Arne Garborg og Ananda Acharya av . Begrenset gjenbruk

Ananda Acharya

Faktaboks

Ananda Acharya

Swami Sri Ananda Acharya, Baral

Uttale
anˈanda achˈarya
Født
29. desember 1881, Bengal, India
Død
8. mai 1945, Alvdal
Ananda Acharaya og Arne Garborg jobber med oversettelsen av Ramayana fra sanskrit til nynorsk i Alvdal i 1921.
.

Ananda Acharya var en indisk filosof, dikter og guru, og tilhenger av det indiske tankesystemet vedanta. Acharya regnes for å være den første indiske hinduen som bosatte seg i Norge. Her fremmet han hinduistisk litteratur, filosofi og religion.

Bakgrunn

Baral som ung mann i London, 1913
Ananda Acharya, Baral
Av /Swami Sri Ananda Acharya Stiftelse.

Acharyas opprinnelige navn var Surendra Nath Baral. Han ble samnyasin, det vil si en livslang asket, tidlig i ungdommen under guru Swami Sivanarayana Paramahamsa (cirka 1840–1909) fra Benares som var aktiv i Bengal. Paramahamsa var mot tilbedelse av guddommer i templer og forkynte at gud manifesterer seg spesielt som lys, at menneskeheten burde ha et felles språk og at det beste fra menneskehetens samlede hellige skrifter burde samles og oversettes til dette språket slik at menneskeheten kunne utvikle et fredelig fellesskap.

Ananda Acharya ble oppfordret av sin guru til å studere ved universitetet i Kolkata. Acharya underviste deretter i filosofi ved Maharajas College i Barddhaman, men oppgav sin akademiske karriere for å fortsette som yogi.

I Norge

Sri Ananda og hesten Bålkari på Tronsvangen i 1930.

Ananda Acharya / Baral
Av /Swami Sri Ananda Acharya Stiftelse.

Acharya dro til Europa i 1912 for å forkynne hinduismens filosofi. Han kom til Norge for første gang i 1914 og bodde i landet fra 1917 til sin død i 1945, det meste av tiden på Tronsvangen i Østerdalen. Han foreleste i 1915 over indisk filosofi i Oslo. En som ble imponert over det han hørte, var den velstående norske ingeniøren Einar Beer (1887–1982). Han ble Acharyas disippel og kjøpte et ashram, et bosted for yogier, til ham på Tronsvangen. I tillegg til Acharya og Beer bodde to engelske, kvinnelige disipler, som Ananda Acharya hadde fått i England, i ashramet.

Acharya utgav en rekke bøker om filosofiske emner, dikt (samlingen Snøfuglar i 1919, oversatt til norsk av Arne Garborg) og oversettelser fra sanskrit. Hans gjenfortelling av det indiske eposet Ramayana danner grunnlaget for Rama-kvædet, på norsk ved Arne Garborg, utgitt i 1924. Acharya forkynte at gud er i naturen og i menneskets indre, og at målet for tilværelsen er fred.

Ananda Acharya døde i 1945 og er gravlagt på Tronfjell i Hedmark. Etter Einar Beers død har Bjørn Pettersen tatt vare på arven fra Ananda Acharya og lagt planer for en institusjon for fredsstudier på Tronfjell, men har ikke lykkes med finansiering.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (5)

skrev Eivind Sehested Zakariassen

Bildet av Garborg og Acharya er i tittelbildet merket "Falt i det fri", men i artikkelen merket "Gjengitt med tillatelse". Hvilken merking er riktig? Kan jeg gjenbruke det fritt?

Vennlig hilsen
Eivind S. Zakariassen
Fagansvarlig NDLA religion og etikk

svarte Mari Paus

Hei! Tittelbildet var merket feil, bildet kan dessverre ikke gjenbrukes. Takk for henvendelsen, vi har rettet det nå. Vennlig hilsen Mari i redaksjonen

skrev Eivind Sehested Zakariassen

Scanpix har vært i kontakt med Swami Sri Ananda Acharya-Stiftelsen for oss. De sier at bildet er alt i det fri og at fotograf er Alexander Bredstrøm Ansberg. Så da bruker vi det allikevel.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg