trykkefrihet

Trykkefrihet er retten til fritt å offentliggjøre sine tanker i trykt skrift, uten sensur (forhåndskontroll) fra noen offentlig myndighet.

Virkelig trykkefrihet forutsetter ansvarsfrihet for de meninger som fremsettes. Men trykkefriheten er ikke absolutt. Det finnes flere lovfestede begrensninger i ytringsfriheten, som forbud mot å fremsette trusler, ærekrenkelser, privatlivskrenkelser, trakassering og grovt pornografiske, diskriminerende og hatefulle utsagn.

Trykkefrihet ansees i alle demokratiske land for en av de viktigste borgerrettigheter og er i alminnelighet uttrykkelig hjemlet i forfatningen. Trykkefrihet ble først innført i Danmark-Norge i 1770, før den ble noe begrenset. Da Norge fikk Grunnloven i 1814, ble trykkefriheten fastslått i §100.

Historikk

Kravet om trykkefrihet inntok en fremtredende plass i opplysningstidens politiske diskusjon, og prinsippet ble under påvirkning herav opptatt i den franske menneskerettighetserklæring 1789 og senere i den amerikanske forbundsforfatning ved et tillegg 1791. I FNs menneskerettighetserklæring av 1948 er trykkefrihet hjemlet i artikkel 19; tilsvarende bestemmelser er opptatt i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon av 1950, artikkel 10 og i FN-konvensjonen om borgerlige og politiske rettigheter (1966) artikkel 19.

Norge

I Danmark-Norge innførte Johan Friedrich Struensee trykkefrihet i 1770, men friheten ble i de nærmeste år igjen begrenset, særlig ved forordning 27. sept. 1799 om trykkeprivilegier, da det ble forbudt å drive boktrykkervirksomhet uten særskilt tillatelse (privilegier) fra Kancelliet.

I Norge ble trykkefrihet fastslått tidligere og i mer omfattende form enn i de fleste andre land gjennom Grunnlovens § 100 i 1814. Grunnloven foreskrev opprinnelig at «Trykkefrihed bør finde Sted», den avskaffet derved sensur og fastslo positivt at «Frimodige Yttringer, om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand, ere Enhver tilladte.» Ved en grunnlovsendring i 2004 ble bestemmelsen noe endret. Det fastslås nå direkte at forhåndssensur av trykte medier ikke kan benyttes. Setningen om de frimodige ytringer er bevart i den nye grunnlovsteksten.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg