Teosofisk samfunn, stiftet av H. P. Blavatsky, H. S. Olcott og W. Q. Judge i New York i 1875. Fire år senere ble senteret lagt til India, først til Benares, så til Bombay (nåv. Mumbai) og endelig til Adyar ved Madras (nåv. Chennai). Der har bevegelsen nå en høyskole, et stort bibliotek og eget trykkeri. Blant de senere lederne var Annie Besant. Den amerikanske grenen ble ledet av Judge, senere av Katherine Tingley (1847-1929), og det kom til et brudd mellom de to grenene ca.1895, etter Blavatskys død. Et senter i Pasadena, USA, representerer den delen av amerikansk teosofi som skilte lag med Theosophical Society - Adyar. Se også teosofi.

Blavatsky og Olcott fremhevet at de gjennom mange års samvær med buddhistiske munker i Himalaya hadde fått del i hemmelig visdom og veiledning fra Det store hvite brorskap bestående av mahatmaer (fra sanskrit; store sjeler), dvs. Jesus, Buddha og mange andre 'mestere' som har nådd et høyt utviklingstrinn, og som lever videre og veileder dem som er åpne for det. Blavasky hevdet f.eks. at mahatmaene hadde samarbeidet med henne om bøkene hun utgav.

Ved å kombinere hinduiske og buddhistiske forestillinger med nyplatonske, kristne, muslimske og andre, utviklet Teosofisk samfunn et unikt virkelighetssyn. Her er Gud grunnlaget i tilværelsen, han er upersonlig, men nærværende i alt som finnes, og den materielle verden er blitt til ved emanasjon. Mennesket er nødvendig for realiseringen av det mål som er satt for tilværelsen, nemlig en tilbakevenden til en tilstand av kosmisk, enhetlig bevissthet. Historien forstås i lys av dette store bildet. Den drives ifølge teosofien ikke f.o.f. fremover av materielle kefter, men av åndelige - representert ved de store religionsstifterne, filosofene og grunnleggerne av teosofien.

Et viktig poeng er at denne forståelsen ikke står i motsetning til moderne vitenskap. Religionene (og kulturene og menneskerasene) ses i lys av både Darwin og utviklingslæren, og av den tidens fremvoksende nye vitenskap religionshistorie. Både natur- og religionsvitenskap var på denne tiden problematiske for den kristne kirke. Teosofene forsto Egypt som sivilisasjonenes vugge, og egyptisk religion som alle religioners mor. Blavatsky hevder i sine bøker at det i oldtiden var god kontakt mellom Egypt og India, at Moses bragte egyptisk religion til Israel, der den ble videreutviklet, og at kristendommen med sin jødiske bakgrunn derfor må forstås som en variant av det samme.Hun forsøkte å skrelle bort ytre, formelle trekk ved religionene for å vise at de på et dypere plan handlet om det samme.

Slik verden uvikler seg mot åndelig fullkommenhet, utvikler hvert enkelt menneske seg også. Gjennom mange liv realiseres stadig nye, høyere (dvs. mer åndelige) nivåer, noe Blavatsky m.fl. systematiserte i en lære om: 'Det lavere firfoldige selv' består av 1) det fysiske legeme, 2) livsprinsippet, 3) astrallegemet, 4) senteret for begjær og lidenskap, mens 'det høyere selv' omfatter 5) tanke, intelligens, etc, 6) den åndelige sjel, 7) ånden. De færreste har fullt ut realisert eller etablert kontakt med sitt høyere selv. Modellen representerer på mange måter en syntese eller harmonisering  av vestlige mystiske forestillinger (eks. Livets tre - kabbala) og østlige tantriske (eks. chakra'ene), noe som synliggjøres i sanskritbenevnelser på de sju nivåene.

Begrepet teosofi indikerer søken etter visdom og kunnskap om Gud, i tråd med Teosofisk samfunns slagord: 'Ingen religion er høyere enn sannheten'. Dette i motsetning til  teologi, som ifølge teosofien ikke er utforskende, men forholder seg til vedtatte læresetninger og fastlåste forestillinger. Teosofien er esoterisk orientert, og hevder at teologien er eksoterisk orientert. Teosofien kan også karakteriseres som en helt spesiell blanding av vestlig utviklings- og fremskrittstro og en østlig forståelse av karma og samsara som tilværelsens grunnleggende forutsetninger.

Selv om Teosofisk samfunn relativt sett ikke er så stort i vår tid (i Norge er det færre enn 50 medlemmer), har teosofien vært svært innflytelsesrik. Syntesen mellom  østlig og vestlig religion forstått esoterisk, forsøket på å harmonisere vitenskap og religion, fokus på Det store hvite brorskap og menneskets sjudelte natur kan forstås som startpunkter for moderne okkultisme, som igjen ligger til grunn for dagens alternativbevegelse. Mange teosofiske forestillinger lever også videre innenfor antroposofien, som ble utvklet av Rudolf Steiner etter at han 1902-13 hadde ledet den tyske grenen av Teosofisk samfunn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.