Steiners egne bidrag til teosofien, som siden kom til å bli betraktet som grunnbøker i antroposofien, ble skrevet i løpet av de neste få årene. I 1904 kom Theosophie, der han beskrev en okkult antropologi preget av reinkarnasjonslæren, eller ideen om menneskets gjentatte liv på jorden. I dette verket framstilles en tradisjonell tredeling av mennesket i legeme, sjel og ånd, og en teosofisk inndeling i fysisk legeme, eterlegeme, astrallegeme og jeg, der jeg-et er den udødelige kjernen i mennesket.
I 1904/1905 skrev Steiner Wie erlangt man Erkenntnisse der höheren Welten? (Hvordan når man erkjennelse av de høyere verdener?), en fremstilling av hvordan man kan nå en oversanselig erkjennelse, det vil si til en erkjennelse av det Steiner mente var kosmos', historiens og menneskets indre, åndelige vesen og mening. Gjennom ulike meditasjonsteknikker mente Steiner at man kan utvikle det han så på som åndelige erkjennelsesorganer, en forutsetning for denne innsikten. Veien besto av tre stadier: forberedelse, opplysning og innvielse. Her finner vi også hans versjon av teosofenes chakra-lære, en lære om de innviedes organer eller «hjul».
I 1910 kom Die Geheimwissenschaft im Umriss,der han beskrev en omfattende teosofisk kosmologi, i vesentlige grunntrekk basert på Blavatskys The Secret Doctrine. Selv hevdet Steiner at beskrivelsen var et resultat av eget klarsyn eller egen «åndsforskning». Her dreier det seg om en redegjørelse for hvordan universet som en ren ånd, skrittvis, over millioner av år, materialiserte seg til den grove materien som karakteriserer vår verden, eller jordtilstanden, og hvordan det i fremtiden vil respiritualiseres. Denne utviklingen ville, ifølge Steiner, styres av et hierarki av åndelige vesener.
I perioden 1910 til 1913 skrev Steiner fire mysteriedramaer som i dramatisk form skulle vise skjebnen, eller karma, til en rekke personligheter og deres ulike inkarnasjoner. Steiner mente at dramaene var manifestasjoner av åndelige krefter som talte gjennom ham.
En sentral idé i teosofien som fikk avgjørende betydning for Steiner, var at de åndelige verdenene, som man antok eksisterte over eller bak sansenes verden, kunne utforskes ved en naturvitenskapelig metode. Dette var en forestilling han kombinerte med sitt vitenskapsideal fra den før-teosofiske fasen. Steiner presenterte sin teosofi og senere antroposofi som det han kalte «åndsvitenskap».
Kommentarer (7)
skrev Kaj Skagen
svarte Marte Ericsson Ryste
svarte Jan-Erik Ebbestad Hansen
skrev Kaj Skagen
skrev Kaj Skagen
skrev Jan-Erik Ebbestad Hansen
skrev Kaj Skagen
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.