okkultisme

Okkultisme er en fellesbetegnelse for virkelighetsforståelser som vektlegger at alt i tilværelsen henger sammen. Mens tradisjonell naturvitenskap er empirisk orientert og undersøker synlige, målbare sammenhenger, er okkultismen opptatt av det okkulte, det vil si skjulte sammenhenger eller analogier. Ifølge okkultismen korresponderer alle fenomener med hverandre, ikke minst korresponderer mennesket (mikrokosmos) med universet (makrokosmos). En okkult virkelighetsforståelse er derfor holistisk: Alt henger sammen og alle elementer i tilværelsen er gjensidig avhengig av hverandre.

Faktaboks

uttale:
okkultˈisme
etymologi:
av latin ‘skjult’

Moderne okkultisme preges, til forskjell fra førmoderne okkultisme, av eklektisme, harmonisering av ulike okkulte referansesystemer, og en fortolkning av okkulte fenomener som i større eller mindre grad er preget av moderne psykologi, særlig slik den ble utformet av Carl Gustav Jung (1875-1962) og hans etterfølgere.

Magi

Magi er den primære praksisen innenfor okkultisme. Ofte skjelnes det mellom «førstegradsmagi» og «andregradsmagi». Førsegradsmagi innebærer å utforske korrespondanser, det vil si skjulte (okkulte) sammenhenger. Andregradsmagi er å skape endring på ett virkelighetsplan på en slik måte at endring også finner sted på et annet plan. I mange okkulte systemer skjelnes det mellom høyere og lavere nivåer, de høyeste er mer åndelige enn de laveste, som er mer materielle eller fysiske. Et av de viktigste systemene som ivaretar dette, er (det opprinnelig jødiske) kabbala.

Moderne magi (ofte i form av ritualmagi) dreier seg dermed mer om psykologi og selvutvikling enn om å få ting til å skje ved hjelp av magiske handlinger eller formularer.

Astrologi og alkymi

Da begrepet «okkultisme» ble tatt i bruk på 1800-tallet, ble det først brukt om astrologi og alkymi, to vitenskaper som videreføres i dagens astronomi og kjemi. Begge kan forstås som spekulative vitenskaper om mennesket og menneskets plass i den store sammenhengen. Astrologene undersøkte stjernehimmelen og alkymistene undersøkte naturen, begge mente på denne måten ikke bare å kartlegge mennesket, men også å foredle det. Når alkymi i populærkulturen dreide seg om å lage gull av mindre edle metaller, var det menneskets åndelige vekst det egentlig handlet om. På samme måte studerte man stjernehimmelen fordi mennesker og himmellegemer korresponderer med hverandre.

Kort historikk

I det følgende karakteriseres okkultismen ved hjelp av noen historiske eksempler.

Okkultismen under renessansen og på 1600–1700-tallet

Okkultismen utviklet seg parallelt med naturvitenskap og kunst. Mange okkulte tekster ble oversatt til latin fra arabisk, hebraisk, gresk, osv. Et godt eksempel på et slikt system er (det opprinnelig jødiske) kabbala, som ble inkorporert i vestlig okkultisme. Da Ferdinand 5 tok makten i Spania (1492), måtte jødene forlate landet, og de tok med seg kabbalistisk litteratur til hele Europa. Tre av dem som arbeidet med å sammenholde alt dette på ulike måter var Paracelsus, Heinrich Cornelius Agrippa og Giovanni Pico della Mirandola. Mye av det okkulte tankegodset kan for øvrig spores tilbake til nyplatonisme og hermetisk filosofi.

1800-tallet

Den første som trolig definerte og tok i bruk begrepet «okkultisme» på tilnærmet samme måte som i denne artikkelen, var Eliphas Levi, som i 1855 utga Dogme et Rituel de Haute Magie. De neste 20 årene fulgte han opp med bøker om blant annet magiens historie, magiske ritualer og kabbala. Han harmoniserte ulike okkulte systemer, så som kabbala og tarotkortene. Levi var en sentral representant for den franske okkultismen på 1800-tallet. Den var preget av en uttalt antiklerikalisme og i likhet med den teosofiske bevegelsen opptatt av spiritisme og harmonisering av magi og vitenskap. En viktig representant for okkultismen i Frankrike var Gerard Encausse, kalt Papus, en av grunnleggerne av martinismen (1886).

I 1875 ble Teosofisk Samfunn stiftet. Det fikk stor innflytelse, og opprettelsen av samfunnet blir ofte forstått som startpunktet for moderne okkultisme. De var pådrivere for det nye universitetsfaget religionshistorie, og de oppholdt seg mye i India – ikke for å misjonere, men for å lære om og av hinduismen og særlig mbuddhismen. Mange teosofer regnet seg for øvrig som buddhister. De mente at alle religioner dypest sett var identiske. Vestens religioner hadde en esoterisk kjerne (esoterisk: kun for innvidde) men i Østens religioner var denne kjernen åpen for alle (eksoterisk), ikke skjult. Læren om karma og gjenfødsel sto sentralt i alle religioner, selv om den kunne være skjult. Teosofene mente også at naturvitenskapen, særlig utviklingslæren, støttet reinkarnasjonstanken. De så Egypt som «alle religioners mor» og hevdet å bli veiledet av et brorskap av avdøde mestere (mahatmaer) som levde videre på et åndelig plan.

1800-talls-okkultismen ga seg mange uttrykk, og en losje som ble kjent for sin mer praktiske tilnærming til magi, var Det gylne daggry (Hermetic Order of the Golden Dawn), stiftet i England i 1888. I regi av denne losjen ble det arrangert omfattende ritualer, og medlemmene satte seg inn i både vestlig okkultisme og sider ved indisk religion, som de kombinerte med (en fantasifull versjon av) egyptisk religion. Ordenen hadde en omfattende portefølje av magiske verktøy, fra kabbala til enokiansk magi – ofte forstått som selvutvikling. De inkorporerte også folkelig magi inn i dette omfattende repertoiret, blant annet geomansi og sigill-magi fra gamle grimoirer (svartebøker).

Tidlig på 1900-tallet

På 1900-tallet videreutviklet Rudolf Steiner teosofien og tilla Jesus og vestlig kultur og religion større betydning enn hva grunnleggerne av Teosofisk Samfunn hadde gjort. Steiner stiftet Antroposofisk selskap i 1913 og brukte begrepet «åndsvitenskap» om den okkulte erkjennelsesveien. Antroposofien er til dels praktisk orientert (jf. steinerskoler, biodynamisk jordbruk m.m.) og er nok den formen for okkultisme som har betydd mest i Norge – i hvert fall før 1980-årene.

En annen okkultist med stor innflytelse tidlig på 1900-tallet var Aleister Crowley. Han harmoniserte forskjellige symbolsystemer – med kabbala som basis – på en måte som gjorde ham til en viktig premissleverandører for moderne okkultisme. Han fortolket også ritualer som for eksempel påkallelse av førkristne guder som en form for selvutvikling. Samtidig forsto han seg selv som profet for en ny religion, kalt thelema. Innflytelsen fra Crowley kan spores i wicca, kaosmagi, scientologi og andre nyreligiøse bevegelser, så vel som i kunst og kultur (eks: Led Zeppelin).

De siste 70 årene

I løpet av de to verdenskrigene brøt mange okkulte nettverk sammen, men den okkulte impulsen dukket opp igjen som et element i ungdomsopprøret på 1960-70-tallet og er i dag et ideologiske grunnlaget for alternativbevegelsen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (3)

skrev Svein Askheim

Okkultisme har fått fokus i ulike moderne kulturer spesielt gjennom ulike New Age-bevegelser. Disse kulturer har antagelig røtter tilbake til shamanisme i tillegg til de filosofiske retninger som er nevnt i artikkelen.

skrev Kristin Gjerpe

Et bredt spekter av teknikker i vestlig tradisjon? Teknikker? Dette kan da ikke stemme. Artikkelen er mangelfull, eksemplene virker tilfeldig valgt, og det er dessverre svært vanskelig å se hvordan den skal kunne konkurrerer med den mye mer utfyllende (men fremdeles ikke fullstendige, så klart) wikipedia-artikkelen http://en.wikipedia.org/wiki/Occult Nå med så mye nyreligiøsitet og New Age er det virkelig maktpåliggende at Store norske bidrar med grundig historisk kunnskap, begrepsavklaringer og et nyansert bilde av historisk komplekse strømninger som feks den mangefasetterte okkultistiske impulsen i vår tanke- og mentalitetshistorie. Det er uforståelig at fagansvarlig har latt dette slippe gjennom, men det er kanskje ikke ferdigskrevet/revidert ennå? Lykke til med det videre arbeidet! Mvh (med)forfatter av innledningen til den norske utgaven av F. Yates' Giordano Bruno and the Hermetic tradition (på norsk: Modernitetens okkulte inspirasjon), Pax 2001.

svarte Georg Kjøll

Hei Kristin. Takk for innspill. Det synes å være noen misforståelser som kan være greit å få ryddet av veien her.1) Vi tar ikke mål av oss å konkurrere med engelsk Wikipedia, med dens over 100 000 aktive skribenter. Vi ser heller ikke på vårt konsept som rivaliserende på noen som helst måte med Wikipedia.2) Store norske leksikon (eller Wikipedia, for den saks skyld) etterstreber ikke å være en komplett informasjonskilde om noe emne. Vi ønsker derimot å gi korte, pedagogiske gjennomganger av en rekke ulike temaer, og hjelpe folk til å sette seg inn i problemstillinger de ikke kjenner godt fra før.3) Leksikonet har ingen skrivende redaksjon, og er (på samme måte som Wikipedia) avhengig av at fagfolk som deg kan bidra med informasjon og emner de har kunnskap om. Som du ser har ikke denne artikkelen noen fagansvarlig, men synes du at den ikke lykkes i å formidle hva okkultisme er på en kort, pedagogisk måte, står du fritt til å sende endringsforslag eller føye til teksten ved å bruke 'foreslå endring'-knappen til høyre.Med vennlig hilsen,Georg KjøllRedaktør

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg