draktsølv

Draktsølv. Spenne fra Bygland, Aust-Agder. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Draktsølv av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

– I midten: Sølje fra Setesdal. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Draktsølv av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

– Til høyre: Halsknapp av ukjent opprinnelse. – Bilde, se også Norge (kultur) og sølje. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Draktsølv av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Draktsølv er en fellesbetegnelse for alle smykker, spenner, knapper, og lignende av sølv eller annet metall som hører med til de ulike folkedraktplaggene, enten de er festet i plagget slik som knappene, eller er løse som søljer og skjorteringer.

Det meste av draktsølvet er videreført i dagens bunadbruk, nå gjerne i sølv, også når forbildene var laget i andre metaller. Draktsølvet kan deles inn i fem hovedgrupper, alt etter hvilket plagg de har vært brukt i:

  1. Skjortesølv som søljer, halsknapper, skjorteringer og ermeknapper.
  2. Draktsølv som maljer og trøyespenner.
  3. Hengesmykker og belter.
  4. Spenner.
  5. Knapper.

Hva slags sølv og hvor mye som har vært brukt, har variert fra ett draktområde til et annet, samtidig som det har vært avhengig av sosial og sivil status og økonomiske forhold.

Plasseringen av sølvet har fulgt mer eller mindre faste regler innen hvert enkelt draktområde. Samme type sølje, skjortering eller spenne kan ha vært brukt i mer enn ett draktområde, men plassering og hva slags draktsølv det for øvrig ble brukt sammen med, har variert.

Draktsølvet har vært både til nytte og til pryd, det holdt drakten sammen, vernet mot onde makter og vitnet om velstand.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Fossberg, Jorunn: Draktsølv, 1991, isbn 82-00-07340-8, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg