Betegnelsen satanisme har historisk sett blitt brukt for å anklage andre enn en selv for å dyrke djevelen. Myter om djeveldyrkelse har vært brukt mot religiøse og politiske fiender opp gjennom historien, og de var en vesentlig del av forestillingene om hekseri under hekseprosessene.
Rykter og fortellinger om at andre mennesker dyrket Satan, finnes det mange av. Det vi historisk har lite av, er folk som bruker betegnelsen satanist på seg selv.
Det er nesten ingen rapporter om at noen selv kalte seg satanister før 1800-tallet. Mot slutten av 1800-tallet og de første tiårene av 1900-tallet var det flere som brukte «satanisme» og «satanisk» som betegnelse på egen filosofi eller rituell praksis. Det fantes også minst én gruppe som brukte det som selvbetegnelse.
Den første gruppen og idéverdenen som brukte satanisme som selvbetegnelse og har overlevd over tid, var imidlertid Anton LaVeys Church of Satan (1966). Det er LaVeys trosforestillinger og ideer som har formet moderne satanisme, både i form av disipler og avleggere og i form av reaksjon og avsplittede grupper.
Før LaVey brukte Satan som en positiv kilde til identitet, hadde Satan-skikkelsen vært gjennom en lengre prosess med «avkristning» gjennom poesi, revolusjonær ideologi og esoterisk filosofi. Den viktigste enkeltkilden i denne prosessen var John Miltons Paradise Lost. Milton var selv kristen puritaner og presenterte Satan som en selvbedragersk opprører. Et drøyt århundre senere ble opprørsskildringene tolket mer positivt av revolusjonære filosofer og poeter som William Godwin, Percy Bysshe Shelley, Lord George Gordon Byron og William Blake. I Miltons Satan så de revolusjonære kvaliteter som stolthet, vilje til å forme sin egen skjebne og uvilje til å bøye seg for selv en diktatorisk overmakt.
Disse elementene ble videreført i moderne satanisme. Her har man også overtatt den kristne demonologiens assosiering av Satan med seksuell og annen kjødelig synd, men med positivt fortegn.
Før midten av 1900-tallet hadde også andre nytolket Satan og tilsvarende djevelnavn i religiøse nyskapninger. Blant de mer innflytelsesrike kan teosofi og antroposofi nevnes. Mindre kjente inkluderer Maria de Naglowskas Den gyldne pil og Eugen Grosches Fraternitas Saturni.
Den eneste religiøse entreprenøren fra denne perioden som har hatt noe videre innflytelse på ideer og praksis i satanisme, er likevel Aleister Crowley. Det er først og fremst hans psykologiske ideer om magi som er blitt videreutviklet. I enkelte grupper er alle aspektene av hans religiøse system av interesse, men det inkluderer også diskusjon om hvordan og hvorfor han tok feil.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.