Et av symbolene som brukes i Wicca viser månen i ulike faser. 

av AnonMoos/Wikimedia commons. Falt i det fri (Public domain)

Wicca er en del av den moderne heksebevegelsen og er en nyhedensk religion, grunnlagt av Gerald Brosseau Gardner (1884-1964). 

Siden grunnleggelsen i England i 1946 har wicca utviklet seg i mange retninger, og det er i dag relativt store forskjeller mellom for eksempel engelsk og amerikansk wicca. Det de har felles er en tro på to eller flere kjønnede guder, slik som gresk og egyptisk mytologis guder og gudinner. Det er også vanlig å hente inspirasjon fra religioner som hinduismen og buddhismen, og å tro på karma og reinkarnasjon, altså gjenfødelse. Wicca kan med andre ord forstås som en moderne okkult religion.

De aller fleste følger «The Wiccan Rede», et dikt skrevet av Gardner og Doreen Valiente (1922-99), som blant annet inneholder læresetningen: «An it harm none, do what ye will». Dette indikerer en viss sammenheng mellom wicca og religionen thelema, grunnlagt av Aleister Crowley (1875-1947). Etter Gardners død endret wicca karakter, inspirert av Valiente, som tonet ned det okkulte preget og i større grad vektla Gudinnen og naturen.

Gardner hentet inspirasjon fra blant andre egyptologen Margareth Alice Murray (1863-1963) og hennes «heksekult-hypotese». Hypotesen går ut på at oldtidens hedenske samfunn hadde en felles religion, ofte referert til som «den gamle religionen». Den ble drevet under jorden da den romersk-katolske kirken fikk makten i Europa, men fortsatte å eksistere i hemmelighet fram til moderne tid.

De fleste wiccatilhengere kaller seg hekser og praktiserer en form for heksekunst eller magi som kan ta mange former. Det er vanskelig å definere noen felles kult utover rituelle handlinger som er ment å feire og korrepondere med årstidenes syklus og arbeid med ulike energier.

En sirkel, eller coven (engelsk), er en autonom gruppe hekser med inntil 13 medlemmer, som blant annet samles til måneritualet esbater (sannsynligvis avledet av et fransk ord for fullmåne) eller arbeidsmøter i takt med månefasene. I tillegg arrangeres ofte større samlinger under de åtte keltiske solfestene ved høst- og våjevndøgn, sommer- og vintersolverv (yule), imbolc (2. februar), beltane eller mainatt (30. april), lammas (1. august) og samhain (halloween, 31. oktober).

Naturens syklus har sitt mytologiske motstykke i Gudens livssyklus: Han fødes av Gudinnen, vokser opp og blir Gudinnens make før han dør, for så å fødes igjen. For mange wicca-tilhengere kan Guden personifiseres i mange mytologier, blant annet som den norrøne Frøy, den keltiske Cernunnos og den greske Pan. Tilsvarende kan Gudinnen, som representerer naturen selv, påkalles som Artemis (gresk), Diana (romersk), Brigid (keltisk) eller et annet navn. Mens noen kan oppleve eller forestille seg gudene som entiteter, forstås de av andre som arketyper, symboler eller naturkrefter. Mange moderne hekser har også et alter der de blant annet plasserer noe som korresponderer med den aktuelle årstiden.

Wicca er først og fremst en naturreligion og et rituelt fellesskap – ikke et trosfellesskap. Noen ritualer går igjen, andre skapes til ulike anledninger. Et ritual åpner gjerne med påkallelse av Guden og Gudinnen, som så representeres av dem som leder ritualet. Tiden mellom åpningen og den like rituelle lukkingen av sirkelen kan forstås som hellig tid. Det hellige er her og nå, og ikke hinsidig. Det magiske arbeidet i sirkelen kan ta mange former, en kan for eksempel «reise kraft» ved å danse i ring eller ta i bruk rytme for å fremkalle en lett transe (jamfør neosjamanisme). En kan også utøve sigillmagi og andre praksiser hentet fra svartebøker, meditere, samtale, spise sammen, sanke urter, leke eller arbeide kunstnerisk, for eksempel dramatisere mytologiske forløp.

Naturen omfatter både mennesker og guder, og i prinsippet utelukkes intet menneskelig fra denne religionen. Snarere tvert imot; i ritualer og sosialt samvær er det rom for humor, nakenhet og alkohol, noe som markerer avstand til kristendom og lignende religioner, som vurderes som patriarkalske og hemmende. Gardneriansk wicca har, i likhet med okkulte losjer og ordener, operert med et gradssystem som mange etter hvert har gått bort ifra og erstattet med selvinnvielser og flat struktur. Innvielsesritualene tilknyttet de tre gradene inneholder blant annet symbolske referanser til en seksuell polaritet som preger naturen (jamfør forholdet mellom Gud og Gudinne). Med dette anerkjennes også mennesket som seksuelt vesen.

Det oppstår kontinuerlig nye varianter av wicca, både nye retninger med klare profiler og kombinasjoner av wicca og andre nyreligiøse praksiser. Wicca forfekter ingen dogmer, så det er få holdepunkter for å skille mellom ulike retninger. Den følgende oversikten er derfor ikke fullstendig, men gir noen eksempler.

En annen variabel er at wicca, som siden 1950-årene har vært en ikke-kommersiell religion eller religiøs bevegelse, i dag kommersialiseres kraftig.

Gardneriansk wicca er den eldste retningen og den eneste som er grunnlagt av Gardner selv og videreutviklet av Doreen Valiente. Denne retningen er inspirert av samtidens forståelse av særlig førkristen keltisk religion, men også av moderne okkultisme. Den er organisert i tre grader, med innvielsesritualer for hver grad. En utbredt oppfatning innenfor gardneriansk wicca er at det bak de mange gudene i polyteistiske religioner finnes to guder, en mannlig og en kvinnelig (duoteisme). Gardner skrev en håndfull bøker, den viktigste er kanskje Witchcraft Today (1954).

Alexandriansk wicca ble grunnlagt i Storbritannia på 1960-tallet av Alex Sander i samarbeid med hans kone Maxine Sanders. Denne retningen springer ut av, og har fremdels mye til felles med, gardneriansk wicca. For eksempel er gradssystemene og innvielsene kompatible, og mange er innviet i begge - blant annet Vivianne Crowley, som også har innviet mange norske hekser. Crowley er en jungiansk psykolog som etter debuten Wicca; the Old Religion in the New Age (1989) har utgitt flere bøker som er sentrale for wicca i dag.

Seax-wicca ble grunnlagt i 1973 av den amerikanske forfatteren Raymond Buckland, en tidligere tilhenger av gardneriansk wicca. Denne formen for wicca skiller seg sterkt ifra gardneriansk og alexandriansk wicca, blant annet på grunn av en flatere struktur med selvinnvielser. Seax-wicca henter særlig inspirasjon fra angelsaksisk førkristen religion.

Dianisk wicca ble grunnlagt av feministen, aktivisten, forfatteren og «spåkonen» Zsuzsanna Emese Mokcsay. Navnet er hentet fra den romerske gudinnen Diana. De fleste grenene av denne retningen kan kun kvinner som er født som kvinner slutte seg til. Dianisk wicca forholder seg også til en gud og en gudinne, men tillegger gudinnen størst vekt (se gudinnebevegelsen).

Eklektisk wicca eller ny-wicca er en samlebetegnelse på de mange retningene som kombinerer elementer fra forskjellige wicca-retninger og til dels elementer som tradisjonelt ikke inngår i wicca. For eksempel kombinerer eklektisk wicca ofte guder fra forskjellige religioner i ett og samme ritual (jamfør kaosmagi).

Nevnes kan også stregheria, en italiensk heksebevegelse (se Raven Grimassi: Ways of the Strega, 1994). Den amerikanske fe-tradsjonen har mye til felles med stregheria, og viderefører også den frihetlige holdningen fra seax-wicca. I dagens USA, særlig California, refererer begrepet wicca til et mangfold av miljøer, de fleste åpne og politiske, og med fokus på selvutvikling, feminisme, naturvern og naturreligioner.

En viktig personlighet i det californiske heksemiljøet er Starhawk (født Miriam Simos, 1951). Hun representerer en gudinneorientert aktivistisk form for wicca, og er en nøkkelperson i det innflytelsesrike kollektivet Reclaiming. Etter debutboka The Spiral Dance (1979) har hun utgitt flere bøker som har bidratt til å gjøre amikansk wicca til en åpen og samfunnengasjert bevegelse – i motsening til europeisk wicca, som lever mer i det skjulte. Den norske teologen Jone Salomonsen har både latt seg innvie av og skrevet en doktoravhandling om Starhawk og denne formen for feministisk religion (Enchanted Feminism. Ritual, Gender and Divinity among the Reclaiming Witches of San Francisco, Routledge 2002).

  • Geir Uldal og Geir Winje: Hekser og healere (Høyskoleforlaget, 2007)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

26. juni 2012 skrev Morten Aleksander Iversen

Jeg vil opplyse om at etymologien som oppgis ved siden av artikkelen er feil. Det finnes ingen generell enighet i fagmiljøer om at "Wicca" er et gammelt engelsk ord for heks, dette er basert på spekulasjoner fra grunnleggeren av religionen (Gerard B.Gardner) sin side og han hadde ingen formel utdannelse som kvalifiserte ham til å kunne påstå noe sånt.

26. juni 2012 skrev Georg Kjøll

Hei Morten,

Oxford English Dictionary sporer ordet 'witch' tilbake til formene 'wiccan', 'wicca' og 'wycca' fra gammelengelsk ca 1100 og oppgir blant annet Thomas Wright and Richard Wülcker · Anglo-Saxon and Old English Vocabulary (1884) som kilde. Men gammelengelsk språkhistorie er ikke mitt fagområde,så det kan godt være at det finnes andre kilder som sier noe annet.Vet du om et sted i faglitteraturen hvor dette diskuteres?

Med vennlig hilsen,

Georg Kjøll
Redaktør

26. juni 2012 skrev Morten Aleksander Iversen

Hei Kjøll! Jeg var ukjent med kildene du viste til. Min innvending mot etymologien var først og fremst basert på mangel på andre kilder enn grunnleggeren selv. Jeg har ikke inntil nå ikke klart å finne noe som bekreftet påstandene hans, tusen takk for hjelpen.

26. juni 2012 skrev Georg Kjøll

Hei Morten. Glad for at vi fikk en oppklaring. Ser nå at en Ethan Doyle White har publisert en artikkel om dette temaet i 2010, hvor han også ser ut til å peke på en link til det gammelengelske ordet. Artikkelen er ikke fritt tilgjengelig, men kan kjøpes av utgiver: http://www.equinoxpub.com/pom/article/view/10024

Wikipedia har også en lengre artikkel om etymologien til wicca, og den ser ut ut til å være basert i hovedsak på Whites artikkel: http://en.wikipedia.org/wiki/Wicca_(etymology)

Alt godt fra Georg

6. september 2012 skrev Brigitta B

Hei, det er veldig fint at dere skriver om Wicca, men jeg har likevel noen kommentarer til artikkelen.

Jeg har vært innviet i gardneriansk Wicca (etter Gerald Gardner) i mer enn tyve år nå, og det er altså ikke riktig at vi utfører ritualer knyttet til kvinnens menstruasjonssyklus.Vi utfører ritualer knyttet til årstidene, solens gang og månefasene.

Vi tilber hovedsakelig Den trefoldige gudinne og Den hornede gud.

Det er heller ikke riktig at vi gjerne arbeider i heksesirkler bestående av 13 kvinner. Enkelte arbeider i rene kvinnegrupper, det er riktig nok, men de aller fleste jobber i grupper med både kvinner og menn. Ifølge Gerald Gardner (jf. The Meaning of Witchcraft) var 13 personer (bestående av seks par, altså 6 menn og 6 kvinner, med en Yppersteprestinne som leder) det ideelle antall for et coven, men i virkeligheten er det sjelden at nøyaktig 13 personer finner sammen.

Og til slutt: Jeg synes det blir litt sleivete å kalle våre ritualer for førkristne. Jeg forstår selvfølgelig hva Romarheim mener, nemlig det at vi søker tilbake til det førkristne, som han skriver, men vår religionsutøvelse er nok nyere enn som så, og kanskje like mye farvet av 1800- og tidlig 1900-talls ideer og begreper, som "det førkristne" (jf. Ronald Hutton: The Triumph of the Moon)

Med vennlig hilsen Brigitta B

6. september 2012 skrev Erik Dyrhaug

Hei Brigitta. Takk for innspill. Vi er i ferd med å gjøre en større restrukturering på fagfeltene religion og religiøse bevegelser. I den forbindelse vil vi finne en fagansvarlig som kan gå over og oppdatere denne og andre artikler som ikke har vært oppdatert på en stund.

Hilsen Erik

7. september 2012 skrev Morten Aleksander Iversen

Hei, jeg kan bekrefte at informasjoen Brigitta B kommer med er riktig og jeg vil meddele at jeg allerede har sendt inn et er forbedringsforslag der disse feilene er rettet opp. Jeg lurer dog på hvordan det ligger an med publiseringen av den?

P.S Birgitta du må gjerne sende inn et forbedringsforslag selv eller forbedre mitt når det er publisert.

7. september 2012 skrev Morten Aleksander Iversen

Forresten kan noen få lagt til diverse steder på snl at wicca ikke er den eneste retningen innen heksebevegelsen, men at det finnes andre slik som stregheria og "fe-tradisjonen".

10. september 2012 skrev Brigitta B

Tusen takk for svarene! Jeg gleder meg til å lese oppdateringene! Mvh Brigitta B

10. september 2012 skrev Erik Dyrhaug

Hei Morten. Vi jobber fortsatt med å finne en fagansvarlig som kan gå igjennom og oppdatere artiklene på dette fagområdet. Når vi får på plass en fagansvarlig, vil vi prioritere å få evaluert forbedringsforslaget du har sendt inn. Beklager ventetiden! Og takk for kommentarer.

Hilsen Erik

9. oktober 2012 skrev Morten Aleksander Iversen

Hei Snl, behandlingen av forbedringsforslaget mitt begynner å drøye nå og halloween nærmer seg så jeg lurte på om dere kun få det publisert innen da? Dere skjønner det at media har lagt seg til en vane med å skrive om wicca på denne tiden av året og jeg vil helst ikke at de gale opplysningene som Birgitta har pekt på skal havne i en eller annen avis med dere oppgitt som kilde, det hadde vært kjipt.

30. oktober 2012 svarte Erik Dyrhaug

Hei igjen Morten. Beklager at dette har tatt så lang tid! Vi har nå funnet en fagansvarlig som skal se på dette med en gang hun kommer på plass i systemet.
Vennlig hilsen Erik i redaksjonen.

16. januar 2013 skrev Geir Winje

hei

jeg er ny fagansvarlig, men ikke helt inne i det teniske enda

sr på artikkelen så snart jeg får det til

ser at innvendingene fra birgitta b har noe for seg i hvert fall

hilsen geir winje

23. januar 2013 skrev Brigitta B

Hei, så fint, nå kjenner jeg igjen min egen religion! Tusen takk til dere for en ny og bedre artikkel :-)
Jeg har bare noen få kommentarer, men det er flisespikkeri:
- Jeg tror de fleste regner både Gardner og Valiente som forfatterne av The Wiccan Rede.
- Valiente var ikke Gardners kone.
- Personlig oversetter jeg "An it harm none, do what ye will" med "Gjør hva du vil, men ei til skade!"

Vennlig hilsen Brigitta B

23. januar 2013 skrev Geir Winje

takk for innspill

hvs valiente ikke var gift med gardner, var de samboere eller hva?

geir w

7. februar 2013 skrev Brigitta B

- Doreen Valiente giftet seg til etternavnet Valiente. Hun var gift med en spanjol ved navn Casimiro Valiente. Se feks http://doreenvaliente.org/biography/war-years/
- Gerald Gardner giftet seg med Donna (Dorothea), en kvinne som aldri var involvert i wicca. Se feks Huttons The Triumph of the Moon s. 205 og 213.
- Valiente var yppersteprestinne i Gardners coven i noen år, inntil Valiente brøt ut av covenet for å danne et nytt. Dette var i 1957.

7. februar 2013 skrev Brigitta B

En liten tilføyelse: The Wiccan Rede finnes i forskjellige versjoner. Kortversjonen er denne: "An it harm none, do what ye will". Dette er den leveregel vi følger, og den tilskrives både Gardner og Valiente.
- Leveregelen danner også avslutningen på Valientes dikt The Wiccan Rede.

7. februar 2013 svarte Geir Winje

hei birgita b

takk for info

er det noe av det du skriver om valiente og wiccan rede som du syns er så viktig at artikkelen bør endres?

geir w

18. februar 2013 skrev Brigitta B

Ja, altså du refererte opprinnelig bare til Gardner som forfatter av "The Wiccan Rede". Det er riktig at Gardner var den som opprinnelig beskrev leveregelen, nemlig i The Meaning of Witchcraft":"Do what you like so long as you harm no one". Men med bakgrunn i at Valiente tross alt har skrevet diktet "The Wiccan Rede", og sannsynligvis har funnet leveregelens endelige formulering, påpekte jeg derfor at både Gardner og Valiente regnes som forfattere av "The Wiccan Rede". Og da mente jeg "The Wiccan Rede" som leveregel ("An it harm none..."), ikke selve diktet. Men dermed rettet du det til at diktet "The Wiccan Rede" er forfattet av Gardner og Valiente, men dette er ikke riktig. Valiente alene regnes som forfatter av diktet. Ihvertfall såvidt jeg vet.
Håper ikke dette var altfor forvirrende.

Mvh Brigitta B

7. mars 2013 skrev Heidi Halling

Denne siden var til veldig stor hjelp! Brukte den da jeg skrev en skoleoppgave om nyreligiøsitet, og slo opp her hver gang det var noe jeg lurte på. Brukte den til og med mer enn lærerboka!

7. mars 2013 skrev Geir Winje

fint å høre

geir w

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.