Gotthold Ephraim Lessing, tysk litteraturkritiker og forfatter, den fremste representant for tysk opplysningstid (Aufklärung). Lessing var sønn av en protestantisk prest og ble satt til å studere teologi, senere medisin i Leipzig. I 1748 drog han til Berlin, hvor han bl.a. virket som oversetter og dessuten sammen med vennene C. Mylius, Moses Mendelssohn og Fr. Nicolai arbeidet med litterære tidsskrifter. Ubetinget viktigst var tidsskriftet Briefe, die neueste Literatur betreffend (1759–65). Her angriper Lessing Gottscheds teorier og peker på Shakespeare o.a. engelske diktere som forbilder for diktningen.

Selv skrev han skuespill i mer konvensjonell stil, bl.a. Der junge Gelehrte (1747), Der Freigeist (1749) og Die Juden (utg. 1754). Større oppmerksomhet vakte Miss Sara Sampson (1755), det første borgerlige drama i tysk litteratur. 1760–65 bodde Lessing i Breslau. Her skrev han lystspillet Minna von Barnhelm (utg. 1767, norsk overs. 1986), et drama med en virkelig levende personskildring hvor skikkelsene er individer, ikke mennesketyper. I denne tiden modnet de tanker i ham som kommer til uttrykk i hans kunstneriske hovedarbeid, Laokoon, oder über die Grenzen der Malerei und Poesie (1766), der han bl.a. presiserer forskjellen mellom billedkunst og diktning og avgrenser den sistnevntes virkefelt. Lessings største arbeid som litteratur- og teaterkritiker, Hamburgische Dramaturgie (2 bd., 1767–69), inneholder teateranmeldelser, skrevet i embets medfør, men også prinsipielle utredninger om dramatisk diktning. Han bygger på Aristoteles og kritiserer skarpt flere fortolkninger av dennes poetikk.

I 1770 begynte Lessing som bibliotekar i Wolfenbüttel. Seks år senere giftet han seg med Eva König, men mistet henne og et lite barn etter to års ekteskap. Fra tiden i Wolfenbüttel stammer dramaene Emilia Galotti (1772) og Nathan der Weise (1779, norsk overs. Nathan den vise, 1984). Det første har tydelig brodd mot umoralsk livsførsel, det siste er en forkynnelse av toleranse og humanitet, for en stor del foranlediget av de hatske angrep på Lessing fra ortodokst hold i forbindelse med hans utgivelse av den deistiske filosofen Reimarus' skrift Fragmente eines Ungenannten. I sine teologiske og filosofiske skrifter, viktigst er Erziehung des Menschengeschlechts (1780), går Lessing inn for toleranse, vidsyn og humanitet. Hans Werke i 8 bind ble utgitt 1978.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.