Denis Diderot. Maleri av Louis Michel Van Loo (1767), Louvre.
Denis Diderot var en fransk filosof og skjønnlitterær forfatter, og opphavsmann til Den store franske encyklopedien.
Etter at han var ferdig med studiene fikk Diderot plass hos en advokat, samtidig som han studerte språk og matematikk. En tid ernærte han seg delvis som språklærer og oversetter fra engelsk, og han forsøkte siden å leve av å skrive. De franske myndigheter motarbeidet ham, men mot slutten av sitt liv mottok han støtte fra Katarina den store av Russland.
Det var særlig britisk filosofi som var utgangspunktet for Diderots tenkning og livsverk. Hans oversettelse av Shaftesburys Enquiry concerning Virtue (1745) vakte oppsikt, og fra bearbeidelsen av Chambers' Cyclopædia fikk han ideen til sitt store prosjekt: den store franske Encyclopédie. Utgivelsen begynte i 1751.
Diderot hadde både ledelsen og det vanskeligste arbeid, og skrev med forbausende allsidighet om filosofiens historie og tekniske fag. Her ble samlet århundrets radikale kritikk mot tradisjonen. Encyklopedien ble forbudt i 1752 og 1759, men utgivelsen ble allikevel fortsatt av Diderot på tross av mange farer og vanskeligheter, og til tross for at hans berømte medarbeider d' Alembert trakk seg tilbake i 1759.
Encyklopediens tekst var ferdig i 1765. Viktige selvstendige arbeider fra denne tid er Lettre sur les aveugles (1749) og det naturfilosofiske skrift Interprétation de la nature (1754).
Ved siden av arbeidet med Encyklopedien bedrev Diderot et allsidig forfatterskap, og han har øvd stor innflytelse på den senere litterære utvikling. I motsetning til de klassiske dramatikere gikk Diderot ut fra livsbetingelsene og situasjonene; derfor blir han ofte regnet for å være far til det moderne realistiske drama. Også hans etterlatte skrifter ble utgitt etter hans død; flere av dem var meget betydelige arbeider.
Særlig merkes romanene Jacques le fataliste (1773) og La Religieuse (1790), den betydningsfulle kunstkritikk Les Salons (1756–1781), dialogene Le Neveu de Rameau (1763–1772; første gang offentliggjort i Goethes oversettelse 1805; norsk utgave 1994) og Le Rêve de d'Alembert (1829–1830), og brevene til elskerinnen Sophie Volland.
Som leder for encyklopedien var Diderot en av de fremste franske opplysningsfilosofene. Han har til felles med for eksempel Voltaire at han var betydningsfull både som filosof og skjønnlitterær forfatter. Men han var mindre rasjonalist og mer opptatt av de forskjellige sider ved «det materielle» enn de fleste andre franske tenkere i samtiden.
Han satte «livsvitenskapene» høyere enn matematikk og logikk; han var neppe deist, men hellet mot en ateistisk materialisme, og han understreket de skapende krefter i materien så sterkt at enkelte også har talt om «vitalisme» og «panteisme» i forbindelse med Diderot.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.