nysjamanisme

Nysjamanisme kan forstås som videreføring av tradisjonell sjamanisme i vår tid, som en form for nyhedendom, eller som en nyreligiøs bevegelse.

I nysjamanistiske miljøer forholder noen seg til dette som en religion, i det de har et sjamanistisk verdensbilde, med guder og parallelle verdener. Andre forholder seg til nysjamanisme som en teknikk de kan kombinere med andre teknikker, og fortolker guder og kraftdyr som for eksempel symboler for naturkrefter eller arketyper.

Den viktigste praksisen i nysjamanismen er trommereise. Trommereisen kan forstås som en dagdrøm eller fantasireise, som en reise innover i seg selv, som et terapeutisk virkemiddel, som et reelt møte med åndelige vesener, eller som en religiøs erfaring. Gjennom tromming og bruk av rytme og eventuelt andre hjelpemidler, setter en seg selv i en lett eller mindre lett transe, og en møter for eksempel et kraftdyr, som en kan føre en samtale med eller motta kraft og innsikt fra.

Litteratur

En klassisk religionshistorisk tekst om sjamanisme er Mircea Eliade: Shamanism. Archaic Techniques of Ecstasy (1964). Boka som representerer startpunktet for nysjamanismen er Michael Harner: The Way of the Shaman. A Guide to Power and Healing (1980). På sitt vis har også Carlos Castanedas bøker om den indianske trollmannen Don Juan hatt betydning for utviklingen av nysjamanismen, se for eksempel Journey to Ixtlan. The Lessons of Don Juan (1972). En norsk forfatter og kursholder er Ailo Gaup, se for eksempel Trommereisen (1988, roman) og Sjamansonen (2006).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg