moderne åsatro

Åsatro betyr «troen på æsene», og æser kan ses som hovedgruppen av guder innenfor norrøn mytologi. Mange tilhengere av moderne åsatro forholder seg også til andre guder og vesener fra den norrøne mytologien, og mange lar seg inspirere av andre naturreligioner og neopaganistiske bevegelser. De tilpasser førkristen religion til den moderne verden, og mener å bruke den gamle norrøne idéverden for å forstå samtiden.

Livet her og nå regnes som viktigere enn det som eventuelt skjer etter døden. Det er i stor grad opp til den enkelte å definere sin tro. Åsatru er mer opptatt av hvordan man oppfører seg som menneske enn hva man tror på. Felles praksis er viktigere enn dogmer, og det er opp til den enkelte om han eller hun vil forholde seg til gudene som vesener, som et symbolsystem eller på en annen måte. Den viktigste felles praksisen er blot, som gjerne feires ved solverv og jevndøgn. Begreper som ære, gjestmildhet og høviskhet er viktige.

Tilhengere av moderne åsatro har ingen hellige bøker eller læresetninger. De bruker gammel norrøn litteratur, som Den eldre Edda, som gjør rede for eller viser til mange av de norrøne mytene som står sentralt i åsatro. De benytter seg også av Snorres Edda, islendingsagaene, kongesagaene og skaldekvad.

De fleste tilhengerne tar avstand fra diskriminering og rasisme, og det er for eksempel uproblematisk å vie homofile. Det finnes imidlertid enkelte miljøer som praktiserer åsatro som en etnisk og nasjonalistisk religion.

• norrøn mytologi
• norrøn religion
• neopaganisme