empati

Forskning viser at empati-begrepet brukes noe forskjellig i faglitteraturen, og ofte sammenstilles med andre begreper:

• Empati handler primært om å forstå andres emosjoner gjennom å ta den andres perspektiv
• Sympati er en medfølende reaksjon på det at en annen lider eller har det vondt
• Medfølelse (compassion) er en mer aktiv form for empati ved at man også har et aktivt ønske om hjelpe. Altruisme er et eksempel på dette
• Ømhet (tenderness), varme følelser overfor en annen

Nancy Eisenberg, en ledende forsker i feltet, har skilt mellom empati og sympati ved at empati innebærer identifikasjon av en emosjon hos en annen (eksempelvis tristhet) og samme følelse hos observatøren (tristhet), mens sympati for en som er trist typisk vekker en annen emosjon hos observatøren (bekymring).

Sentralt ved empati er den reaksjonen som inntreffer etter tolkningen av følelser hos andre. Når man har tolket andres følelser, føler man ofte noe lignende selv, som for eksempel at man blir trist av å se en annen gråte. I denne situasjonen vil man samtidig være klar over at ens egen tristhet skyldes nettopp det at man har sett den andre felle tårer.

• Positiv-negativ empati. Da empati blir brukt på mange måter, gis empati ulike inndelinger. En inndeling tar utgangspunkt i følelsen som observeres. Om følelsen som uttrykkes er glede og lignende, kalles det positiv empati. Om følelsen, som uttrykkes er negativ, som tristhet eller sinne, kalles dette negativ empati.

• Rask eller langsommere reaksjon. En annen inndeling setter søkelys på reaksjonen hos den som observerer. Er reaksjonen på den observerte følelsen rask, eller kommer reaksjonen etter at man har tenkt seg om? Om tolkningen av følelser skjer fort, omtales dette ofte som affektiv eller emosjonell empati. Dersom tolkningene skjer saktere, for eksempel fordi man prøver å se situasjonen fra den andre personens ståsted, omtales dette som kognitiv empati. Her viser kognitiv til det at man prøver å tenke seg fram til hvordan den andre personen har det.

Det også flere andre måter å dele opp empati på, i all hovedsak motivert ut fra forskerens fagfelt. Eksempelvis vil dyreforskere dele opp empatiske uttrykksformer fra mer til mindre avanserte, slik at det passer modellorganismen de jobber med. Empati hos rotter og mus vil ikke kunne være lik den vi ser hos mennesker, da gnagerne må antas å besitte mindre av de avanserte kognitive ferdigheter som språk og abstrakt tenkning vi ser hos mennesker.

Det å oppføre seg empatisk er viktig mellommenneskelig og samfunnsmessig funksjon. Eksempelvis ses dette ved hjelpsomhet, eller prososial atferd, hvor de som er mer empatiske også er mer hjelpsomme. Noe lignende ser man også i skolen, hvor elever som er empatiske mobber lite.

Motsatt: Dersom empati ikke fungerer, kan det gi dårlig forhold til andre mennesker, og i noen tilfeller er empatiproblemer kjennetegn i diagnoser. Et eksempel er psykopati, hvor det å ikke reagere på emosjonelle uttrykk (for eksempel gråt og andre negative emosjonelle uttrykk) er vanlig. Tradisjonelt sett har man også ment at empati hos mennesker med autismespekterforstyrrelser (ASF) også har vært dysfunksjonell. Her antyder forskning at personer med autismespekterforstyrrelser viser svikt i den kognitive siden ved empati, men ikke den emosjonelle. I nyere tid har man imidlertid funnet at dette kanskje ikke er helt korrekt. Muligens er det heller slik at det å forstå kommunikasjon basert på nonverbale tegn ofte er annerledes hos en med ASF enn hos de uten. For empatien sin del kan det forklares med dobbel-empati-hypotesen, som sier at problemene hos de med ASF er delvis forskyldt av misforståelse som inntreffer i det sosiale samspillet med mennesker uten ASF. Personen med ASF er dårlig på å plukke opp sosiale hint hos andre, mens personer uten ASF er dårlig på å plukke opp sosiale hint hos personer med ASF.

I evolusjonen kan empati ha gitt fortrinn på flere måter. Eksempelvis gir empati en god mulighet for å kommunisere viktige hendelser i omgivelsene. Om én sau i flokken har sett en ulv og derav breker i redsel, vil dette vekke oppmerksomhet og årvåkenhet hos resten av sauene. Forsøk på rotter har illustrert dette konkret; de kommuniserer stress ved hjelp av alarmlyder. Når en rotte har laget en slik alarmlyd, holder resten av flokken seg i skjul til det er trygt å stikke snuten ut. Forskere diskuterer hvorvidt slike emosjonelle uttrykk på trusler er det samme som den raske emosjonelle empatien hos mennesker, men da i en enklere versjon tilpasset arten.

Et annet eksempel er hjelpeatferd. Siden hjelpeatferd/prososialitet ofte påvirkes av empati hos mennesker, har man også undersøkt om empati påvirker hjelpeatferd hos dyr. Funn fra arter som maur, delfiner, hunder, rotter og mus viser at dyrene utøver hjelpeatferd. Derimot har det vært svært vanskelig å dokumentere at det er empati, det vil si forståelsen av emosjonelle uttrykk hos artsfrender, som er grunnen til at hjelpeatferd inntreffer.

• emosjon
• følelse

• Cuff, B. M., Brown, S. J., Taylor, L., & Howat, D. J. (2016). Empathy: A review of the concept. Emotion review , 8 (2), 144-153.