Draktsølv, folkedraktsølv, bunadsølv, fellesbetegnelse for alle de smykker, spenner, knapper osv. av sølv eller annet metall som hører med til de ulike folkedraktplaggene, enten de er festet i plagget slik som knappene, eller er løse som søljer og skjorteringer. Det meste av draktsølvet er videreført i dagens bunadbruk, nå gjerne i sølv, også når forbildene var laget i andre metaller. Draktsølvet kan deles inn i fem hovedgrupper, alt etter hvilket plagg de har vært brukt i: 1. skjortesølv som søljer, halsknapper, skjorteringer og ermeknapper; 2. draktsølv som maljer og trøyespenner; 3. hengesmykker og belter; 4. spenner og 5. knapper.

Hva slags sølv og hvor mye som har vært brukt, har variert fra ett draktområde til et annet, samtidig som det har vært avhengig av sosial og sivil status og økonomiske forhold. Plasseringen av sølvet har fulgt mer eller mindre faste regler innen hvert enkelt draktområde. Samme type sølje, skjortering, spenne osv. kan ha vært brukt i mer enn ett draktområde, men plassering og hva slags draktsølv det for øvrig ble brukt sammen med, har variert. Draktsølvet har vært både til nytte og til pryd, det holdt drakten sammen, vernet mot onde makter og vitnet om velstand. Se også de enkelte draktsølvslag.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.