trykkefrihet

Kravet om trykkefrihet inntok en fremtredende plass i opplysningstidens politiske diskusjon, og prinsippet ble under påvirkning herav opptatt i den franske menneskerettighetserklæring 1789 og senere i den amerikanske forbundsforfatning ved et tillegg 1791. I FNs menneskerettighetserklæring av 1948 er trykkefrihet hjemlet i artikkel 19; tilsvarende bestemmelser er opptatt i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon av 1950, artikkel 10 og i FN-konvensjonen om borgerlige og politiske rettigheter (1966) artikkel 19.

I Danmark-Norge innførte Johan Friedrich Struensee trykkefrihet i 1770, men friheten ble i de nærmeste år igjen begrenset, særlig ved forordning 27. sept. 1799 om trykkeprivilegier, da det ble forbudt å drive boktrykkervirksomhet uten særskilt tillatelse (privilegier) fra Kancelliet.

I Norge ble trykkefrihet fastslått tidligere og i mer omfattende form enn i de fleste andre land gjennom Grunnlovens § 100 i 1814. Grunnloven foreskrev opprinnelig at «Trykkefrihed bør finde Sted», den avskaffet derved sensur og fastslo positivt at «Frimodige Yttringer, om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand, ere Enhver tilladte.» Ved en grunnlovsendring i 2004 ble bestemmelsen noe endret. Det fastslås nå direkte at forhåndssensur av trykte medier ikke kan benyttes. Setningen om de frimodige ytringer er bevart i den nye grunnlovsteksten.

• ytringsfrihet
• Grunnloven
• Grunnlovas historie