Likhet for loven, det prinsipp at lovene skal gjelde likt for alle, og at alle har krav på samme behandling av offentlige myndigheter og av domstolene. Likhet for loven oppfattes som en av menneskerettighetene, og er uttrykkelig knesatt i flere forfatningslover. FNs Menneskerettighetserklæring av 10. des. 1948 omhandler likhet for loven i art. 7.

I USA har forbundsforfatningens prinsipp om likhet for loven (equal protection of the laws) i tiden etter den annen verdenskrig vært grunnlaget for en rekke viktige domstolsavgjørelser om likestilling for den afro-amerikanske befolkningen. Det var denne bestemmelse som høyesterett bygde på i den berømte dommen fra 1954 som erklærte raseskille i skolene forfatningsstridig.

Grunnloven hadde inntil 2014 ingen alminnelig bestemmelse som fastslo likhetsprinsippet, men enkelte av dens bestemmelser i den alminnelige del kunne sees som enkeltutslag av dette, og prinsippet var i praksis anerkjent både av lovgivningsmakten og av de offentlige myndigheter. Likhetsprinsippet er også en sentral del av menneskerettskonvensjonene som ble gjort til norsk rett ved lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven), jf. for eksempel Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 6 og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 14. Under den store grunnlovsreformen 14. mai 2014 ble setningen "Alle er like for loven" tatt inn som nytt første avsnitt i Grunnlovens § 98.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.