Tidligere filosofer skilte mellom fornuft som intuitiv forståelsesevne og som evne til å resonnere. Forstanden (intellectus) er da fornuftens evne til direkte og uten resonnement å innse at et logisk prinsipp som motsigelsesprinsippet nødvendigvis er sant: fornuften «ser» dette. Fornuften som resonnementsevne eller ratio er evnen til å argumentere korrekt og bindende på basis av gitte premisser. (Hos Kant får skillet mellom fornuft og forstand andre funksjoner.) Nå gjøres vanligvis ikke dette skillet så skarpt lenger. Begrepet har stadig et vagt innhold og brukes forskjellig av forskjellige filosofer. Fornuft bør ikke identifiseres med intelligens slik dette begrep brukes i moderne psykologi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.