Faktaboks

Adam Smith
Uttale
smiþ
Født
16. juni 1723, Kirkcaldy, Storbritannia
Død
17. juli 1790, Edinburgh, Storbritannia
Adam Smith
Den britiske samfunnsøkonomen Adam Smith. Foto av oljemaleri på Scottish National Gallery.
Av .
Etsing av Cadell og Davies (1811), John Horsburgh (1828) eller R.C. Bell (1872)
Adam Smith er grunnlegger av moderne samfunnsøkonomi.

Adam Smith var en skotsk samfunnsøkonom, moralfilosof og historiker og en sentral tenker i den skotske opplysningstiden. I sin samtid var Smith mest kjent for sin moralfilosofiske teori, Moralske følelser fra 1759. I ettertiden har han blitt langt mer berømt for sin økonomiske teori, Nasjonenes velstand fra 1776, og han omtales iblant som samfunnsøkonomiens far.

I en tid der Storbritannia var preget av den tidlige industrielle revolusjonen, studerte Smith arbeidsdelingens økte produktivitet i fabrikksystemet samt det fremvoksende klassesamfunnet, især med tanke på arbeiderklassens vilkår. Foruten å utvikle arbeidsverditeorien som kjennetegner den klassiske samfunnsøkonomien som vokste frem i kjølvannet av hans arbeid, er Smith også kjent for sitt betydelige bidrag til markedsliberalismen, altså forestillingen om at uinnskrenket markedsfrihet ligger til grunn for økonomisk vekst, optimal ressursfordeling og sosial rettferdighet. Smith knyttet samfunnets velstand til en ubegrenset vekstøkonomi der individets egeninteresse sto i sentrum for det felles gode. Han er berømt for uttrykket om frimarkedets «usynlige hånd».

Smiths teorier dannet utgangspunktet for det moderne økonomifaget, og hans markedsliberalisme har satt dype spor i økonomisk politikk frem til i dag. På 1800-tallet var han en vesentlig inspirasjonskilde blant annet for David Ricardo, Thomas Malthus og Karl Marx, men hans innflytelse har vært såpass bred og mangfoldig at den vanskelig lar seg oppsummeres.

Biografi og karriere

Adam Smith vokste opp i Kirkcaldy i Skottland. Han studerte først filosofi og historie under Francis Hutcheson ved University of Glasgow, og så teologi ved University of Oxford. Smith var imidlertid svært kritisk til undervisningen, og han ble nesten utvist da en bok av David Hume ble oppdaget i kammeret hans. Han forlot teologistudiene og vendte tilbake til Edinburgh som foreleser. Her ble han kjent med Hume, som han skulle komme til å nære et livslangt vennskap med.

Etter en kort periode som logikkprofessor tok han over Hutchesons professorat i moralfilosofi ved University of Glasgow i 1751. I 1759 publiserte Smith Moralske følelser, som gjorde ham berømt i Storbritannia og også til en viss grad på kontinentet. Han sa fra seg professoratet fem år senere for å legge ut på en toårig reise i Frankrike, der han møtte økonomiske tenkere og opplysningsfilosofer som ville få stor betydning for hans tenkning, blant andre fysiokratene François de Quesnay og Anne Robert Jacques Turgot samt kretsen rundt den store franske encyklopedien, som Voltaire.

Da han vendte tilbake til Kirkcaldy i 1766, levde han et innesluttet liv frem til publikasjonen av Nasjonenes velstand i 1776. I denne perioden var han også opptatt av den britiske kolonimakten i Nord-Amerika og ble kjent med Benjamin Franklin på en av sine få turer til London.

I 1778 ble Smith tollkontrollør for Skottland. De siste tolv årene av sitt liv bodde Smith alene med sin mor, som døde seks år før ham. Kort tid før sin død i 1790 ble Smith utnevnt til rektor for University of Glasgow.

Gjennom hele sin karriere jobbet Smith med å revidere sine to hovedverk. På dødsleiet ba han en venn brenne samtlige av sine notater og uferdige arbeider.

Moralske følelser og den upartiske tilskuer

Moralske følelser (A Theory of Moral Sentiments, 1759) er, ved siden av David Humes Avhandling om menneskets natur fra 1740, den skotske opplysningstidens mest sentrale moralfilosofiske verk. I motsetning til opplysningstidens rasjonalistiske teorier som mente den menneskelige fornuft var kilde til universelle morallover, tok Smith til orde for en empiristisk moralfilosofi der sosial erfaring danner grunnlaget for moralsk dannelse.

Inspirert av Hutchesons og Humes moralske sentimentalisme anså Smith sympatien som det erfaringsmessige knutepunktet for den moralske dannelsen. Han forsto sympati bredt som evnen til å sette seg inn i andres situasjon og dele deres tanker og følelser, og også å speile seg selv i andres øyne. Man er således tilskuer for andre samtidig som andre er tilskuer for seg. Dette danner utgangspunktet for en bevegelse, en moralsk «dannelsesreise», som leder til den upartiske tilskuer.

Dette sentrale begrepet i Smiths moralfilosofi beskriver evnen til å innta perspektivet til en innbilt tredjepart med nøytrale etiske forestillinger om ens egne og andres handlinger. Den upartiske tilskuer, som et overordnet moralsk referansepunkt, utgår altså ikke fra en rasjonell selvstendighet eller en formell universalitet, slik man finner i andre av opplysningstidens moralfilosofier, men snarere fra de sosiale relasjonene der subjektene speiler sine moralske følelser i hverandre.

Sentralt i Smiths moralfilosofi står også kritikken av det han anså for å være en fremvoksende rikmannskultur. Smith mente beundringen for de rike medførte en «korrupsjon» av samfunnets moralske følelsesliv. Dette var fordi det gjengse begjæret for rikmannslivet bragte med seg en kalkulerende rasjonalitet der ikke bare den mellommenneskelige moraliteten gikk tapt, men også evnen til å nyte de enkle og sanne gledene i livet.

Moralske følelser ga Smith et renommé i Storbritannia og også til en viss grad på kontinentet, men ville i ettertiden komme i skyggen av hans langt mer toneangivende verk Nasjonenes velstand. Hans moralfilosofi har imidlertid blitt tatt opp igjen i teoretiske debatter, både som motpart til den mer dominante rasjonalistiske (og gjerne kantianske) moralfilosofien og for å omtolke hans liberalistiske samfunnsøkonomi i moralsk retning.

Nasjonenes velstand og den moderne samfunnsøkonomien

Nasjonenes velstand (An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations, 1776) er en moralfilosofisk, historisk og politisk analyse av hvordan det frie markedets økonomiske mekanismer kan tilrettelegge for individuell frihet og kollektiv velstand gjennom mer intensiv vareproduksjon, økt markedsaktivitet og innbyrdes sosialøkonomisk avhengighet. Som en av de første studiene av den tidlige industrielle revolusjonens økonomiske og samfunnsmessige forandringer ville Smith sette tonen for fremveksten av det moderne økonomifaget, som enda ikke var etablert som eget fagområde på hans tid.

Inspirasjonskilder

Fysiokratene med François de Quesnay i sentrum var en viktig inspirasjonskilde for Smiths økonomiske tenkning, især deres idé om at det økonomiske livet dannet et sirkulært system som kunne studeres i et verditeoretisk perspektiv. Smith kritiserte imidlertid fysiokratene for å anse naturen som den eneste kilden for økonomisk verdi og mente all verdi hadde sitt opphav i menneskelig arbeid (herav arbeidsverditeorien).

Fra fysiokratene arvet Smith også laissez faire -politikken, altså en markedsliberal politikk basert på ideen om at det økonomiske livet ville fungere optimalt hvis det regulerte seg på egen hånd uten statlig innblanding. Dette dannet utgangspunktet for Smiths kritikk av merkantilismen, som han mente reduserte samfunnets velstand på grunn av overdreven kontroll i form av tollbarrierer, proteksjonisme og fattigdomslover.

Også den skotske opplysningstidens materialistiske teorier om samfunnenes utviklingsstadier står sentralt i Nasjonenes velstand. Smith mente historien kunne deles inn i fire stadier: jeger-, gjeter-, jordbruk- og handelssamfunnet. Denne teorien var knyttet til en fremskrittstanke der de europeiske kolonimaktene sto i bresjen for verdensutviklingen. I motsetning til den kontinentale opplysningstidens ideer, der fremskrittet gjerne ble satt i sammenheng med fremveksten av kritisk rasjonalitet, moralsk autonomi og moderne vitenskap, knyttet Smith fremskrittet først og fremst til vekstøkonomi, klassesamfunn og økonomisk rasjonalitet.

Nasjonenes velstand kan settes i sammenheng med opplysningstidens mer generelle aspirasjoner om frigjøring fra politisk maktmisbruk og inngrodde tradisjoner. Smith satte nemlig det frie individets egeninteresse i sentrum for markedets evne til å regulere menneskelig samhandling uten innblanding fra styremaktene. Hans tenkning skriver seg således inn i den liberalistiske tradisjonen.

Arbeidsdeling og spesialisering

Med sitt berømte eksempel om nålfabrikken hevdet Smith at ti håndverkere knapt ville produsere 200 nåler i løpet av en arbeidsdag, mens det samme antall fabrikkarbeidere kunne produsere 48 000 nåler.
.

Smith var interessert i overgangen fra håndverk til fabrikkproduksjon og hvordan en slik kollektivisering av arbeidsprosessen ville øke produktiviteten og dermed også markedets størrelse og med det nasjonenes velstand. Boken begynner med en systematisk beskrivelse av fabrikkenes nye arbeidsdeling: Snarere enn at en håndverksmester utfører samtlige tekniske operasjoner i produksjonen av en vare, skulle vareproduksjonen organiseres som en kollektiv kjede der hver fabrikkarbeider hadde ansvar for et redusert antall operasjoner og i beste fall for en eneste repetitiv operasjon. En slik spesialisering ville ifølge Smith øke arbeiderens smidighet, redusere «unødvendig» bevegelse mellom arbeidsposter og legge til rette for bruk av maskiner i arbeidsprosessen.

Denne søken etter å intensivere arbeidstidens produktivitet gjennom rasjonalisering av den menneskelige arbeidskraften ligger i hjertet av Smiths økonomiske teori. Han regnes derfor ofte som en teoretisk forløper for taylorismens og fordismens masseproduksjonsteknikker i begynnelsen av det 20. århundret.

Smiths teori om arbeidsdelingen var også en viktig inspirasjonskilde for Karl Marx' kritiske begrep om arbeiderklassens fremmedgjøring i kapitalismen. Marx hevdet at idet arbeidet reduseres til en repetitiv operasjon i fabrikkenes produksjonskjeder, blir det også meningsløst og abstrakt.

Frimarkedet og egeninteressen

Adam Smith sto i bresjen for banebrytende studier av moderne markedsdynamikker med teorier blant annet om prisdannelse, betalingsmidler, inntektsfordeling, kapitalanvendelse, rentepolitikk og demografiske konsekvenser av makroøkonomiske svingninger.

Han hevdet at det som skiller mennesket fra dyrene, er dets tilbøyelighet til å utveksle varer og tjenester, og videre at det er egeninteressen som ligger til grunn for byttehandel. Som han berømt formulerte det: «Det er ikke av slakterens, bryggerens eller bakerens velvilje vi forventer vår middag, men av deres hensyn til egne interesser. Vi appellerer ikke til deres menneskelighet, men til deres egenkjærlighet, og vi prater aldri om våre egne behov, men om deres fordeler.» Når hver enkelt handler ut fra egeninteresse, skulle konkurransen som en «usynlig hånd» lede utviklingen mot en harmonisk tilstand til det beste for alle.

Hans berømte uttrykk om «den usynlige hånd» betegner ideen om at markedet danner en «naturlig orden» basert på dets evne til spontan selvregulering, altså til å regulere seg selv gjennom de økonomiske aktørenes «spontane» handlinger basert på egeninteresse og uten noen form for overordnet og planlagt politisk innblanding. Selv om uttrykket stammer fra Smith og er blitt lærebokmateriale, har det blitt knyttet tvil til hvor godt det faktisk karakteriserer Smiths markedsteori. Uttrykket forekommer bare en gang i Nasjonenes velstand og tre ganger i hele hans forfatterskap.

Smith krediteres også for den kontroversielle «trickle down»-teorien i liberalistisk økonomipolitikk, altså teorien om at en generell økning i nasjonens velstand nødvendigvis vil gagne samtlige av dens medlemmer. Selv om rikdommen i første omgang tilfaller kapitaleierne og derfor det rikeste samfunnssjiktet, så skulle dette medføre økning i investeringer og nye forbruksvaner, og rikdommen ville således «sige ned» gjennom samfunnspyramiden og fordeles på hele samfunnet.

Arbeidsverditeori og pengepolitikk

Adam Smith innførte det verditeoretiske skillet mellom bruks- og bytteverdi. Varens bruksverdi betegner dens nytte for mennesket, men i motsetning til tidligere økonomer mente Smith at det ikke kunne være denne som bestemte varens bytteverdi eller markedspris. Ifølge Smith er bytteverdien bestemt av arbeidsmengden som har gått med på å produsere den. Markedsprisen kunne likevel variere, men dette ville være et pengepolitisk fenomen uavhengig av varens egentlige verdi. Dette kalles arbeidsverditeorien og karakteriserte økonomisk teori frem til den nyklassiske økonomiens fremvekst på slutten av 1800-tallet.

Når det gjaldt monetær teori mente Smith at penger ble introdusert som et rent middel for å forenkle byttehandelen av varer og tjenester. For Smith var penger altså ikke annet enn et prismessig uttrykk for varenes «egentlige verdi», som på sin side var rotfestet i arbeidsmengden. Dette kalles i dag for kvantitativ monetær teori. Teorien har siden blitt kritisert for å underspille pengenes sosiale og institusjonelle realiteter og for å undervurdere den suverene statsmaktens rolle i pengepolitikken, blant annet innen keynesianismen og moderne monetær teori.

I sitt studium av forholdene mellom produksjon og marked forutsetter Adam Smith det som senere er blitt kjent som Says lov (etter Jean-Baptiste Say), nemlig at vareproduksjonen skaper sin egen markedsetterspørsel. I den sammenheng ville overproduksjon bare være et sjeldent og flyktig fenomen. Dette ble først kritisert av Marx, som pekte på overproduksjonens strukturelle rolle i kapitalismens sykliske kriser. John Maynard Keynes, som definerte uttrykket «Says lov», hevdet denne loven sto sentralt i økonomisk teori helt frem til 1930-tallet. Han mente det var nødvendig å teorisere et mer dynamisk forhold mellom tilbud og etterspørsel.

Klassesamfunnet

I Nasjonenes velstand foreligger et av de tidligste teoretiske uttrykkene for klassekampen mellom kapitaleiere og arbeidere.

Smith studerte opphavet, maktforholdene og velstandsfordelingen mellom tre samfunnsklasser: landeierne, som baserte seg på leieinntekter; kapitaleierne, som søkte profitt på investeringer; og arbeiderne, som mottok lønn. Han hevdet det forelå en uløselig konflikt mellom kapitaleierne og arbeiderne: Førstnevnte gruppe ønsket å lønne arbeiderne minst mulig for å øke egen profitt, mens sistnevnte ville kjempe for høyere lønninger. Ifølge Smith ville kapitaleierne så godt som alltid gå seirende ut av denne konflikten, og lønnsnivået i økonomiske normaltilstander ville derfor ligge nært opptil det som bare dekket arbeiderklassens mest elementære behov.

Smith forklarte det historiske opphavet for kapitaleierne som klasse, også kalt «kapitalens opprinnelige akkumulasjon», med deres oppsparing av ressurser – en idé som har vært toneangivende blant tidlige liberale økonomer. Marx ville innvende at kapitalismens opprinnelige akkumulasjon heller var basert på ekspropriasjon, privatisering og kolonimakt, noe som har blitt videreutviklet blant annet av Karl Polanyi og den britisk-marxistiske historieskolen ved E. P. Thompson og Eric Hobsbawm.

I sammenheng med klassesamfunnet utviklet Smith også en makroøkonomisk studie av demografiske svingninger. Han hevdet samfunnet var på sitt mest velstående og harmoniske når det var i økonomisk vekst. Da ville det være etterspørsel for arbeidskraft, høyere lønninger, rom for investeringer, økende markedsaktivitet og en optimal og «naturlig» velferdsfordeling. Imidlertid ville også folketallet øke, og dersom økonomien gikk inn i en nedgangskonjunktur, ville store deler av befolkningen ikke lenger kunne brødføs og derfor kastes ut i elendighet og fattigdom før veksten igjen kunne sette fart. Denne teorien fikk stor innflytelse på Thomas Malthus' befolkningsteori.

Ettermæle

Adam Smiths banebrytende økonomiske teorier var en sentral inspirasjonskilde for 1800-tallets mest kjente økonomer og en forløper blant annet for David Ricardos verditeori, Thomas Malthus' befolkningsteori og Karl Marx' kapitalismekritikk. Hans teorier dannet utgangspunktet for økonomistudiet som vitenskapelig disiplin.

Gjennom 1800-tallet ble det såkalte «Adam Smith Problem» mye omdiskutert blant tyske økonomer. Problemet besto i hvordan man skulle forstå diskontinuiteten mellom Smiths to hovedverker, altså mellom hans moralfilosofi, der den moralske sympatien mellom sosiale aktører sto sentralt, og hans økonomiske teori, som plasserte økonomiske aktørers egeninteresse i sentrum. Smith har frem til i dag blitt kritisert for å ofre alt moralsk hensyn til fordel for frimarkedets uhemmede profittjag.

Siden 1960-tallet har det imidlertid vokst frem en rekke nylesninger av dette problemet, der det hevdes at hans moralfilosofi og økonomiske teori burde settes i sammenheng, og at den økonomiske egeninteressen må reguleres av den moralske sympatien. Disse lesningene understreker passasjer i Nasjonenes velstand der Smith stiller seg kritisk til vekstøkonomiens baksider, arbeiderklassens vilkår og fattigdommens årsaker. Amartya Sen er kanskje den mest kjente representanten for denne tankestrømningen.

Adam Smiths ettermæle er fremdeles den dag i dag et kontroversielt og omdiskutert tema som ikke kan begrenses til én riktig fortolkning av forfatterens teori, ettersom det har å gjøre med det historiske grunnlaget både for samfunnsøkonomien som vitenskapelig disiplin og for markedsliberalismen som politisk doktrine.

Les mer i Store norske leksikon

Bibliografi

  • A Theory of Moral Sentiments, 1759. Oversatt til norsk: Moralske følelser, Sonstad Forlag
  • An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations, 1776. Oversatt til norsk: Nasjonenes velstand, Sonstad Forlag
  • Notater fra Smiths forelesninger på 1760-tallet er blitt utgitt i Lectures on Justice, Police, Revenue and Arms

Litteratur

  • Charles L. Griswold: Adam Smith and the Virtues of Enlightenment, 1999
  • Peter Kurrild-Klitgaard: Adam Smith: økonom, filosof, samfundstænker, 2004
  • Ian Simpson Ross: The Life of Adam Smith, 1995

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg