Sun Myung Moon
/pressefoto.
Den Forente Familie ble kjent for store massebryllup, som dette i Gapyeong i Sør-Korea i 2013 med omkring 3500 deltakere. Seremonien ble ledet av Hak Ja Han, som var gift med lederen av DFF, Sun Myung Moon.
/AP.
Enhetskirkens logo kan tolkes slik at sirkelen som består av to piler, viser til den enheten som utgjøres av mann-kvinne, himmel-jord, menneske-Gud og så videre, mens den innerste sirkelen representerer Guds rike. Fire piler og firkant viser til himmelretninger og elementer i den materielle verden, mens tolv piler står for «rikets tolv porter» (alle kan tre inn i kirken eller gudsriket), årets tolv måneder (all tid) eller tolv personlighetstyper (alle mennesker).
.
Lisens: fri

Den Forente Familie (DFF), også kjent som Enhetsbevegelsen, er et trossamfunn som ble stiftet av koreaneren Sun Myung Moon (1920–2012) i Seoul i Sør-Korea i 1954. Det ble avviklet i 1996 fordi det da, ifølge Moon, hadde fullført sin oppgave, nemlig å ta imot Messias ved hans annet komme. Mye av DFFs virksomhet videreføres midlertid av Familieforbundet for Verdensfred og Enhet (FVE). Det skilles derfor i liten grad mellom NFF og FVE i det følgende.

Faktaboks

Etymologi
Tongil: koreansk for ‘enhet’
Også kjent som
Enhetskirken, Enhetsbevegelsen eller Tongil-bevegelsen. Ofte brukes den engelske betegnelsen for enhet, Unification, eller den koreanske, Tongil. Engelsk: Unification Church, Unification Movement. Det offisielle navnet var Hellig åndelig forening for global kristen enhet (The Holy Spirit Association for the Unification of World Christianity, HSA-UWC).

Trossamfunnet har rundt 2 millioner tilhengere, flest i Sør-Korea og Japan. I Norge opplyser FVE å ha noe over 100 medlemmer og rundt 150 støttemedlemmer (2018).

DFFs lære tar utgangspunkt i fortellingen om Jesus i Det nye testamentet. Den tolkes i lys av både Det gamle testamentet, som i tradisjonell kristendom, og i lys av østasiatiske religiøse forestillinger. Sun Myung Moon ansees som Messias som har kommet til jorden for annen gang for å fullføre det Jesus ikke fikk fullført for 2000 år siden, nemlig å gifte seg. Det er ifølge DFF kun i ekteskapet at mennesket kan leve i samsvar med Guds vilje. Ekteskapet er derfor en vei til frelse, noe som forklarer hvorfor trossamfunnet arrangerer store massebryllup.

I vestlige medier fremsto DFF i 1970-årene på mange måter som en prototype på en «farlig sekt». Trossamfunnet ble blant annet kritisert for synkretisme (sammenblanding av flere religioner), dominerende lederskikkelser, begrenset innsyn i virksomheten og at nye medlemmer ble oppfordret til å bryte med tidligere venner og familie. I ettertid er disse påstandene, som i hovedsak ble fremsatt av personer innenfor antikultbevegelsen, tilbakevist eller kraftig nyansert. Mange praksiser, for eksempel fund raising (se nedenfor), kan vurderes som kritikkverdige, men ikke kriminelle.

Enhetsbevegelsen er også en stor økonomisk aktør. Organisasjonen eier en mengde selskaper og kommersielle virksomheter, inkludert skoler, universiteter, aviser og andre medier. Den er også en politisk bevegelse, da deler av Moons budskap er preget av en markert anti-kommunistisk holdning. Moon arrangerte flere internasjonale konferanser om verdensfred som samlet politiske og religiøse ledere fra hele verden.

Lære

DFFs lære har visse fellestrekk med tradisjonell kristendom, siden begge forholder seg til Bibelen og ser Jesus som en frelserskikkelse. Samtidig tolkes Bibelens «store fortelling» om syndefall og frelse i samsvar med grunnleggende prinsipper i konfutsianisme og taoisme, først og fremst yin og yang og tao. I Enhetsbevegelsen brukes begreper som «skapelsens tosidige natur», polaritet, subjekt-objekt-forhold og «gi-og-ta» om et prinsipp som gjør seg gjeldende på alle nivåer i tilværelsen, fra proton-elektron til mann-kvinne (se også yin og yang). Bak alle disse motsetningene finnes en grunnleggende enhet, «den universelle opprinnelige kraften» (se også tao).

Ifølge Moon var Guds opprinnelige plan at Adam og Eva skulle skape en fullkommen familie med Gud i sentrum. I stedet lot Eva seg forføre seksuelt av engelen Lucifer, som dermed ble til Satan, og etter forholdet til Lucifer forførte hun Adam. Fortellingen om syndefallet (1. Mosebok kap. 3) forstås altså mer eksplisitt seksuelt enn hva som er vanlig i tradisjonell kristendom, og verken Adam eller Eva kunne bli «Den sanne Far» eller «Den sanne Mor». I stedet opprettet de en falsk arvelinje og ble opphav til en menneskeslekt preget av arvesynd.

Ifølge DFF har Gud siden syndefallet arbeidet for å gjenskape Adam, noe han lyktes med da Jesus kom til verden. Jesus forstås som «den andre Adam», men selv om Jesus var Guds sønn og en fullkommen mann, fantes det ingen «nye Eva» som kunne være opphav til en menneskehet uten arvesynd.

Rundt 2000 år senere, i 1935, ble så Sun Myung Moon, ifølge sin selvbiografi, kalt til å fullføre den opprinnelige planen. «Lammets bryllup» fant sted da han giftet seg med Hak Ja Han (født i 1943) i 1960 og Gud kunne velsigne et fullkomment ektepar slik han skulle ha velsignet Adam og Eva, og senere Jesus og hans brud. Ekteparet Moon ble menneskehetens «Sanne foreldre».

Kilder

Det er utgitt flere bøker som sammenfatter Moons lære. De to eldste er Forklaring av Prinsippene, somkom på koreansk i 1957, og En detaljert forklaring av Prinsippene (Exposition of the Divine Principle), som kom i 1966. Førstnevnte kalles gjerne «Det tredje testamentet» fordi det nytolker Det gamle og Det nye testamentet på en slik måte at det verket Gud påbegynte ifølge Det gamle testamentet, og videreførte ifølge Det nye testamentet, blir fullbyrdet i Forklaring av Prinsippene. Boka fra 1966 er oversatt til mange språk og er i praksis hovedkilden til DFFs lære. Senere er det utgitt flere bøker, blant annet Cheon Seong Gyeong (Himmelrikets hellige skrifter, 2006), som i 16 bind inneholder ekteparet Moons mange taler.

Praksis

De viktigste rituelle handlingene i DFF/FVE gjenspeiler læren om at mennesket kan bryte ut av en falsk arvelinje preget av synd og ubalanse og tre inn i en fullkommen arvelinje i samsvar med Guds vilje. Etter at Moon giftet seg i 1960, begynte han å holde seremonier der medlemmer fikk sine ekteskap velsignet. Fra 1992 ble også ikke-medlemmer invitert til disse seremoniene.

Ektepar som vil delta, må først gjennomføre en seremoni der de deler et beger «hellig vin» som uttrykk for at de trer ut av den falske arvelinjen som viderefører arvesynden, og podes inn i den sanne arvelinjen. I tillegg til velsignelsesseremonien og hellig vin-seremonien, som er sentrale sakramenter i FVE, holdes én seremoni ved innledningen til en periode på inntil 40 dager med seksuell avholdenhet og én seremoni på tre dager når denne perioden avsluttes. Etter velsignelsen og avholdenhetsperioden kan ekteparet gjenoppta sitt ekteskapelige samliv, men nå – ifølge trossamfunnet – uten å videreføre synd og ubalanse.

Som i andre konfesjoner er bønn viktig. Det feires gudstjeneste hver søndag og årlige høytider som Sanne Guds dag, Sanne foreldres dag og Sanne barns dag. Den kanskje viktigste teksten i gudstjenestelivet er Familieløfte, som i åtte punkter tydeliggjør hva som ifølge DFF er meningen med livet. Det første punktet lyder slik: «Vår familie lover å strebe etter at vårt hjemsted blir hva det opprinnelig skulle ha vært, og å opprette det opprinnelige skapelsesidealet, som er Guds rike på Jorden og i himmelen, ved å sette sann kjærlighet i sentrum».

Historikk

På 1960-tallet var DFF hovedsakelig en østasiatisk bevegelse, men da Moon flyttet til USA i 1972, fikk DFF fotfeste i Vesten. Trossamfunnets selvforståelse som aktører i gjenopprettingen av Guds rike medførte en massiv misjonsvirksomhet. Denne gikk gjerne hånd i hånd med pengeinnsamling. Fund raising teams solgte symbolske ting som stearinlys, blomster og ginseng, og mange medlemmer ga store beløp til bevegelsen. I Norge er det imidlertid tiende som har sikret trossamfunnet økonomisk.

I vestlige medier ble DFF, i likhet med andre nyreligiøse bevegelser, fremstilt som en «farlig sekt» (engelsk/amerikansk: cult). Den såkalte antikultbevegelsen (Anti Cult Movement, ACM) anklaget DFF for å «hjernevaske» medlemmene og ta full kontroll over dem. Noen anti-kult-grupper arrangerte derfor kidnappinger der voksne medlemmer ble hentet ut av DFF mot sin vilje for å «deprogrammeres». På 1980–1990-tallet ble mange av de som ble kidnappet, både tilhengere av DFF og av andre nyreligiøse miljøer, tilkjent erstatning, og kidnapperne ble dømt for frihetsberøvelse.

I 1980- og 1990-årene endret også DFF karakter. Ungdommene som hadde misjonert og samlet inn penger på 1970-tallet, ble eldre, giftet seg og fikk barn, og religionsutøvelsen ble i større grad knyttet til familielivet. Etter at Moon oppløste DFF i 1996, innsatte han sin sønn Hyun Jin Moon som visepresident i FVE. Han ble erstattet av sin yngre bror, Hyung Jin Moon, i 2008, og mange forventet at Hyung Jin Moon skulle overta som leder for Enhetsbevegelsen etter Moons bortgang. I 2012 tok i stedet Hak Ja Han ledelsen som «Sanne Mor».

Det er i dag flere grupper som hevder å videreføre DFFs rolle og virksomhet. De viktigste er FVE, som Hak Ja Han leder, og som informanter i Norge forholder seg til, og Family Peace Association, som ledes av Hyun Ji Moon.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg