scientologi

Scientologikirken i Los Angeles i USA
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Medlemmer av scientologikirken i Danmark tilbyr gratis stress-tester på rådhusplassen i København.

Av /NTB/Scanpix.

Scientologi er en religiøs bevegelse som oppsto i kjølvannet av utgivelsen av L. Ron Hubbards bok Dianetikk. Den moderne vitenskap om mental sunnhet i 1950. Et hovedpoeng i Dianetikk er at mennesket er et åndelig vesen som lever mange liv, og at kroppen kan sammenlignes med en maskin som frakter ånden eller mennesket omkring en viss tid før den dør, og ånden lever videre i en ny kropp.

Faktaboks

uttale:
scientologˈi
etymologi:
av latin scio, ‘jeg vet’, og gresk logos, ‘lære’

Scientologikirken organiserer dem som konverterer til denne religionen. Den arrangerer gudstjenester, men den sentrale virksomheten i regi av kirken er auditering, en form for åndelig veiledning, der en hovedhensikt er å oppdage fortrengte minner eller traumer som ifølge scientologien forhindrer en fri livsutfoldelse.

Trossamfunnet har fått mye kritikk fordi det til dels drives som et firma finansiert av kursdeltagere som ifølge kritikerne har latt seg lure. Det anklages for å forkle sin virksomhet som religiøs for å kunne nyte godt av religionsfriheten. Scientologene slår gjerne hardt tilbake på «avhoppere» og andre kritikere. Siden oppstarten på 1950-tallet har scientologien hatt en feide med amerikanske psykiatere og legemiddelprodusenter som de anklager for å tilby behandlingsopplegg som ikke tar hensyn til at mennesket er en ånd.

I Norge har ikke Scientologikirken status som selvstendig religion. Den leverer derfor ikke medlemslister til fylkesmannen, slik andre trossamfunn gjør. Antallet aktive scientologer har i Norge vært ganske stabilt de siste tiårene og kan anslås til rundt 100, mens antallet interesserte (bokkjøpere og andre) sannsynligvis ligger på mellom 10 000–20 000.

Historikk

L. Ron Hubbard var en amerikansk forfatter og grunnlegger og leder av scientologibevegelsen 1954–1966. Før han grunnla Scientologikirken, hadde han hatt en mangslungen karriere, som han ofte viste til i sine senere foredrag.
Tom Cruise på talerstolen i en Scientologikirke i 2004. I USA ble scientologikirken anerkjent som religion i 1993. Scientologien er kjent for å ha tiltrukket seg mange kjente skuespillere og artister.
Av /AP/NTB Scanpix.

Scientologiens tidligste historie faller sammen med grunnleggeren L. Ron Hubbards historie. Hubbard forteller i sine selvbiografiske tekster at han begynte sin «forskning i menneskesinnet» da han tjenestegjorde i den amerikanske marinen under andre verdenskrig, noe som resulterte i utgivelsen av Dianetikk i 1950 og opprettelsen av Hubbard Association of Scientologists International i 1952. I 1954 ble den første scientologikirken etablert i Los Angeles, og fra 1959 til 1967 var 1700-tallsbygningen Saint Hill Manor i Sussex i England hovedkvarter. Kirken vokste hele tiden, og i 1960–1970-årene ble dens trosinnhold, praksiser og ikke minst organisasjon videreutviklet under Hubbards ledelse.

I 1970-årene ble scientologien og andre nye religioner, gjerne kalt sekter eller cults, utsatt for mye kritikk, både fra antikultbevegelsen og andre. Scientologene ble beryktet fordi de forsvarte seg mer aggressivt enn forventet av en religiøs bevegelse. Blant annet trakk de mange kritikere for retten. Til tross for kritikken fikk scientologien stadig flere tilhengere. Mange begrunnet tilhørigheten med at trosretningen tilbød konkrete og effektive metoder for dem som ville arbeide med seg selv i samsvar med dianetikken.

Gjennom årene er det etablert flere mer eller mindre uavhengige organisasjoner som arbeider etter scientologiens prinsipper på ulike samfunnsfelt. Noen eksempler er etikkurset Veien til lykke, kurs i studieteknikk, arbeid for mental helse og kriminalreform. Programmene Mental Health Reform, Drug Free World og Narconon Drug Rehab er motivert av den samme forståelsen av thetanens frihet som kritikken av medisinering ved psykiske lidelser bygger på. Mange scientologer driver også med menneskerettighetsarbeid og -undervisning.

De siste årene før sin død i 1986 trakk Hubbard seg tilbake. I stedet for å utpeke en ny leder eller etterfølger, etablerte han Religious Technology Center (RTC), en stiftelse som skulle ha ansvaret for nyutgivelser, nye utgivelser og bruken av scientologisk litteratur. RTC er en av flere organisasjoner Hubbard etablerte for å videreføre ulike sider ved virksomheten (se ovenfor). Den største og viktigste er Church of Scientology International. Mange kjente artister, særlig fra California, er scientologer, blant andre John Travolta, Tom Cruise, Isaac Hayes, Chick Corea og Beck.

Lære og praksis

Scientologien forholder seg til en gud som gjerne kalles «Gud», men mener at fordi mennesket ikke vet så mye om Gud, kan det heller ikke si så mye om Gud. Trosretningen fokuserer i stedet på mennesket.

Dianetikk

L. Ron Hubbard holder et seminar i dianetikk i Los Angeles i 1950.
.

Begrepet dianetikk brukes om scientologiens «vitenskap om menneskesinnet». Scientologien ser mennesket som tredelt: (1) Kroppen er midlertidig, mens (2) ånden (thetanen) er benevnelsen på en evig og immateriell personlighetskjerne. Den har levd mange liv, og nøkkelen til et lykkelig liv er å følge sitt eget spor bakover i tid til tidligere inkarnasjoner (gjenfødsler) og oppspore ubevisste, traumatiske inntrykk, engrammer. «Verktøyet» i dette arbeidet er (3) sinnet, som dels er analytisk, dels reaktivt. Når sinnet er fullt og helt analytisk og alle engrammer er fjernet, er målet nådd, og man kvalifiseres som clear eller O.T. (Operating Thetan). Da har en frigjort seg fra ubevisste traumer og annet som hemmer en fullverdig livsutfoldelse.

Overlevelse

Menneskets potensielle utvikling kan innenfor scientologien også beskrives som en gradvis utvidelse av dets overlevelsesdrift (dynamikk) fra å bare gjelde en selv til å omfatte stadig flere mennesker og andre levende vesener. En regner med åtte slike dynamikker eller nivåer, men de høyeste vil først nås en gang i fremtiden. Læren om de åtte dynamikkene viser blant annet at mennesket ikke egentlig er et individualistisk vesen. Den viser også at mennesket som biologisk vesen ikke utelukker mennesket som åndelig vesen.

Auditering

L. Ron Hubbards bok om dianetikk og et e-meter, et apparat som ifølge scientologien måler spenninger i kroppen
Av .

Auditering, jevnfør lytting, er den viktigste delen av arbeidet for å utvikle seg fra preclear til clear og høyere stadier. Auditering foregår mellom to mennesker, der den ene er auditør («den som lytter») for den andre. Auditøren leder den andre på en slags mental reise tilbake i tid, ofte til tidligere inkarnasjoner. Hensikten er å avdekke engrammer (se ovenfor). Når de er oppdaget og fjernet, vil vedkommende ikke lenger plages av irrasjonell atferd (se ovenfor). I tillegg til samtale brukes hjelpemidler som personlighetstesting og e-meter, et apparat som ifølge scientologien måler spenninger i kroppen og slik bidrar til å lokalisere engrammer.

Kursvirksomhet

Både auditering og andre virksomheter innenfor scientologi har ofte form av kurs. Nye medlemmer rekrutteres gjerne via kurs, og mer etablerte medlemmer kjøper kurs, tar tester som viser hvor langt de har kommet i sin åndelige utvikling, og får kursbevis. Kursene har faste priser og inngår i et system kalt Broen til total frihet, der alle utviklingsnivåer er satt opp med tallverdier.

Gudstjenester og kirkelige ritualer

Den mest omfattende virksomheten innenfor scientologi er Scientologikirken. Selv om den viktigste aktiviteten er auditering, arrangeres også gudstjenester ukentlig og ved fødsel, ekteskapsinngåelse og gravferd. Ritualer, sanger og preken reflekterer alle et scientologisk menneskesyn. For eksempel innebærer ritualene ved barnedåp at thetanen (det egentlige mennesket, ånden som lever stadig nye liv i nye kropper) presenteres for sin nye kropp, sin kropps foreldre og så videre.

Det er også utarbeidet en trosbekjennelse på 22 artikler som leses høyt under alle gudstjenester. Den sier ikke så mye om Gud, for Gud kan man ikke vite så mye om. Den sier derimot mye om mennesket, for eksempel at alle mennesker har like rettigheter, og alle har rett til sin egen dømmekraft og sin egen religion. Videre slås det fast at mennesket er godt, og at det streber etter å overleve, samt at Guds lover forbyr mennesket å tilintetgjøre sin egen art eller tilintetgjøre en annens dømmekraft. Avslutningsvis erklærer trosbekjennelsen «at ånden kan bli frelst», og at «ånden alene kan frelse eller helbrede legemet».

Etikk

Scientologien omfatter også etiske prinsipper som blant annet er nedfelt i håndboka Veien til lykke fra 1981. Den er skrevet i du-form og presenterer 21 bud som omfatter alt fra renslighet til trofasthet, og som i stor grad sammenfaller med allmenn, humanistisk etikk. Budene begrunnes ikke religiøst, men med at en vil overleve på en bedre måte om en følger disse prinsippene.

Det siste budet i boka heter «Blomstre og lykkes». Det stiller Budene til den enkelte om å ta i bruk sine kreative evner og gjøre suksess i betydningen å mestre det en gjør. I forbindelse med dette budet advarer Veien til lykke sine lesere mot undertrykkende medmennesker.

Estetisk særpreg

Mens de fleste trossamfunn holder seg med kunst med røtter i historien eller referanser til gamle kildeskrifter, har man innenfor scientologien tatt i bruk nye begreper og skapt nye symboler. Disse har status som registrerte varemerker og kan derfor ikke brukes av andre. Et av dem er «Scientologikorset», et kors med fire armer og en flamme eller stråle mellom hver arm. Det kan også beskrives som et åttearmet kors og viser da til de åtte dynamikkene (se ovenfor). Et annet eksempel er symbolet for Operating Thetan (se ovenfor, ser ut som bokstaven T i en ramme).

Kritikk av scientologien

Scientologiens kursvirksomhet har fått mye kritikk, og scientologiske organisasjoner har fått rettslige krav fra kursdeltakere som har satt seg i gjeld til kirken, også i Norge. Det har også ført til kritikk at Scientologikirken er organisert som en forretningsvirksomhet samtidig som den søker om å bli anerkjent som trossamfunn. Tidligere medlemmer beskylder scientologien for å ha ført dem på villspor, solgt dyre kurs som ikke innfridde, og så videre.

Lignende kritikk fremføres mot andre trosretninger som gir løfter om store endringer, men scientologien fremstår i media som en av de mest skandaløse. En av de viktigste årsakene til det kan antas å være at scientologene slår så hardt tilbake på kritikere.

Synet på scientologi varierer fra land til land. Et hovedspørsmål er om scientologi er en religion, en terapiform eller et forretningsforetak. I USA ble trossamfunnet anerkjent som religion i 1993, og slik er det nå i flere land, blant annet i Sverige. I blant andre Tyskland, Frankrike, Danmark og Norge er den ikke anerkjent som religion. Scientologikirken etablerte seg i Norge midt på 1970-tallet og er her registrert som «ideell organisasjon».

Mye av kritikken mot scientologi kommer fra deler av legemiddelindustrien og særlig amerikansk psykiatri, som beskylder scientologien for humbug. Scientologene er på sin side aktive kritikere av moderne legemiddelindustri og psykiatri, ikke minst de som bruker elektrokonvulsiv behandling (ECT, tidligere kalt elektrosjokk) i behandlingen. Disse gjør ifølge scientologene mer skade enn gavn, da de ikke tar hensyn til at mennesket er et åndelig vesen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg